Gå til innhold

Kveldens langlesing.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Må bare få det ut.... jeg forlot bf i sommer, og har bodd hos foreldrene mine siden da. Bf bor 23mil unna meg og barnet vårt på 1 år nå. grunnen til at jeg ikke orka mer med bf, var fordi han var så fælt opptatt av internett og porno, lasta ned bilder og filmer i ett sett... så oppbevarte han bilder av eksene sine i egne album, han mente jeg bare måtte godta at han hadde minner fra fortida si.... men her var det liksom snakk om eksene hans, som han satt og hadde heftige tungekyss med... urgh... jeg kjenner ingen som hadde godtatt sånt... i tillegg snakka han aldri sant når det gjalt økonomi.... han fantaserte og sto i... klarte aldri å si hvor mye verktøyet, f.eks, kosta, de gangene han kjøpte nytt.... det irriterte meg veldig!!! ihvertfall, etter jeg reiste (la bare igjen et brev til han om at jeg reiste og ikke kom igjen fordi jeg ikke klarte å leve med han sånn som han var mot meg) bestilte jeg mekling. Må bare få sagt det at han bf, han hadde kjørt meg ganske så langt ned psykisk, så jeg hadde ikke så masse energi og krefter på den tiden... han avbrøt meg for det meste, ville aldri diskutere seg selv, var kun meg han ville diskutere... ikke en eneste gang på 9mnd bada han henne, han stod aldri opp med henne på morra for å gi ho mat, han lå alltid å sov til langt på dag hvis han hadde fri. Så stort sett var jeg alene med jente ungen.... ikke kjente jeg mange der jeg bodde heller, så jeg satt for det meste inne i huset, gikk rundt og gjorde rent og lekte litt med lille jenta... jaja, anyway, under meklinga foreslo jeg først annenhver helg- samvær med bf, og da bf ble spurt, spytta han ut 50/50, uten nesten å tenke seg om... jeg satt der helt sjokka.... kjempa som bare det for å holde igjen tårene der jeg satt... så jeg smilte så fint jeg kunne for å få det hele overstått, så jeg kunne komme meg ut fra meklerkontoret... Etter meklinga hadde bf lillejenta 16 dager i strekk, uten at jeg var til stede, og da jeg fikk ho levert tilbake, kjente jeg ho nesten ikke igjen.... før kunne jeg bare legge ho ned i senga om kvelden og gå ut, så var det stilt, nå må jeg stå ved siden av senga hennes og se på henne helt til hun sovner, hvis ikke får ho panikk.... Men ihvertfall, så ble det jo involvert advokater i saken, fordi det ikke er bra med en slik samværs ordning, med tanke på barnets alder, og den lange avstanden mellom meg og bf. Etter de 16 dagene hos bf, har bf vært noen få ganger her jeg bor og hatt lillejenta noen få timer på dagtid. Så nå til onsdag skal dette opp i retten, så nå krysser jeg bare fingrene om at alt går bra, og at ikke bf får for mye samvær med ho, siden han har oppført seg som han har gjort, både mot meg og mot dattera vår....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvem i all verden bestemte at barnet skulle være i over 2 uker hos faren? Hvor lenge siden var det de hadde sett hverandre da?

 

Stakkars deg da! Lykke lykke til!! :o)

Skrevet

uff! men det blir vel ikke 50/50 med mindre dere begge er enige, så still deg på bakbeina og nekt om du kan. uff, fikk vondt av deg og jenta di no. håper du klarer å få til en mer normal samvær og ikke slikt tull!

lykke til på onsdag da.

Skrevet

Det ble bestemt under meklinga at bf skulle ha barnet i 2 uker med en gang, etter meklinga, så jeg måtte kjøre 23 mil alene i bilen min, mens jeg strigråt og tenkte på åssen jeg skulle klare meg i to uker uten barnet mitt.... Nei, jeg har snakka med helsesøster, psykolog, barnevernet, og en barnelege, ang den samværs ordningen, og alle sier at det ikke er bra for barnet og være borte i fra mora si i så lange perioder, når det er så lite. barnet er 14 mnd nå. og psykologen som skal være med under retten, sa at 50-50 kom aldri til og skje, pga den lange avstanden mellom meg og bf. psykologen mente at barnet i tillegg hadde tatt skade av det lange samværet med bf, siden jeg ikke var der... så jeg tror jeg har alt og vinne. det nærmeste samværet bf får ha med barnet etterhvert, er annenhver helg. men foreløpig blir det vel dag-vissitt her jeg bor. til pass for bf!!!!

Skrevet

Det ble vel ikke bestemt over hodet på deg? Du sa vel ja til det?! Hvorfor tenkte du ikke da mer på barnet ditt?!!! 16 dager borte fra deg uten å ha vært noe særlig med pappaen sin på 3 mnd er direkte uansvarlig av deg å gå med på!!! Skjønner bare ikke hvorfor du godtok dette!!

 

Virker heldigvis som om det blir bedre og mer stabilt for barnet nå!! Stakkars liten!!!

Skrevet

du kan trøste deg med to ting.

1 du er ikke alene i denne situasjonen, finnes mange andre som er i lik situasjon som deg.

2 retten dømmer aldri 50/50 de dømmer i så fall 49/51.

 

men hørses ut for meg som at du har en sterk sak.

Var i retten nå i september og det er ikken oe kult i det hele tatt, jeg var kjempe nervøs og kjempe redd. men jeg hadde et par tanker i hode.

1 jeg skulle ta han på løgnene.

2 han skulle ikke få knekke meg.

3 jeg hadde alt mitt på tørre

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...