Idag fikk jeg vite at pappa har kreft...

[Håper_på_en_til=)]

Det gjør så vondt! Jeg er så familiekjær, og pappa er bare 54 år! Det er alt for tidlig å miste ham...!

Tykktarmskreft, oppdaget tidlig, hadde legen sagt, så man må jo bare prøve å være optimistisk.

 

Fins det noen med erfaring der ute?

[2+1=gøy*]

Huffda, jeg føler med deg.

 

For to år siden fik jeg akkurat samme beskjed, tykktarmskreft hos pappa. Han ble operert etter noen dager og det så veldig fint ut. Et år etter ( i april i år) oppdaget de litt kreft på leveren og han opererte bort det. Nå ser det ut til å gå helt fint.

 

Tykktarmskreft er faktisk en av de "beste" krefttypene man kan få mtp hvor mange prosent som blir friske igjen. I tillegg får faren din mye oppfølging og jevnlige kontroller etter operasjon, så det føles også veldig trygt.

 

Ønsker dere all mulig lykke til ! Dette går nok så bra så.

[preggy pop]

Ville bare si at jeg syntes det var veldig leit å høre!

 

 

[2.runner.up]

Faren til venninnen min fikk tykktarmskreft for 2 år siden og d ble oppdaget ganske tidlig. Han ble operert og har ikke hatt tilbakefall av kreft eller metastaser! Så d kan godt gå bra me pappaen din! Min far hadde for øvrig lymfekreft før jeg ble født..han va kjempe dårlig og gikk på cellegift. Så min mor og pappa fikk beskjed om at de ikke kunne få barn, men her sitter jeg med to småsøstre!

[Hvitkløver2020]

Bestefar hadde det samme og han ble helt fin igjen:)

Pappa har hatt 2 runder med cellegift og stråling på radiumhospitalet.

En type kreft i noen kuler på hver side av halsen.. han er nå 48 år og har hvert helt frisk i over ett år!!

 

Dette går nok bra skal du se, men vet hvordan det er å få den beskjeden!! Lykke til:)

[Anonym bruker]

kan jeg spørre hvorfor du legger det ut på ALLE forumene her? skravle, 1 tri osv?

 

hadde dette vært min far ville jeg kanskje bare delt det med de på samme tri eller noe... men ikke ALLE...

[venter nr2;)19,03,08]

Hei! ikke noe kjekt nei...men den typen kreft kan gå ganske bra! så snakk sammen og hør hva legene sier så blir ting lettere;) ikke noe trøst for deg dette,men eg har mistet både min far og mor...min mor fikk underlivskreft og far fikk kreft i magesekken seinere i leveren også i heile kroppen:( det var ei utroli tung tid for meg, han var syk i 4 år og ting gjikk så "fort".men det som er så rart og tenke på er det at livet går faktisk videre...begge døde som 58 åringer.koooser meg i dag med ein herlig mann og ein søt treåring som snart får ei søster og lever med ei god erfaring som er verdt og ta med seg i liver...masse lykke til til deg og dine,sender mine tanker=) håper dere får ei god jul sammen!

[Håper_på_en_til=)]

tusen takkfor alle fine tilbakemeldinger. Jeg kjenner at det positive gror i meg når jeg hører alle det har gått bra med! Dette skal vi også klare!

 

Svar til deg "anomyme" som lurer på hvorfor jeg la ut innlegget på flere forum; Nettopp derfor! Fordi jeg nå har fått MANGE flotte tilbakemeldinger, mange fler enn jeg hadde fått på bare et forum, og hver og en av de teller for meg!

[Hvitkløver2020]

BRA SVART!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! lykke til:)

 

"anonym": du har kansje ikke opplevd dette?? eller du er en person som ikke vil prate om det! Det hjelper faktisk mange å høre hva andre har erfart!!!!!!!!!!!!!!

[nordlyset med 1suprise + spire]

Mamma fikk kreft i tarmen for snart 5 år siden. (hun er 56år) Men den ble oppdaget veldig sent. Fordi historien kan virke litt skummel så vil jeg si med en gang at alt gikk bra......

