Hvordan er det egentlig å være mamma? =)

[Gjest]

Mange usvarte spørsmål før lille snuppa kommer...

Hvordan er det å være mamma?

[Gjest]

Hvordan det er å være mamma? jo, nå skal jeg fortelle deg=)

det er for det første helt fantastisk. jeg hadde aldri i hele mitt liv trodd det gikk an å bli så glad i noen. jeg ville gjort hva som helst for datteren min, seriøst. Men det er selvfølgelig slitsomt og fortvilende til tider. ammingen gikk galt her, og det ble veldig mye nattevåk. Man blir fortvilet fordi man ikke vet hvorfor babyen gråter, og noen ganger har man bare lyst å sitte seg ned og grine. men etter en stund (her tok det en måned eller to) begynner alt å bli mye lettere. du blir kjent med babyen, og lærer deg hvorfor h*n gråter. du lærer deg babyens rutiner, og det er derfor mye lettere å vite når babyen kommer til å bli sulten eller trøtt- ergo mindre gråting.

Du kommer til å være verdens stolteste. du kommer til å stå på barselavdelingen og syns synd på de andre mødrene, som ikke har like pen baby som deg. du kommer til å ligge våken i timesvis og bare se på babyen din som sover. Du kommer til å være helt oppslukt i mammarollen, og bæsjebleier og barnevogner kommer plutselig til å bli utrolig interessant. Å være mamma er det aller beste som finnes. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg egentlig ikke livet mitt var noe særlig før jeg ble mamma. Nå har jeg liksom noe å leve for=)

[Gjest]

PS. du må ikke tro du er unormal hvis du opplever det på en annen måte dette e bare sånn jeg opplevde det!

[snurkle]

Morsomt

Hardt

Herlig

Skummelt

Rart

Godt

Naturlig

Vanskelig

Frustrerende

En tålmodighetsprøve

En kjærlighet større enn noe annet

Det beste i verden

 

[wirre;o)]

for min egendel tok det lang tid før jeg klarte å forstå at jeg var blitt mor. rart å kalle seg selv mamma..

og den overveldende, enorme og allmektige morsfølelsen mine venninner hadde snakket vet jeg ikke helt hvor er ennå. og hun er 10mnd. men den kjærligheten som har kommet til etterhvert er utrolig sterk.

det har vært, og er fortsatt, slitsomt og kjedelig, skummelt og vanskelig, asosialt og ensomt, men akk, så fantastisk alikevel. den første øyekontakten, det første smilet, lyden av pusten hennes, den lille hånden i din hånd, roen som har kommet over meg, harmonien..

uff, dette ble bare rot, men det første gang jeg har forsøkt å sette ord på det...

[Gjest]

Jeg synes ikke du virker unormal;-)

Tusen takk for mange nyttige ord, gleder meg noe helt enormt!

Jeg gleder meg på tross av krasj med barnefar og mange venninner som ikke forstår!;-)

 

[Gjest Nydelige christina]

Umulig og forklare før du har opplevd det selv...skal jeg si en ting så må det bli at den kjærligheten jeg føler for barnet mitt er større enn hele livet mitt...litt poetisk men slik føles det!!!:-)

[lille je]

signerer snurkle;)

[Loglady]

Følelseslivet ditt kommer aldri til å bli det samme igjen. Ever.