Lagt ut fra ett innlegg på Kranglesiden

[miniime]

Ønsker å være anonym nå...

 

Jeg vil gjerne vite hva dere tenker om div ting når det gjelder samvær.

 

Jeg og ungen min har flyttet 160 mil fra barnefar p.g.a jobb og ny samboer.

Selvfølgelig ble ikke dette akseptert av barnefar, og jeg skjønner hans reaksjoner. Men jeg valgte uansett å være så "egoistisk" og flytte. Nå er det krangling om hvor mye samvær han skal ha... Han mener 2 uker i md, men det går jeg ikke med på. Skal h*n liksom gå i 2 barnehager 2 ganger i md? Stakkars unge sier nå jeg. Jeg foreslår 2 uker annen hver md. H*n er 2 1/2 år. Også mener barnefar at for å slippe utgifter for reise når han skal betale (betaler hver vår vei) så skal jeg fly h*n litt over halvveis også skal han kjøre med ungen de resterende 60-70 milene. Jeg godtar ikke dette, det er masse snø og ekkelt føre nå på vinterstid. Kan jeg nekte dette? Hva/hvordan har dere gjort det i en slik situasjon?

 

Anonym

 

 

[Gjest]

Forbered deg på at barnet ditt kanskje velger å ha kontakt med faren sin om noen år? Og når de er 7 år har de krav på å bli hørt. Syns du har vært ekstremt egoistisk. Dersom barnet får historien fra faren sin, kan det være at han ikke VIL ha noe med deg å gjøre på grunn av det du har gjort mot faren.

 

Jeg hadde backet faren. Alle dager i uka. Du har vært umennskelig. Må ikke være Einstein for å vite at man ikke flytter over kommunegrenser ved å ha delt omsorg. Ved å flytte som du har gjort har du indirekte nektet han samvær overhodet..

 

Tenk deg godt om..