Hvorfor "sette" igang fødsel??? Kan dere ikke bare vente?

[metteflette]

En brannfakkel helt sikkert, men hvorfor er dere så ivrige etter å få ting igang?

Babyen kommer når den kommer, slapp av og nyt de siste kveldene dere har med bare dere selv i tankene.

Hvis dere ikke er så fokusert på å få ting igang, så har jeg tro på at kroppen får slappet nok av til å komme igang selv.

 

Ikke slit dere ut og bli dårlige av alle slags mulige kjerringråd, dere ender bare opp slitne og får en en mer slitsom start med babyen.

 

Sitt ned, legg beina høyt og nyt det! Jeg kan love dere at ting blir forandret med en gang babyen er kommet!!

 

Jeg har termin selv med tredje mann neste uke, er kjempenysgjerrig og litt lei av å være gravid. Men jeg vet så altfor godt hvordan de neste ukene med baby kommer til å bli at jeg nyter å kunne lese en bok, drikke te og sitte bare for meg selv.

 

Men masse lykke til til dere alle sammen:)

[silje26*lykkelig mor til 2*]

venter nr 2 jeg, han skal taes med ks om 27 dager,fødte normalt sist men av div. grunner ks, da blir han tatt 9 dager før termin hvis ikke noe skjer før det,er oxo lei nå men vet hva du mener med å slappe av mens man kan,for de første ukene med å lage rutiner etc. er ganske tøffe,men vel verdt selvfølgelig slik jeg har skjønt det her inne så er det vel de som er gått over termin som skal settes igang?

[metteflette]

Det jeg mente var vel egentlig hvorfor så mange som ligger rett rundt termin, trenger kjerringråd for å sette ting igang, istedenfor å være tålmodige;)

[kokosyklus]

Har tenkt at når tiden er inne skal jeg forsøke å "sette i gang " fødselen selv...

 

Greia er bare at jeg savner å kunne bøye meg ned å hente ting på gulvet, savner kroppen min rett og slett. Savner å kunne være mobil.

Bare det å snu seg i sengen er ingen lett jobb. Allikevel er det 9 uker igjen til termin, så jeg bør ikke klage ennå. he he!

 

Forstår allikevel hva du mener, metteflette, det er kansje like greit å heller nyte de siste dagene man har før alt blir snudd på hodet...

 

 

 

[sydilla]

Å nyte de "siste dagene" høres fint ut det - hvis du er i posisjon til å nyte... Når det å være gravid er et eneste langt sykemeldingsprosjekt hvor den ene plage tar den andre og de siste 3 mnd er preget av kynnere som er til forveskling like rier og bekkenet skrangler høylytt... ja takk til kjerringråd. har heldigvis en fysio som setter nåler og som har tilbudt seg å sette modningsnåler litt før de vanligvis gjør det (men innen for rammen av hva som er forsvarlig for baby self...)

[Anonym bruker]

høres deilig ut å kunne nyte resten av tiden men,har man vært plaget me kynnere å andre smerter siden rundt uke 27 så begynner kroppen å bli rimelig sliten av bare den grunn å har man opplevd brudd i svangerskapet så hjelper ikke d heller så mye på....å i tillegg være alene me mange barn å mye våkenetter så er d ikke lett...da får man lyst til å bli ferdig,nytter ikke å lene seg tilbake å nyte di siste ukene eller dagene da for da er kroppen allerede ute av drift å¨en måte....kansje d er sånn for mange...i hvert fall er d slik for meg.....

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg.

 

Det er da voldsomt som enkelte går i gang med å fly i trapper, spise det ene og det andre, ha masse sex osv så fort terminen nærmer seg. Jeg skjønner så inderlig godt at man blir lei (jeg er det selv, og har gått på overtid ved tidligere fødsler- det var kjempeslitsomt), men jeg har null tro på at slike "gode" kjerringråd fungerer. Det er som du sier- babyen kommer når den er klar.

 

Og jeg måtte le da en venninne proklamerte at det var akupunktur som hadde satt i gang hennes fødsel... "Jeg gikk sju dager over tiden, og så prøvde jeg akupunktur, og jammen startet ikke riene neste morgen!"

 

Ja, for det kan jo umulig ha skjedd bare av seg selv, liksom, når du er en uke over termin... ;-)

 

Nei, vi får smøre oss med tålmodighet, jenter. Selv om de siste ukene og dagene er pyton!

[Anonym bruker]

nå har d seg slik at på noen så funker rett å slett kjerringrådene å på andre ikke...slik er d bare å di som ikke har tro på d nei d er jo helt greit d men,hva folk gjør er vel strengt tatt opp til dem å deres kropper??? jordmødre over hele landet anbefaler jo mange av disse kjerringrådene som mange prøver ut..å d sies jo at di fungerer visst babyen å kroppen er klar....fødsler blir jo satt i gang på sykehuser så hvorfor ikke prøve kjerringråd i steden for å bli satt på drypp å få en kansje mer smertefull fødsel enn nødvendig? nei stå på folkens å lykke til:)

[Rosalille og sjarmtrollene]

Da jeg gikk med nr 1 ble jeg satt igang 16 dager over tiden...hadde prøvd utallige kjerringråd uten hell. Endte med akutt ks. Hadde de ikke satt meg i gang hadde jeg sikkert gått med han enda....haha....

[Anonym bruker]

Hadde du spurt meg for 9 måneder siden, ville jeg absolutt vært enig med deg. Men etter et forferdelig svangerskap, inn og ut av sykehus og diverse andre ting (blir for mye og skrive her) er det nesten så jeg ber noen hoppe på magen min. Sitter bare og gråter vær kveld og ber om at frua skal komme snart, for værken kropp eller syke klarer mer. Så for dere med et "lett" svangerskap fungerer sikkert den holdingen kjempe fint, men for oss som har hatt mer eller mindre et helvete i 9 måneder så er kjerringråd og kinesiske tradisjoner det som får oss gjennom den siste tiden, om det virker eller ei!

