Jeg gir totalt opp!!!

[Gjest]

Som mange vet så har jeg og mora mi et veldig rart forhold. Vi går ikke sammen i det hele tatt omtrent. Jeg får stadig høre hvor udugelig jeg er, og at jeg "aldri kan gjøre det hun sier jeg skal gjøre"... men er jo akkurat det jeg gjør. Jeg går på tå hev rundt henne, og er redd for å gjøre den minste feil i nærheten av henne. For da vet jeg at hun bare fnyser og ler av meg, sukker og bærer seg over hvor dum jeg er. Og forsvarer jeg meg så gjør det bare vondt verre, da går det ikke ann å være i hus med henne. Er episoder der hun har klepet og lugget meg, men det er lenge siden sist. Jeg blir som en liten drittunge i nærheten av henne. Føler meg som et null. HUn skal kommentere og bestemme alt.

 

Og hva hun ble sint for idag? JO, det var at jeg hadde fått gardiner av svigermor. "Hadde ikke jeg fine nok gardiner da", måtte hun kreste ut av seg... Hva, jeg hadde ikke hørt noe om at mamma ville gi meg noen gardiner... Hadde ikke sagt nei takk til det jeg om det var så viktig for henne.

 

"Ingenting jeg gjør er bra nok for deg, udugelige jente", sier hun... og blir pottesur, og vil ikke svare meg på meldinger eller noen ting. Går bare rundt å freser. Og gjør narr av meg. Lager en stor sak ut av ingenting. Greit nok, hun kan få ha sine dårlige dager, men det trenger ikke gå utover meg. Er jo noe nytt hun blir sur for hver dag. Og får meg til å ha dårlig samvittighet KONSTANT!!!

 

Dette vippet meg helt av pinnen, og jeg har grått siden. Bare for en slik liten filleting igrunn. Uff, jeg orker ikke mer. Hadde jeg bare turt å si henne imot, men da bryter helvete løs rett og slett. Det verste er jo at jeg merker at jeg blir mer og mer lik henne. Like snurt, og har kort lunte om noe går galt... og må ha noen andre å skylde på liksom. Jeg vil ikke være en slik mor for mine barn. Er så sliten jeg! Må bare få ut litt grums. Beklager maset mitt!

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Uff, ja har sett tidligere at dere har slitt litt... Men hadde det vært noe å trekke deg litt unna henne? Ikke ha SÅ mye kontakt med henne, prate SÅ mye med henne etc.

Si det du mener (selv om jeg vet det er vanskelig) og stå for det, la ho få gå å surmule og ikke prat med henne når ho er i slikt humør..

 

Siden du merker at du blir lik, så er det nok best du trekker deg litt unna så blir man ikke så påvirket.. Man blir jo det uansett om man vil eller ikke..

 

Har hjulpet meg i forhold til min mor. Har ikke vært så ille som du har det men...

 

Håper det går bra for deg, og masse lykke til...

[vi blir 5, 25 sept :) <3]

jeg og mamma har det slik vi og...samboeren sier att jeg snart begynne å bestemme selv..mamma glefser i hytt og pine om att jeg ikke gjør en bra nok jobb for datteren på 5år og att jeg ikke kler henne rett...kjente meg veldig igjen i det du sa,,,men hva skal man gjre...vet ikke...

[Gjest]

Vi bor 1 km unna hverandre, og jeg er så tett knytta til småbrødrene mine, så jeg klarer ikke å holde meg så lenge unna. Er det som er så vondt. Og da får jeg den dårlige samvittigheten igjen da. Henger over meg hele tiden. Og gjett om hun passer på å la meg få vite hvor slem jeg er som ikke passer brødrene mine. "De blir jo så glade for å se meg en sjelden gang jeg er hjemme"... hallo - jeg er jo hjemme mange ganger i uka... ååå, jeg er så lei nå. SÅ dødssliten rett og slett. Mister all selvtilitt og godt humør...

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Hvor gamle er brødrene dine da? Du kunne jo hentet dem eller de kommet til deg! Synes mammaen din er utrolig..... Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det en gang, men har veldig vondt av deg...

[Micha..]

Huff, jeg vet hvordan du har det, men jeg har det sånn med min far og min søster.. de blander seg i alt og kjefter og klager. Har sagt ifra noen ganger, og det har blitt litt bedre men nå når jeg er gravid går det ikke an å si ifra...da får jeg bare slengt etter meg at jeg er hormonell..så jeg har kommet til det punktet å at jeg bare omgås med dem når det er flere tilstede, da oppfører de seg litt bedre!!! ..

[fullrulleihuset]

Jeg vil anbefale deg å gå i terapi. Det er ofte veldig effektivt og givende. Tror du kunne fått god hjelp til å takle din mors vanskelige oppførsel. Det er ingen god følelse å kjenne igjen sine foreldres dårlige sider hos seg selv, spesielt ikke når man skal oppdra sine egne barn.

[mamiladi]

Uff jeg får skikkelig vondt av deg... Husk at det er moren din det er noe feil med og ikke deg! Oppførselen hennes sier noe om henne og ikke deg! At hun kan ha samvittighet til å trykke ned barnet sitt på den måten..

 

Jeg råder deg til å skape mer avstand mellom dere! Hun suger jo livskrafta ut av deg. Det er jo å regne for verbal mishandling! Mobbing rett og slett! Og at det er moren din som mobber deg er ufattelig trist!

 

Nei ikke ta kontakt eller send meldinger for å unnskylde deg. For det trenger du ikke! Og så er det lurt å gjøre som hun over her nevnte, ta med noen når du skal besøke brødrene dine. Innerst inne må hun vite at hun oppfører seg som en tyrann, og ikke mor! Lykke til!

[mine små alver...]

Føler virkelig med deg.Min mor er også sånn....kan ikke si et eneste fint ord til meg.Bare syter og klager!!

 

jeg har gitt klar beskjed til typen min at hvis jeg noen gang blir som mamma så må han gi meg en kule i panna!!!

 

Aldri om jeg skal gjøre annet enn å støtte mine vakre barn.

[mamma til 2 små:=)]

Hvis jeg var deg og ikke klarte å snakke ansikt til ansikt så hadde jeg skrevet et brev!

Skriv at du føler deg lite elsket og lite verdsatt!

Si det du trenger å si!!!!

 

Uansett om du føler at hun vil le av deg og brevet så skal du vite at hun innerst inne vil kjenne på samvittigheten sin hvis hun har et hjerte!

Hvis hun er trangsynt og lite følsom mor så tror jeg at det vil treffe henne en plass uansett!

 

Du kan jo ikke tillate at noen som helst behandler deg sånn!

Det er jo helt sykt!

Din mor har komt inn i en ond sirkel

Dine brødere kan komme til deg

 

Du må ta deg sammen og stå i mot dette kvinne menniske.Tror ikke at forholdet vil forandere seg hvis du lar henne drive på som hun vil.Det kan umulig vær godt for din mor heller.

Noen må være helten her og det blir nok deg hvis du vil endre forholdet deres

 

Hilsen dr phil:=)

 

Lykke til kjære deg!Ha litt selvrespekt

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Huff... Vet ikke hva jeg skal si... Gir deg en god KLEM:-)

Kjenner meg veldig igjenn i det du sier om at det er vanskelig for deg å holde seg unne pga småbrødrene dine.....