6 mnd. og livredd for farfaren sin!

[Mamma&LilleKrølle]

Ja hun skriker og skriker og skriker..

Nå har det seg slik da at hun ser han sjeden, men hun gråter heele tiden når han er i nærheten. Og farfaren blir jo så lei seg;)

Var på besøk igår og da gråt hun nesten hele tiden de 2 timene vi var der. Smiler og ler når hun ser oss, men tvert hun ser farfaren så kommer surleppa og tårene kommer. De vil så gjerne at hun skal ligge over, men lar de ikke få ha henne over natta før jeg vet at hun er trygg på de. Klarer jo ikke å slappe av jeg om de skal ha henne og jeg er redd hun bare skal gråte.

Hun har grått hver gang hu har sett han siden hun var 3 mnd ca..

Han vil jo så gjerne at hun skal like han, så han prøver å bære da, hjelper jo ikke hva jeg sier..og hun griner til hun hikster etter pusten. Skikkelig redd med andre ord!

 

Jeg sa igår at de gjerne kunne komme oftere på besøk..slik at hun kan bli bedre kjent med de. Og de kom sannelig idag. Jeg tenker at jenta er nok litt tryggere i sitt eget kjente hjem, men hun var like redd her også. Gråt og gråt!

Hun gråter jo ikke for noen andre, kun han..

 

Flere som opplever dette?

[Gjest]

*dytter* på denne for deg.

 

[Anonym bruker]

Ja, vi opplever dette litt. Lillegutt skriker aldri så høyt som når han er hos besteforeldrene.

Men vi har funnet ut hvorfor nå: det er fordi besteforeldrene er så oppgiret når vi kommer dit med han. De skal løfte og bysse og snakke og synge og flire og ta bilder i ett kjør, og det er tydeligvis kjempestressende for lillegutt. Spesielt bestefaren, han synger rare barnesanger helt opp i ansiktet til gutten uansett om han skriker, holder på å sovne, osv.

Veldig uvant og stressende for babyen, når han er vant til relativt rolige foreldre!

 

Så vi må ta en prat med dem og si på en fin måte at de må roe seg ned.

 

Nå vet ikke jeg om det er dette som er problemet hos dere, men det er ihvertfall vår erfaring.