er veldig glad i han, men klarer ikke bo sammen med han

[vesletrollet]

samboeren min er verdens snilleste, men jeg klarer ikke bo sammen med han.

 

han har en jobb som fører til at han er mye borte, 13 timers arbeidsdag, stort sett natt. dette synes ikke jeg passer overens med familie og barn. og han er ikke interessert i å bytte jobb. all tid han er hjemme går med til å forberede seg til å dra på jobb. kan aldri planlegge noe, og gjør aldri noe sammen.

 

husarbeid gjør han ikke, det er en selvfølge at jeg gjør alt. støvsuger og klut er fremmedord for han. maten lager seg selv og klærne dukker på mystisk vis nyvaskede opp i skapet.

 

ikke vil han ha et sosialt liv utenom jobben, ligger stort sett på sofaen og ser på tv de gangene han er hjemme. og drar jeg bort ser ikke huset ut når jeg kommer igjen og han er smågrinete og sur

 

mat og spiserutiner er vi også uenige om. for han kan ei kjekspakke være frokost når han står opp godt utpå dagen. kjøleskapet skal være fyllt med brus til en hver tid og godterier skal være i hus bestandig.

 

ingenting ska gjøres til daglig, alt skal gå på skippertak. og alt skal gå etter hans premisser.

 

jeg har ikke lyst til at datteren vår skal vokse opp i dette kaoset. har selvfølgelig pratet med han om dette, men han synes vi har det perfekt om det er. har mest lyst til å pakke sakene mine og ta med vesla og flytte. orker ikke mer av dette. jeg vil og ha et liv. trives ikke i det hele tatt sånn som det er nå.

 

hva hadde dere gjort??

[Desemberprins kom 20des :)]

da hadde jeg dratt til foredrene mine hvis jeg var deg.Bodd der 1 mnd eller så,slik at han kan få se hvor godt han har det med alt du gjør for han.Da får dere og begge tid til å tenke på hva dere egentlig vil med forholdet

[vesletrollet]

reiset til mamma og pappa forrige fredag og kom tilbake på torsdag. da var alt bra på fredag og det samme gamle resten av helga. dvs prater nesten ikke sammen, sitter bare i hver vår ende av sofaen og sturer...

 

er så lei av dette....

[Trulte76]

bestil en time på familievernskontoret da? se om dere får ordne opp i forholdet deres..vet om der forhold har blitt bedre etter å ha hatt noen timer der..verdt et forsøk kanskje?

[trillemamma]

Jeg hadde gått.

 

Når han ikke tar hintet etter at du har reist bort i protest er han tydeligvis ikke voksen nok for et familieliv.

[vesletrollet]

for et par uker siden fikk han nærmest et ultimatum av meg: enten mer hjemme og hjelper til mer eller så pakker jeg sakene mine...

han virket ikke så veldig ivrig på å endre på noe.

 

vurderer å dra til foreldrene mine igjen...

[Nit@™]

Tror jeg hadde gått til streik. Laget mat til meg og barnet, ikke vasket klærne hans, alt rotet han stelte til med hadde jeg i mest mulig grad bare puttet i en boks.

Når han spurte etter mat hadde jeg sagt at det er i skapet, du får lage selv, når han spurte etter klær hadde jeg bare sagt at om du har vasket det, hengt det opp, lagt det sammen å puttet det i skapet er det der, om ikke så ligger det i skittentøyet gitt....

Skal du berge det må du sette hardt mot hardt, eller reise fra han

[vesletrollet]

kanskje det er det som skal til. men så jo hvordan det så ut da jeg hadde vært borte noen dager så jeg tviler på at han reagerer på det. rene klær er liksom ikke så farlig. samme t-skjorte tre fire dager er helt vanlig......

[Gjest]

Min jobber også masse, stor sett 13 timersskift hver natt.

Men her går hjula rundt ved at han sover når jeg er på skolen, henter så meg når jeg er ferdig, vi handler og henter vesla. Felles middag, legger henne sammen og så har vi halvannen time han og jeg.

Jeg kan jo ikke klage på at hverken at han jobber eller nåe han jobber. Han elsker jobben sin, men meg mer.

Jeg elsker han mest men sier jo ikke akkurat neitakk til inntekten han sitter med heller. Den krever riktignok sitt også av meg.

 

At fyren din i tillegg til det er en lat slabbedask er noe annet, og det må han jo bare skjønne. Kanskje vise ham denne tråden?

[Lille nuffe]

På hvilken måte er han verdens snilleste sa du...?