Hun ble operert og alt så til å gå veldig bra. Men etter noen dager ble hun fryktelig dårlig ( grrr.er ennå litt sinna på Bærum sykhus) men det ble ikke tatt alvorlig så hun hadde vond i noen dage. Så oppdaget de plutselig at tarmen hade sprukket inni henne og klart allt av skit "flyt rund i kroppen der det ikke skulle være. Hun ble opperert og fikk utlagt tarm. Det vonde med dette er at hun ble så dårlig at hun ble lagt i resperator. Jeg husker ikke hvor lenge hun lå i den men tror det var i 2-3 uker. Skjønte på sykhuspersonellet at dette var veldig lenge og ikke så lovende.

Men mamma var sterk og kviknet til etterhvert:)

Desverre så tok det så lang tidfør kreften ble oppdaget at den hadde spredd seg til levren og lugene. Levren er operert og alt ennå bra der.

På lungene så kan de ikke opperere så hun venter på å komme på cellegift. Hun er såpass oppegående og frisk at hun vil bli værre med cellegift og itilleg så etter sist undersøkelse så hadde kreften i lungene godt ned:)

 

dette er et av "skrekkhistoriene". Det er så liten sannsynelighet for at dette skal skje men pappaen din.

men det som er så utruligt er at etter så mye galt som skjedde så hadde hun viljestyrke og et ønske om å leve at hun kom seg ut av respiratoren.

Deter tøft og vanskelig uansett å få en slik nyhet. Husk på å også ta vare på deg selv i denne perioden og ikke slit deg helt ut.

Lykke til og kjempe klem til deg.

[Anonym bruker]

syntes bare det er drøyt å legge ut og kreve sympati fra alle...

og dessuten legger du det ut samme dagen du får vite det... burde du ikke bearbeide dette med nærmeste familien og ikke skrive om det til alt og alle på nettet...?

[onsdag]

Hva er det med deg anonym?

 

Full skjerpings!! Alle reagerer forskjellig! Det er dessuten ofte veldig godt å høre fra andre som ikke er deg så nær i en vanskelig stund! Jeg ville også ha ønsket så mye informasjon som mulig så fort som mulig for å roe meg ned og ikke begrave meg i engstelse! Du opptrer svært ufølsomt! Kom deg over til en annen debatt hvis du ikke ønsket å lese om dette!

 

Ønsker deg og din far alt godt HI, kreftstatistikken i Norge er god!

[nordlyset med 1suprise + spire]

Anonym, 13:06.

hvorfor skulle hun det?

Hun er rett og slett heldig som har noen steder og hendvende seg til og får "pratet" med andre i hennes siruasjon. Det er ikke bare bare å prate med de nærmeste og for min del var det liten trøst i å prate med venner for de hadde ikke gjenomgått dette og har mindre erfaring til å klare å relatere seg til de følelsene man har.

Jeg skulle ønske jeg hadde kunnet vært i kontakt med noen som hadde erfaring fra det samme...

[OhMyGod!!!]

anonym: du må jo ikke være innpå denne diskusjonen om du synes den er kjip da

 

 

bestefaren til samboeren min har hatt kreft i tarmen, var før jeg traff han det da, men han har utlagt tarm i dag, og det lever han godt med, ingen problemer. de fleste får den lagt inn igjen, men gikk ikke hos han da.

 

søsteren min fikk ulcerøs colitt med kreft når hu var gravid, det er 7år siden nå, hun hadde og utlagt tarm i et år, men har fått den lagt inn igjen nå, det var ei tung tid, der støtte fra familien, og det å kunne snakke om det vanskelige var en viktig del. det gikk veldig bra med søs etter operasjonen og tarmen kom inn igjen, å nå er det ingen som skulle tro hu har hatt noe slikt.

 

men støtte og omsorg fra familien er absolutt noe av det viktigste du kan tilby i denne tiden, det gjør ting litt lettere på det mentale planet, og det er veldig forskjell det kan gjøre.

 

legene er så flinke med slikt nå for tiden, at det er slettes ikke sagt at du kommer til å miste pappan din ennå..

 

gi oss en oppdatering etterhvert da når dere vet mer?

 

*trøsteklem* vær sterk, men husk det er viktig at du tenker på deg selv og i denna tiden. utrolig hva det å slippe ut alt gjør med en selv:)