bella1984 Skrevet 3. desember 2007 #1 Skrevet 3. desember 2007 Har funnet ut etter laaaaang utredning og hormonkurer at mannen min er fullstendig steril..........enn å ha slitt i 3 år.....pp etter pp....til ingen nytte! Vi er helt knust----det har vært 3 beintøffe år og ingenting godt kom ut av det til slutt, slik vi hører om i andres solskinnshistorier. Vi er sååå lei oss: Sorgen over å aldri få oppleve å få et barn sammen er stor. Mange vi sikkert tenke at vi kan jo adoptere eller bruke donor- men så lett er det ikke. Min store drøm var å være gravid og føde min egen baby, og min manns drøm var å bli pappa til en egenlaget baby.........nå er de drømmene knust.......vi ønsker å adoptere, men det er ikke lett å bli godkjent og det tar lang tid...spesielt siden vi ikke er 25 år ennå.........alt føles håpløst!! Er vi heldige har vi kanskje vært så heldige å få adoptere et barn om 4-5 år.....men hvordan skal man holde ut å vente så lenge, når alt man ønsker seg er et barn nå!
nr2-imagen:) Skrevet 3. desember 2007 #2 Skrevet 3. desember 2007 Uff... så trist!! Det må være en forferdelig nyhet! Skjønner veldig godt dette med å ha sin "egen" baby.... Lykke til videre med de neste avgjørelsene.. Dere blir nok lykkelige med et barn til slutt skal du se! Uansett hvilke metoder man bruker.. Stor klem!
Andrebolleiovnen Skrevet 3. desember 2007 #3 Skrevet 3. desember 2007 Huff dette var triste nyheter. Men trøster litt med at de i disse dager er mange muligheter for å få en baby på annen måte om dere finner ut noe dere ønsker. Masse lykke til!!!
bella1984 Skrevet 3. desember 2007 Forfatter #4 Skrevet 3. desember 2007 Ja, hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med den beskjeden. Det er noe av det verste som kunne skjedd....for min største drøm er å bli mamma- og det har det alltid vært:( Ja, det skal vel ordne seg på en måte....vi går nok for donor etter hvert..men det er mye sorg som må bearbeides tror jeg. Takk for trøst Ann.
bella1984 Skrevet 3. desember 2007 Forfatter #5 Skrevet 3. desember 2007 Og full klaff med spire......gratulerer med spiren- så heldig du er da;)
elmaaani Skrevet 3. desember 2007 #6 Skrevet 3. desember 2007 Så trist jeg blir av å høre dette... har vært der selv og det er masse å bearb.. (Jeg svarte deg på ass. befr også) Det er kanskje litt vasnkelig med donor i Norge ettersom dere ennå ikke er 25 år.. vet ikke hva grensene er andre steder i verden....
Hønseføtter og gulerøtter Skrevet 3. desember 2007 #7 Skrevet 3. desember 2007 Uff, det var triste ord å lese! Håper det ordner seg for dere på den ene eller andre måten når dere har bearbeidet sorgen! Mange varme klemmer
Lillegull og spiren Skrevet 3. desember 2007 #8 Skrevet 3. desember 2007 huffffffffffffffff....så trist...forsår godt at dere er helt knust nå.. men jeg vil ikke at dere skal gi opp,for det finnes fatisk solskinnshistorier...og her kommer en.. jeg kjenner et par som hadde prøvd i noen år med å få barn..men ingen barn kom..så fikk de vite at mannen var steril,ikke sjangs for at det skulle gå..og de var helt knust,for de hadde ingen barn fra før.. men ikke lenge etter på ble de gravide...tross det triste nyheten om at han var steril,og at de bare kunne legge planene bort. så i dag har de en nydelig sønn på 5 år:)helt på egen hånd. husk at det produseres ny sæd hele tiden,så det skal bare en frisk til for å bli gravid...så det er håp. man må ALDRI gi opp...uansett hva legene sier...for det finnes håp og muligheter. ¤¤¤HUSK AT BAK OM SKYENE,ER HIMMELEN ALLTIS BLŤ¤¤ stor klem
bella1984 Skrevet 3. desember 2007 Forfatter #9 Skrevet 3. desember 2007 Takk jenter...dere er gode! Vi gir ikke opp nei- men det føles håpløst noen ganger ja.... kanskje vi kommer til å bruke donor når vi får bearbeidet litt.....og kanskje en dag vi adopterer..........og kanskje skjer det et mirakel- hvem vet! Men i dag føles det tungt........men håpet er da der ennå...
lillemy84 Skrevet 3. desember 2007 #10 Skrevet 3. desember 2007 Føler massa med deg.. Kan du si om det er noen grunn til at mannen din er steril?
bella1984 Skrevet 3. desember 2007 Forfatter #11 Skrevet 3. desember 2007 Det er en medfødt feil....muligens familiær da flere i familien har slitt. Men det er ikke godt å si egentlig...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå