Hvordan vite om man er klar? litt langt, men setter pris på svar..

[Ceccan**]

Jeg tenker mye på at jeg har lyst på en liten nå.. lysten blir bare sterkere og sterkere.. spesielt siden neste alle venninne mine har fått barn de 2-3 siste årene..eller har to grupper venninner.. de som ikke kommer til å få før de er godt over 30, og de som alle har fått nå...

Er vel egentlig mest med de som har fått barn...

 

Selv er jeg straks 25 år, samboeren min gjennom 4 år er 26 år gammel. Jeg er akkurat ferdig med utdannelsen min, og begynt i ny fast jobb (som jeg forøvrig ikke trives i).. samboeren min har akkurat begynt på sin utdannelse..

 

Ofte tenker jeg at jeg har lyst til å begynne å prøve nå, men så blir jeg grepet av panikk.. Er jeg egentlig klar? Vet jeg hva det innebærer? Har vi økonomi til det her? Er jeg klar for å gi slipp på friheten? Hva med jobben min? Er jeg klar til å bli "voksen"? Nå kan jeg liksom fremdeles være litt "ung og dum".. Fremdeles være egoistisk og trengende hvis dere skjønner?

Er det normal å tenke sånn?

 

Jeg merker at jeg har veldig lyst på barn.. og det hadde vært utrolig koselig om mitt barn hadde vært ca. jevnaldrende med mine venninner.. selvom jeg av og til blir litt skremt av tanken på å fortelle min andre venninnegjeng at jeg skal ha barn..der blir jeg nemlig først.. de har ingen tanker om barn i det hele tatt enda.

 

Huff, hvordan vet en om en er klar? Min mamma har sagt til meg; " Sånn jeg kjenner deg, er nok ikke du klar for noe barn før du hvertfall er 30...." Og det har vært når vi bare har pratet generelt om barn, jeg har aldri nevnt for henne at jeg tenker mye på at jeg har lyst på å bli gravid..

Det hun sier sitter også ganske fast i hodet mitt, ettersom hun kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv....

 

En av mine nærmeste venninner har termin om en uke.. Det ene øyeblikket kunne jeg ønske det var meg, i det andre blir jeg livredd ved tanken....

 

Vel.. vet ikke om hvor jeg vil med innlegget.. kanskje høre hvordan andre fant ut at de faktisk vare klare for barn, og at det ikke bare var en tanke de lekte med.. om det jeg tenker er normalt? eller om det tyder på at jeg ikke er klar ennå?

 

Huff.. men kjenner inni meg at jeg begynner å få lyst på min egen familie.. spesielt nå som jula kommer...

[tigergutt<3]

Hvis du blir redd med tanken på å få barn så tror jeg nok at du skal drøye det litt til. Hvis du ikke føler at du er klar til å gi slipp på alt det du selv synes er morro så bruk tiden fremover til å leve livet.

 

Jeg var selv 27 da jeg fikk min datter og har ikke angret en dag. Vi hadde prøvd i ca 2 år. Begge var i fast jobb og vi hadde det trygt og stabilt rundt oss.

 

Jeg har selv hatt lyst på barn i mange mange år før jeg fikk. Har flere venninner som har barn som er mye eldre enn min jente og det er klart det påvirker oss. Men det er mye med barn vi ikke vet før vi er der selv. Jeg var klar til å ofre det meste for å få et barn. Sier ikke at det blir slik, men det vet man ikke før senere.

 

Hvis din samboer nå skal studere i mange år så vil jo det også merkes økonomisk, så kanskje du skulle finne en jobb du trives i og som du vet at du vil tilbake til etter eventulle barn.