Stinkerbelle

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg bare lurer, og må ta det i et eget innlegg, siden det egentlig handler om noe helt annet enn det opprinnelige innlegget.

 

Greit nok at du ikke har noe forhold til et barn i magen før magen vises og du kjenner bevegelser. Men derfra til å mene at det er feil av noen å behøve en sykemelding av psykiske årsaker? Da mener du tydeligvis at det er greit å være lei seg, men egentlig burde man bare tåle det siden det er jo så vanlig. Og å ikke orke å gå på jobb er patetisk. Voldsomt empatisk, må jeg si.

 

Og dessuten, alle nygravide leser ikke hver dag på bim/dib, så folk vet faktisk ikke hvor vanlig det. Kanskje fordi vi som har opplevd det synes det er såpass vanskelig at vi ikke slenger rundt oss med det?

 

Og så veldig vanlig er det vel egentlig ikke heller. Selv om en av fire befruktninger ender i en spontanabort, er mange av dem før man engang vet at man er gravid. Dessuten er det en del som står for mye av statistikken ved at de har opplevd det en masse ganger.

 

Uten å ta stilling til hvorvidt man burde bli sykemeldt når kjæledyret dør, mener jeg det er en utrolig mye større hendelse i et liv å miste et barn enn å miste et dyr. Og selv om du kanskje ikke mener det er et barn før du veier 100 kg (jada, usaklig, vet det) mener mange av oss andre noe annet.

 

Det er forskjell på jobber også. Greit nok å sitte på en kontor å tute. Men hvordan tror du en ungdomsskoleklasse hadde reagert overfor en lærer som plutselig begynner å grine i timen, fordi hun har spontanabortert? Men det skal man kanskje bare takle?

 

Eller best av alt: Bare la være å grine, for det er jo ingenting å grine for!

 

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg dytter litt, jeg, siden jeg faktisk lurer på om du har noe svar til meg.

[(S)TinkerBelle <3]

.. men herregud.. poenget mitt er jo nettopp at folk takler sorg helt forskjellig..og jeg hadde ikke tutet over noen spontanabort eller hatt begravelse for et abortert foster så lenge det ikke var over de ukene der de kan leve utenfor mors mage...

 

derimot har jeg stortutet over sorgen av å miste en hund.. men ikke et foster som viste seg å ikke være levedyktig. jeg blåser da vel for fanken i hva du og dine gjør med sorgen deres..jeg synes bare det er rart. Og som en annen dame sa der inne så hadde hun tatt 2 dager fordi det gjorde vondt og ikke en uke fordi hun trengte det psykisk. folk reagerer forskjellig. deal with it.

 

 

[Pixie Power]

Men så er det hvordan man uttrykker seg, da.

 

Takk og lov for forskjeller, men må man være gjennomgående usympatisk for å få frem sine egne sterke meninger?

[Gjest]

He he, ja du får sagt det.

Jeg valgte ikke å ta to dager, men fikk beskjed om å ta det. Tror nok du kunne blitt overrasket over din egen reaksjon hvis du mistet.

Er hormoner involvert og forventinger som knuses.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg takler helt fint at folk reagerer forskjellig, jeg. Det er jo i grunnen du som ikke gjør det. Jeg synes at det er å tråkke på andre menneskers følelser å avfeie noe som er viktig for dem. Og ja, jeg synes det er å aveie dem når du bruker ord som tute og abortert foster.

 

Ville du faktisk ikke ha grått over å mistet et barn i uke 22?

 

Jeg finner det usannsynlig.

[(S)TinkerBelle <3]

sa ingen ting om at jeg ikke hadde grått. jeg sa jeg ikke hadde holdt noen begravelse!!!

 

når jeg snakker om spontan abort så tenker jeg på de første 3 mnd og hva jeg forventer av det.

 

er det noe bedre å rakke ned på andres sorg over dyr da, enn ovenfor fostere som ikke er levedyktig. det er det jeg ikke skjønner.

 

spetakkel. du sa jo at du ikke gadd å rulle deg i selvmedlidenhet. beklager om jeg misforsto det du skrev.

 

uansett har jeg fult rett til å uttrykke min mening om det å miste et barn så lenge folk her inne greier å kalle det sinsykt å sykemelde seg over en hund/katt. Nå snakker vi om dyr som lever med deg i en lang periode og ikke en gullfisk eller hamster med levetid på 2 år. selvom det kan være trist nok i seg selv sikkert.

 

og nej, jeg har aldri mistet et barn som jeg vet om iallefall.. og det er klart det er trist for den det gjeler, men jeg velger å tro at for meg hadde det vært tristere å miste hunden min en å miste i uke 12.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Nei, du sa at du ikke hadde tutet. Det betyr å gråte. Bare for å kverulere, altså.

 

Så du synes at siden noen mennesker er frekke om noe som støter/sårer deg, kan du være frekk mot andre mennesker om noe som sårer dem, selv om disse menneskene ikke er de samme? Jeg synes ikke det er bedre å rakke ned på mennesker sorg over dyr enn menneskers sorg over "fostere som ikke er levedyktig". Jeg synes faktisk det er ca like ille, så derfor gjør jeg ingen av delene. I motsetning til deg.

 

Hva med heller å tenke som så: Jeg blir utrolig irritert fordi noen mennesker her inne gjør narr av min sorg. Derfor kan jeg sette meg inn i hvordan det ville være for andre å få sin sorg bagatellisert. Ergo gjør jeg ikke det, og bruker energi til å tale FOR min sak i stedet for å tale MOT en annens sak, som ikke engang var inne i diskusjonen.

[Cat.68]

Stående applaus tosøtesmå-enrødogenblå.

 

 

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Synes ikke du skal uttale deg om noe, når du ikke har vært gjennom d selv...

Hvordan kan du mene at folk ikke skal bli sykemeldt etter en spontanabort når du ikke aner hva d er for noe en gang?? Hvordan kroppen reagerer?

Da jeg mistet i uke 7 fikk jeg beskjed fra gynekolog (altså en spesialist hvis du lurte) om å ta d helt m ro og hun sykemeldte meg i 2 uker! Er jo en grunn for d, ikke bare at jeg ønsket meg en sykemelding liksom...

Nei, Stinkerbelle, uttal deg om ting du har peiling på du, og hold deg til d....

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

men for helvete.. jeg uttaler meg da om hva jeg vil. jeg synes dere kan gå å sykmelde dere om dere er slitene jeg.. sa bare hva jeg synes var rart for å sette det i perspektiv til mine meninger. å sørge over dyr er ikke rart for meg, men å sørge over ikke levedyktig fostere er snålt for meg. som sagt igjen så driter jeg i hva dere gjør.

 

og ja, jeg hadde nok tuta i uke 22 men ikke før uke 12. det er jeg nærmest overbevist om.

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

forøvrig rart at man får 2 uker sykmelding av gynokolog for en spontan abort av fysiske årsaker når man ikke trenger 1 dags sykmelding etter en medisink abort som regel.... det er jo i praksis det samme. men at man trenger det på psykisk grunnlag skjønner jeg om man er trist like mye som jeg skjønner at man trenger det om hunden dør...

 

 

[Gjest]

Jeg har spontanabortert i uke 7, helt udrmatisk, men fikk sykmelding i en uke. Legen sa de alltid gjorde det fordi kroppen trenger mer hvile da.

[Gjest]

Ulik praksis rundtom da. Jeg mistet i uke 8 og fikk beskjed om at det var nok med 2 dager.

Hadde sterke smerter og myyye blod. Like mye som etter fødslene...

 

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

altså halllloooo alle sammen..jeg har ikke noe problem med at dere får sykemelding!!! eller at dere blir triste.. men jeg forstår det ikke på lik linje med at folk synes det er teit ang kjæledyr. nå gidder jeg ikke diskurtere det her mer fordi dere er tydligvis litt såre over det her.. og som jeg sa i den andre tråden.. jeg lar heller folk tro jeg er gal fordi jeg hadde et sånt forhold til hunden min...

 

 

[Cat.68]

Synes ikke det er noe rart at du hadde et slikt forhold til hunden din.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Ikke jeg heller.

[(S)TinkerBelle <3]

nej, og det forsto jeg jo fra tråden din..

[Cat.68]

Likevel har ikke du forståelse for at jeg begravde vår Marus da vi mistet ham i uke 22?

Det er litt trist .(