Hva syns dere? Ang skole og boproblematikk

[SusieQ]

Jeg har et problem. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men here goes...

 

Stedattra mi begynte for alvor å slite med karakterene før sommeren. Da var mor og far og pratet med lærere og fikk beskjed om at hun trengte et mere stabilt hjemmeliv. Dvs. bo hos den ene foreldren i uka og reise til den andre i helgene om hun vil det. Hun valgte etter mye om og men å bo hos mor. Nå har det gått et halvt år og karakterene hennes går rett i dass. Hun sier at hun har lyst til å flytte til oss (og må da skifte skole). Jeg syns at i utgangspunktet så må hun stå ved valget sitt og bo hos mor hvertfall til sommeren. Mor mener at hun skal bli boende hos henne de to siste årene av ungdomsskolen for så å velge selv hvor hun vil gå på videregående. Jeg er litt redd for at hvis hun får flytte nå så slipper hun å ta konsekvensene av valgene sine og når hun da sliter hos oss blir det lett å si at hun vil flytte tilbake til mor igjen. På den andre siden så får hun tydeligvis ikke den støtten og hjelpen hun trenger hos mor. Ser jo at etter at broren hennes flyttet hit så går karakterene hans fra drittkarakterer til 6ere (kan jo også ha noe med at han trives på den linja han tar). Og jeg er litt redd for at det blir altfor hardt for henne å ta igjen alt det tapte hvis vi venter for lenge...

 

Noen som har noen synspunkter og gjerne andre måter å se ting på? Trenger mange argumenter for og mot for nå vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre med dette.

[Hannemor]

For meg hørtes det ut som helt normal tenårings problematikk. Drittlei skolen, krangler kanskje med mamma og tror at det å flytte løser alt.

Prøv å grave litt i problemet. Kanskje mamma faktisk prøver å hjelpe men ikke får innpass. Ta en prat med moren, og se om dere sammen kan finne en løsning.

 

Jeg opplever det motsatte, her flyttet barna til far. Og skole og karakterer går rett i grøfta. Jeg får ikke lov å hjelpe, og det barna spør meg om, får de ikke av far. Bl.a tabell den eldste trang til tentamen.

Nå flytter den eldste hjem igjen, men var ikke hennes valg å flytte i utgangspunktet.

Jeg håper far tar de signalene han nå har fått på alvor, og passer på at barnet som er igjen får den hjelp, motivasjon og støtte han trenger. Før han begynner på ungdomskolen.

[-Hengebuksvinet-]

Kanskje hadde det beste vært å fortsette med 50/50, men heller ha lengre perioder på hvert sted. Ved at den ene parten bare får helger (annenhver?), blir jo fordelingen veldig skeiv. Og da hadde det kanskje vært like greit å ha onsdag til mandag samvær, annenhver uke? Sånn at begge hjemmene kunne være mer aktive hva angår oppfølging av barna, også i hverdagen.

 

Også det at barna er "skilte", kan ha en negativ effekt. Og den alderen er jo uansett en utfordring for mange foreldre, så kanskje har ikke problemene så mye med samværssituasjonen å gjøre.

[Travelmor]

Jeg synes det er viktig at jenta skal bli hørt om hvor hun vil bo. Det kan bli for lenge å bo hos mor til ungdomsskolen er over når jenta ønsker noe annet.

Ikke bare utstiktene for bedre karkaterer bør være avgjørende. Søsken er veldig forskjellige, fordi om storebror får 6ere er det ikke sikkert at hun oppnår så gode karakterer, selv med god hjelp. Hun må være villig til å yte noe selv også. Jeg synes det teller mer at hun får det stabilt rundt seg.

Samtidig bør hun ikke få lov til å "styre" på ved å flytte frem og tilbake. Har hun tatt ett valg, bør hun også bli værende hos dere til f.eks. til minimum videregående. Det kan jo også være en ide å la henne bo hos mor ut dette skoleåret..