[Teltpluggen]

Fordi det er to uker til termin, jeg har ikke sovet på sikkert 5 uker (Ja, jeg vet det sannsunligvis blir slik når hun kommer også..), jeg klør meg snart halvt i hjel og klarer derfor ikke å nyte noe som helst..

[Gjest]

jeg ble satt i gang med førstemann da jeg ikke hadde sovet NOE på 10 dager..Kan du tenke deg 10 dager uten søvn? Holdt på å fly på veggen..

[TinaP]

Tenk så deilig å kunne snu seg i sengen uten problemer.

Jeg gleder meg.

[metteflette]

Jeg skjønner at jeg har et greit svangerskap i forhold til mange, og jeg har STOR forståelse for at mange vil ha det igang. Men det er bare det at det er jo ikke så mange av disse rådene som EGENTLIG virker.

 

Jeg prøvde modningsakupunktur og sex forrige gang når jeg nådde termin, og når jeg ble strippet så kom hun 5 dager over termin. LANGE 5 dager, og jeg kommer til å gjøre det samme denne gangen skulle det skje.

 

Så all honnør til dere alle sammen for 9 fullgåtte eller snart fullgåtte måneder med problemer, dere er mer enn gode.

 

Men det var egentlig bare en generell undring over at det virker som veldig mange, med normale svangerskap ivrer etter å sette igang fra to uker før termin..

 

Men igjen LYKKE til alle sammen, alle vil jo føde tilslutt uansett:)

[Anonym bruker]

Jeg tror det er litt viktig å innstille seg psykisk på en mulig to uker over termin. Det er faktisk +/- to uker som er gjennomsnittet på når man føder.

 

Jeg er nå andregangsfødende og har innstilt meg denne gangen på at fødselen faktisk kan la vente på seg til to uker over. Sist prøvde jeg alt av kjerringråd, sex, tung og sterk mat, trapper, stripping og nåler. Ingenting satte igang fødselen. Dag 15 kom den lille prinsessa etter en tøff natt med drypp som var det som skulle til for at riene skulle komme.

 

Jeg var veldig sliten. Sov nesten ikke siste tiden. Bare ventet og ventet på at fødselen skulle sette igang. Kunne våkne midt på natten og være kjempeskuffa for at det ikke var satt igang denne natten heller. Ble liggende å tenke og gruble på hvordan jeg kunne få satt igang fødselen.

 

Jeg tror heller ikke at kjerringrådene funker. For de de har funka for, var kanskje tiden inne akkurat da og da skylder man på at det var akkurat det man gjorde i forkant som satte det hele igang. Det eneste som er bevist at har noe for seg er sex. Fordi prostaglandinen i sæden er med og gjør at man modner. Men da må du ligge minst en time med rompa på en pute og la det virke. Orgasme skal vel også ha noe for seg i og med at man får sammentrekninger som kan gi rier.

 

Sist var jeg også veldig oppsatt på at alt skulle bli så mye bedre når jeg fikk tilbake min egen kropp og ble kvitt "parasitten" inni meg. Men det ble ikke så veldig mye bedre. Magen ble byttet ut med ømme, sprengte pupper som lekket melk hele natten og dagen for den saks skyld. Mannen min og jeg fikk nesten ikke pratet med hverandre eller noe som helst, for der var hele tiden en som krevde oss. En som gråt hver kveld i timesvis i fem måneder og som våknet hver natt i 15-16 måneder. Som ikke ville sove i sengen sin på dagtid, men måtte trilles minst to timesturer hver dag.

 

Denne gangen tenker jeg at jo, svangerskapet er slitsomt, men jeg gruer meg til det første halve- til hele året når det er mye jobb og slit, så egentlig er det mer praktisk når ungen er inne i magen. Der får den ikke gjort så mye ut av seg.

 

Dette ble veldig langt. Men jeg ville bare henge meg på og gi min erfaring. Selv om det kanskje bare går inn ene øret og ut andre. Jeg var selv også veldig låst i min overbevisning sist om at det beste ville være å få ut ungen. Men om noen kan åpne seg litt og ta imot råd fra noen som har slitt de siste dagene og ukene fra et tidligere svangerskap: Prøv å ikke tenke så mye på at fødselen skal starte. Still deg inn på fjorten dager over og prøv å slappe av og samle krefter. Du kan komme til å trenge dem i en helt annen grad en du kan forestille deg...

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg har ikke hatt et lett svangerskap, har vært innom det meste av utrivelige ting. Men likevel, jeg vil la babyen komme når den selv har tenkt det. Joda, man bli sliten og lei, men jeg kommer absolutt ikke til å ta lakserolje, løpe trapper osv.

 

En ting jeg syns folk styrer mye (for mye?) med her inne er det med termin og overtid. Man låser seg helt fast på en dato, og når det ikke skjer noe da så blir man stressa og skuffa. Man sier at man er på "overtid" når man har gått f. eks 6 dager over termin. Det er man ikke! Det er etter å ha gått 14 dager over termin at man er på overtid.

 

Så jeg tenker at det kan være smart å ikke sette seg helt mentalt fast i "den hellige datoen", men heller ta det litt som det kommer. Det er jo en helt unik biologisk kabal som skal gå opp - og babyen kommer når den er klar.

 

Jeg har termin 16. januar, og svarer når folk spør at jeg venter "i januar en gang" - for uansett når i januar jeg føder så vil det være 100% normalt.