[silhah og emilie]

det høres ut som meg det der..eller sambo da..

vi flytter ifra hverandre nå for å si det slik

[ApriIbaby]

Verdens snilleste?

hm,,,ikke slik jeg definerer snill

[vesletrollet]

snill og snill.....

er til tider veldig koselig (når alt går som han vil), er og til tider veldig morsom (når han er i humør)... men absulutt alt avhenger av humøret hans og hvordan jobben har gått

[FrøkenSprøken]

Men før eller siden må han jo oppdage at klærne ikke kan brukes?

Spørsmålet blir vel heller om du klarer å la det gå så langt?

[vesletrollet]

jeg klarer rett og slett ikke å la det gå så langt. må ha sånn cirka orden rundt meg. er ikke blåst og langt fra støvfritt, men jeg veit hva rotet mitt er og hvor gammelt det er....og han driter i hvordan det ser ut rundt han.

 

klarer liksom ikke å slippe tanken på at både jeg og vesla har det bedre alene. mer ro og struktur. eks. stå opp til en fast tid hver dag, morgenrutiner, barnehage/jobb, hentes til fast tid, middag osv...sånn er det umulig å få det med han i hus. sånne ting betyr ikke noe for han

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Uff, kjenner til problemene dine.. Sitter i det slik selv også.. Så "avtalen" nå er at han har til over jul på å forbedre seg hvis ikke går vi fra hverandre.. Ting er tungt når man er alene, men tyngre når man er alene i et forhold!!! det ser ikke så lyst ut her ennå (har prøvd siden oktober) men håper på at ting skal bli bedre...

[vesletrollet]

får håpe det ordner seg for dere. men hvis det ikke gjør det er det sikkert bedre å være alene.

 

jeg ønsker bare det beste for vesla, og hun er ikke tjent med foreldre som ikke kommer overens

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Håper jeg også! Vil jo selvfølgelig at barna skal ha en mor og en far som bor sammen, som er glad i hverandre og har det bra sammen.. Men slik vi har det nå så er ikke det så bra for barna å vokse opp slik.. Blir mye irritasjon og småkrangling over bagateller.. Da er det bedre om foreldrene bor fra hverandre, men klarer å være venner og prate sammen...

 

Kanskje du burde være lenger borte fra han! Vær hos foreldrene dine i 14 dager for eksempel! Og når du gir han ultimatum så hold deg til det. Jeg har kommet med "tomme trusler" flere ganger. Men så dro jeg til familierådgivningskontoret og da begynte han å skjønne at jeg mente alvor. Han ville ikke være med dit, men ble enig med rådgiveren at vi akulle sette opp et tidsrom og hvis det ikke hjalp så måtte jeg gå fra han også, ikke fortsette...

Vi venter vårt 2 barn like før jul..

 

Kontakt kirkens familievernskontor i din kommune og spør om å få en time (er gratis).. Hjelper å bare prate ut med noen som ikke kjenner deg...

[vesletrollet]

veit helt ærlig ikke om jeg er særlig motivert for å ha han i hus. han viser jo ingen interesse for noe som helst, virker ikke som om noe, bortsett fra tv`n og jobben er interessant

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Skjønner det veldig godt... Da ville jeg bare sagt til han at du tror han burde finne et nytt sted og bo! At du ikke klarer det mer og du er redd det vil gå utover jenta deres.

Nå vet ikke jeg hvem av dere som eier eller leier der dere bor, men hvis han ikke gidder så får du pakke sakene og dra sammen med tulla deres.. Kanskje ting går opp for han når han ser at du flytter og ikke bare blir borte litt...

 

 

 

 

[vesletrollet]

tror rett og slett ikke jeg klarer mer! ser egentlig bare fordeler med å flytte ut. blr jo egentlig ikke noe tap, man kan jo ikke leve for en god dag blant hundre dårlige....dessuten tror jeg at jeg kan gi snuppa bedre omgivelser alene enn sammen med han, som jeg jo ikke klarer å bli enig med. har prøvd å leve etter hans premisser nå i over ett år, men det passer meg ikke.

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Da synes jeg du skal flytte ut!!!! Tenk på deg selv og snuppa!!!!!

[vesletrollet]

er det som frister mest, men synes dette virker så egoistisk. vil jo ikke "ta fra han" lillejenta si....

men det ser ut til at det er den beste løsningen

[Sivalur]

Høres ikke ut som han bryr seg så mye om lillejenta si heller, da hvis han alltid bare enten jobber eller ser på tv...

[Gjest]

Man skal ikke leve sammen bare fordi det virker rett. Du må tenke på deg selv også Som du sier selv- å kjempe for 1 fin dag blant 100 dager er ikke rett!! Gjør det du vet er bra for deg selv, og det er tydeligvis å flytte. Dessuten kan dere begge være gode foreldre for jenta deres selvom dere ikke bor sammen. Et barn har det ikke bra sammen med foreldre som ikke har det bra!

Lykke til;)