Jeg trenger hjelp! Tvangstanker om mat og trening..

[Anonym bruker]

For det første: Jeg er overvektig og har spiseforstyrrelse..det i seg selv er et ensomt liv..alle spiseforstyrrede skal jo være anorektikere for å få hjelp..

 

Jeg har en tvangstanke på at jeg skal trene 4 timer kondisjon om dagen..trente på ergometersykkel på treningsstudio før, men det tok for mye tid så nå har jeg spinningsykkel hjemme..

 

Har nå trent to timer og er stokka stiv i beina og føler meg så jævlig..

Har jo to timer igjen!!

 

Føler meg som en svak feit kjerring og vet jeg kommer til å overspise boller, sjokolade og brød i dag fordi jeg føler meg som en dritt som ikke klarte 4 timer..

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette.. får hjelp hos psykologen og skal dit i dag, men ja, føler meg som en dritt akkurat nå..

 

Hvis noen har noen trøstens ord så tar jeg i mot, men dette er ikke et krangleinnlegg..

 

 

[Anonym bruker]

Ta deg en dajm tjukka, så går det sikkert over:-)

[Gjest]

Trening bør man ofte dele litt opp, og ikke 4 timer i strekk..... Evt. kan du drive med intervaller...... Så klarer du de 4 timene dine:)

 

Også lykke til hos psykologen - du renger nok litt hjelp ja...

[Anonym bruker]

Takk.. jeg har såpass selvinnsikt at jeg forstår at jeg er psyk..

Det hjelper bare ofte å skrive ut angsten..uansett om noen svarer eller ikke. Men takk for at du gjorde det..

 

Skal ta de to neste timene i kveld..

[Gjest]

Ja, du har vel fortstått det ettersom du går hos psykolog:-)

 

Treningsavhengighet kan mange ha og.... Det kan være slitsomt det og... Jeg lider av det samme på sett og vis - men jeg føler ikke at jeg må fråtse all mulig mat senere da... Sikkert i en mildere grad:)

 

Håper du får hjelp!

[Anonym bruker]

hva slags trening driver du med siklerotte? bare nysjerrig...

[Anonym bruker]

SVAR DA ROTTA!!! Faen ass...................................

 

HI

[Anonym bruker]

Du trener masse....! Jeg holdt også på sånn for en stund siden. Følte at jeg ikke fikk trent nok uansett. Ble alltid litt for lite, og/eller jeg spiste for mye. Vond sirkel å bryte. Blir frustrert fordi man får inn for mange kalorier, og ikke forbrenner nok. Også trøstespiser man og føler seg enda værre etterpå...

For meg sa kroppen stopp etterhvert. Hadde ikke nok overskudd. Og nå er jeg redd for å begynne å trene igjen. Klarer ikke en gang å komme meg ut og gå tur alene.... Vil egentlig bare ligge på sofaen og spise godteri. Men vet hvor jævlig jeg får det etterpå, så jeg holder meg i skinnet til en viss grad...

Kan tenke meg at det er ekstra vanskelig å være overvektig og ha spiseforstyrrelse. Er man undervektig så bruker man jo kroppen til å kommunisere med på en måte. Et stille skrik om hjelp. Ihvertfall ser jeg det på den måten. Men aller er jo forskjellige... Føler ofte at jeg motarbeider meg selv. Må ødelegge og gjøre ting som jeg vet gjør at jeg føler meg værre. Små filleting som gjør at jeg føler meg som en dritt. Men det er ikke så lett å hjelpe seg selv, hvis man føler seg null verdt. Føles som at jeg har fortjent å ha det sånn. Og at ting MÅ være sånn...

Dette var vel ikke akkurat noen trøstende ord... Men jeg håper at du har en flink psykolog som kan hjelpe deg å få det bedre etterhvert. Skulle ønske jeg hadde noen gode råd til deg. Men dette er vel sånne ting som man må finne ut av på egenhånd. Hjelper ikke hva andre sier, hvis man ikke klarer å ta det til seg. Jeg bestilte et hefte fra IKS en gang. ("Fri fra spiseforstyrrelsen", Edel Irene Bjørheim Aase). Første gangen jeg leste det, ga det meg ingenting. Bare masse bla bla bla... Veldig overfladisk og lite konkrete råd syntes jeg. Men nå i ettertid er det mye som treffer meg. Det er så enkelt, men likevel så sant. Og sånn tror jeg det er med det meste. Problemer er kanskje ikke så uoverkommelige, bare vi klarer å se de litt på avstand. Kanskje kan vi bare legge enkelte ting i fra oss, og gå videre.... : )

[Gjest]

Hehehh....

 

Dans:)