uff..ang forholdet...(LANGT)

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har vert på litt gyngende grunn...mange teite små krangler, jeg vil vere sammen med han mest mulig, men det virker som om han vil vere sammen med meg minst mulig...

sette heller pris på å få spille playstation eller se fotball og vere sammen med kompisser isteden for å vere sammen med meg.

 

Han er kjempeflink med babyen, gir mat, skifter på, bader og tar ansvar. men når babyen er lagt så er ikke proiriteten å vere sammen med meg, da vil han heller slappe av, og vere i fred.

 

Har nå og da prøvd å snakke med han, finne ut hva det er som gjør han ikke vil vere sammen med meg,

jeg har prøvd å foreslå at vi skal ta en weekend bare jeg og han og kose oss, eller at vi skal dra ut sammen, hva som hels for å få litt tid alene sammen...

Men for han hørest ikke dette kjekt ut, han vil heller sitte hjemme og slappe av. når jeg spørr om vi skal dra ut på byen sammen eller dra ut sammen med venner så får jeg som svar "bare dra du, helt i orden det"

-joda kjempe hyggelig at jeg får dra ut og at han skal sitte hjemme med babyen, men saken var jo at jeg ville finne på noe sammen med sambo.

 

babyen er 4 mnd nå, og vi bor trangt opp på mine foreldre for tiden.

har kjøpt hus som nå snart er innflyttings-klart.

har et håp om at ting ordner seg når vi får vere for oss selv og får føle på å vere en familie, bare oss tre.

men er samtidig litt skeptisk, han er ikke videre flink med husarbeid, lage middag er ukjent, vaske,rydde, vaske klær og tørke støv er vel fremed ord.

 

Det som plager meg mest er vel det at han ikke klarer å si at han elsker meg, jeg sier det ofte, men får bare tilbake "gla i deg også"

han sier han er kjempe gla i meg, han bare uttrykker ikke seg på samme måte som meg. men jeg er litt usikker på hva han mener.

For når jeg spør om han elsker meg så får jeg bare høre "jeg er gla i deg" og det samme sier han om jeg spør om han ikke elsker meg. Så han svarer aldri på spørsmålet :/

 

I natt lå vi i sengen og snakket da sa han at han var usikker på oss, og at han ikke viste om han ville vere kjæresten min lenger.

han mener han ikke har det så bra, og at vi bør tenke over forholdet.

Jeg synest dette var litt rart å komme med etter at vi har kjøpt hus.

Babyen var ikke helt planlagt, men vi tok jo et valg ved å beholde det da.

 

jeg er ikke ferdig med noen utdannelse og planen var å begynne på sykepleie til høsten, men det går bare med hjelp fra sambo. Vi har ordnet med 5 års avdragsfrihet sånn at vi med hans inntenkt og mitt stipend skal kunne klare å betale på lånet.

et annet spørsmål er om jeg kommer inn på skole her i nærområdet.

 

Jeg sa at vist han gikk fra meg så hadde jeg verken hus eller kjæreste som holdt meg her vi bor nå, så da flytter jeg heller til en annenplass der jeg vet jeg kommer inn på det jeg vil. så ta jeg med meg lille barnet og så får vi vel klare oss......

Men i følge han så er ikke det aktuelt...

Jeg kan ikke beholde huset for det er ikke sjangs i havet jeg kan det. Skole må jeg begynne på nå, kan ikke vente om jeg skal vere alene, vil bli ferdig fortest mulig så jeg får meg en skikkelig jobb.

Om vi holder sammen kan jeg altids ta litt ekstra jobbing og ta noen fag på vgs som privatist for å heve snittet...

 

nei han mener jeg skal bli her, eventuelt bo i kjelleren med mine foreldre så vi holder oss nær han, og så skal vi dele på omsorgen.

om jeg ikke kommer inn på skole så får jeg jo bare bli her å ta privatist fag da til jeg kommer inn på skolen her.

Men jeg mener at vist det ikke er noe som holder meg her, så behøver jeg ikke å bli her...

For å si det sånn om han forlater meg så kommer jeg til å føle at alt går i grus, og da vil jeg bare flytte for å starte et nytt liv et annet sted.

jeg vil ikke møte han ute på byen der han skal sjekke opp andre damer. vi bor på en liten plass så jeg hadde nok fått hørt om alle han hadde noe på gang med, og det er ikkje kjekt....

 

Nå håper og satser jeg på at vi ikke slår opp, men med en mann som mener at han ikke er lykkelig med meg og som sikkert ikke elsker meg. En som mener han har det bedre uten meg så hvet ikke jeg hva jeg skal håpe på...

 

uff jeg traver i sirkler.....hva skal jeg gjøre??

hva skal jeg si?

skulle ønske jeg kunne legge meg ned å grine,

eller stikke en plass for noen dager...

men når jeg bor i hus med mamma,pappa og bror min så er ikke det så lett....

vil ikke at hele familien skal vite om våres problem...

vertfal ikke før de er fakta...

 

uff ble langt dette....

 

[Gjest]

Ta kontakt med helsestasjonen og få dem til å anbefale dere steder dere kan få hjelp!

 

Lille gullet deres fortjener at dere legger en skikkelig innsats ned i å klare dette!

Ellers får du foreslå at han flytter dit du kommer inn på skole da... det er vel ikke verre for ham å flytte enn det er for deg å bli igjen. Det virker som han har funnet en veldig enkel løsning for seg selv. Pass på så han ikke får overkjøre deg helt! Sånn sett kan det være greit om du snakker med foreldrene dine ... så har du dem til å støtte deg uansett hvordan det går! Det er jo bare å be dem om ikke å nevne det for noen.

Det eneste som er nokså sikkert er at det blir mye lettere for dere å løse dette med prof. hjelp. Enten det blir hjelp til å holde sammen eller gå ifra hverandre!

 

Håper det ordner seg for dere!