å ta buss med barnevogn

[Anonym bruker]

Hvordan klarer dere der å komme seg ut til byen og slikt ? Har ikke lappen jeg, så på meg er det bare å ta buss. Etter at babyen kom ble jeg faktisk veldig begrenset sosialt, alt pga denne j... buss skrek:( har ingen psykiske lidelser eller angst eller slikt fra før, men det er bare så vanskelig å komme opp i bussen på egen hånd.. ikke alle bussene her i byen er tilpasset til vogn/rullestol osv, så man må be andre om hjelp.. og det er jeg ikke flink til. Liker ikke å er redd for å be andre om hjelp til å bære inn vogn.. skikkelig teit, vet det, dumme meg, men det er altså et problem.

Hvordan er det med andre her, de som ikke har lappen selv ? Klarer dere å komme seg rund på egen hånd, eller spør dere om hjelp på bussen uten å nøle ?

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Her er heldigvis alle bussene lave så det er lett å komme av og på. I byen går det også bra med de fleste fremkomstmidler, bortsett fra noen trikker så de unngår jeg så fremst det er mulig. Dersom jeg er nødt til å ta en sånn høy trikk ber jeg de som står i nærheten om hjelp, de er som regel hyggelige.

 

Når jeg kjører buss her vi bor pleier ofte folk å tilby seg å hjelpe enda det ikke er nødvendig.

 

Det er som regel ikke noe problem altså. Folk er så hyggelige og hjelpsomme:)

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke lappen, men her hvor jeg bor tar jeg tog. Da er det bare å trille inn vognen. Stellerom er det også. Forstår godt hva du mener ang. buss. Jeg er ikke redd for å be om hjelp, men vil liksom ikke være til bry heller. Det burde være en selvfølge for bussjåførene å hjelpe til, men de åpner bare opp døren og ser liksomt dumt på andre passasjerer. De få gangene jeg må ta buss passer jeg på at det ikke er i rushtiden. Er grusomt å presse inne en vogn.

Planen er å ta lappen snarest.

[nourateadni]

i begynnelsen vegret jeg mg for å ta buss, var liksom ikke ant til å spørre om hjelp;)

men nå er det egentlig ingen problem, her i byen trenger jeg ikke spørre om hjelp hele tia, de fleste som ser barnevogn skynter seg til meg og spør om jeg trenger hjelp.. og hvis jeg må spørre så får jeg hjelp.

heldigvis er bussene her ikke så vanskelige å komme inn i, men noen er gamle, trange og høye.

 

jeg tror man bare må bite det i seg, så går det bra:)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg kommer meg fint rundt med vogna både på buss,tog,trikk og bane.

De fleste hjelper til uten at jeg trenger og spørre ,men det skulle bare mangle syns jeg,det er jo vanlig folkeskikk og hjelpe mammaer med vogna.Takker alltid for hjelpen og smiler.M

Tren på og spørre foran speilet om morningen før du skal ut ,vet det høres dumt ut,men det funker :)Og kan trøste deg med at for hver gang du spør noen så blir det lettere og lettere:)

 

Jeg vet ikke om du vet dette men,de som jobber på bussen,toget og trikken er pliktige til og hjelpe deg:)

Lykke til...

[Anonym bruker]

Takk, tror jeg må nesten stå opp en dag fast bestemt at i dag skal vi ta buss og trille litt i byen..og så bare gjøre det. Kan jo ikke være så flau å be om hjelp, problemet er at jeg er vant til å være den som hjelper ( er sykepleier ), så føler meg litt rar på den andre side ( selv om det er jo bagatell med barnevogn )

At de som jobber i kollektiv trafikk er pliktige å hjelpe har jeg hørt fra mannen min, det stemmer nok, men har aldri sett noen å gjøre det. Opplevd faktisk en gang situasjon da jeg ( rett før fødselen ) og veninna ( 6 mnd på vei med nr 2) slet med å komme oss inn på en tøm buss.. sjåføren ventet hyggelig inntil vi kom oss opp og da kjørte han ,l uten å tenke mer.. men det betyr jo ikke at alle er slik overalt.

[Gjest]

Her er jeg ofte den første eller blandt de første som kommer på bussen og bussjåførene er elendige på å hjelpe til så jeg har utviklet en egen av og på bussen tekninkk som funger bra for meg.

Lei av å stå der og blomstre uten at noen kommer for å hjelpe eller løpe etter nærmeste gamle tante for hjelp.

Håpløst.

 

Men, det er helt greit egentlig. Man overvinner kjapt busskrekk dersom man vet man ikke behøver assistanse når man skal ut og reise.

 

Har også reist med Timesekspressen også, går helt fint det.

Der må jo vogna pakkes under bussen og barnet inn, men stort sett får man god hjelp av sjåføren.

[Gullfiskkammerat og Iselin]

Har tatt både tog og buss mye etter jeg fikk snuppa også. Her er bussene veldig lave, så det er lett å komme på uten hjelp.

Verre med toget, men da kommer stortsett konduktøren å hjelper..

Ellers ber jeg om hjelp om ingen tilbyr seg.. Synes folk her stortsett er veldig hjelpsomme...

 

Synes du bare skal manne deg opp å ta mot til deg å spørre, tror inge vil reagere på det.. Er bare en litten barriere du må over:-)

 

lykke til:-)

[Anonym bruker]

Har både lappen og bil jeg da, men tro det eller ei, jeg er ikke veldig glad i å kjøre, gjør det bare hvis jeg må...

 

Tar buss av og til, men det er egentlig bare hvis jeg har med meg flere av ungene for da blir det litt langt å gå. Ellers går jeg, ca 4 km hver vei, blir en grei tur det, passer på å gå når hun sover, også er hun våken f.eks inne på kjøpesenter. Men det er faktisk sjelden en må be om hjelp, somregel er det noen som tilbyr seg før du spør. Men skjønner godt hvordan du har det, er sånn selv. Handler ikke i de butikkene som har trapp og vanskelig dør så en trenger hjelp heller jeg, går i andre butikker isteden.. Men du må bare gjøre det, det går lettere for hver gang :-)