Gå til innhold

Kan noen legge dette ut på skravle for meg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ønsker å være anonym nå...

 

Jeg vil gjerne vite hva dere tenker om div ting når det gjelder samvær.

 

Jeg og ungen min har flyttet 160 mil fra barnefar p.g.a jobb og ny samboer.

Selvfølgelig ble ikke dette akseptert av barnefar, og jeg skjønner hans reaksjoner. Men jeg valgte uansett å være så "egoistisk" og flytte. Nå er det krangling om hvor mye samvær han skal ha... Han mener 2 uker i md, men det går jeg ikke med på. Skal h*n liksom gå i 2 barnehager 2 ganger i md? Stakkars unge sier nå jeg. Jeg foreslår 2 uker annen hver md. H*n er 2 1/2 år. Også mener barnefar at for å slippe utgifter for reise når han skal betale (betaler hver vår vei) så skal jeg fly h*n litt over halvveis også skal han kjøre med ungen de resterende 60-70 milene. Jeg godtar ikke dette, det er masse snø og ekkelt føre nå på vinterstid. Kan jeg nekte dette? Hva/hvordan har dere gjort det i en slik situasjon?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vil du ha juss eller synsing?

 

Juridisk sett har vel ikke du noe med hvordan han frakter ungen. Fornuftsmessig sett høres det lite optimalt ut for et barnehagebarn å skulle kjøre 60-70 mil opp til flere ganger i måneden.

 

Juridisk sett vil det aldri i verden bli idømt en samværsform som medfører fifty-fifty-fordeling og to barnehager når foreldrene er uenige om dette. Antagelig er det heller ikke til barnets beste å skulle gjøre det slik. Ja, du kan nekte å gå med på en samværsavtale som lyder slik, og far kan trekke deg for retten om han lyster.

 

Jeg hadde ikke havnet i en slik situasjon, tror jeg. Jeg anser meg som forpliktet til å bo i nærheten av min kone til ungene er voksne enten vi er sammen eller skulle komme til å avsky hverandre. Jeg har full forståelse for faren som vil se ungen like mye som du vil.

Skrevet

Ja det har jeg også forståelse for, og det skrev jeg over her. Men jeg har ikke lyst til å legge ut i detaljer hvorfor jeg faktisk ikke bryr meg om barnefar ( vold, overkjøring osv) og hans følelser. Han kan jo prøve å tekke meg for retten, men hva er sjangsene hans når han er straffedømt 2-3 ggr?

 

Hi

Skrevet

At han er straffedømt har i seg selv fint lite med hans omsorgsevne å gjøre. At han ikke har behandlet deg pent likeså.

 

Samværsreglene i barneloven er til for å sikre at barnet har god kontakt med begge sine foreldre, fordi dette anses å i de fleste tilfeller være til barnets beste. Ikke fordi mor eller far skal få tatt hensyn til sine følelser.

 

Jeg skjønner at det ikke er dette du vil høre, men jeg synes at dersom far og barn har et bra forhold og far fungerer som forelder, så er det usympatisk å flytte barnet mange hundre mil bort fra denne forelderen fordi det passer de voksne.

Skrevet

Etter hva familievernkontoret har sagt tidligere, HAR det noe å si at han faktisk er straffedømt for vold og har brukt vold mot meg.

Skrevet

Det kan ha noe å si dersom retten vurderer det som sannsynlig at han vil utøve dette mot barnet, eller at barnet har kunnet ta skade av å f.eks bevitne denne volden. Men det er ingen automatikk i det. Plenty av folk får samvær med ungene sine selv om de har mørbanka moren deres foran øynene på dem.

 

Det er ganske umulig for oss å vurdere hvordan samværsordningen deres best kan gjennomføres i praksis. Du fremstår som om det du helst vil høre er at det er fine greier om ungen får se faren sin bare i feriene ellerno'. Det aner ikke jeg om det er, jeg kjenner ikke til forholdet mellom barn og far - og du er, needless to say, ingen objektiv informant.

 

Du og far får ta en tur til på familievernkontoret tenker jeg. Blir dere ikke enige kan han vurdere å gå til sak (jeg antar det er du som har hovedomsorgen per i dag). Teoretisk sett risikerer du at han får hovedomsorgen og du får ferier i ny og ne, men sannsynligheten for dette er nok forholdsvis liten.

Skrevet

Jeg hadde aldri kommet til å flytte så langt fra barnefaren med ungen hans... Tenk hvis det var han som tok med ungen og flytta så lang.

Skrevet

Det er vel ikke noe og sette spørsmålstegn ved? "tenk om faren hadde gjort det".. han hadde ikke gjort det, fordi han ikke har lov til det, faktisk.

Skrevet

Poenget mitt var at enn om du var i hans situasjon... For at du kanskje skulle forstå hvordan han har det....

Skrevet

Lille je: Jeg er Hi og det var ikke jeg som svarte på innlegget ditt. Jeg har svart på de andre to over her, men ikke ditt =) Men ja, hadde han flytta fra meg med ungen hadde jeg blitt knust. Jeg skrev i hovedinnlegget at jeg forstår hans reaksjoner. Men jeg akter faktisk ikke leve livet mitt etter hans (farens) behov og lover, det har jeg gjort i alt for mange år før. Føler faktisk at det er han som ikke har innsikt i anres liv, og ikke jeg. Ungen har forresten vært tilskuer til volden hans, men h*n var bare litt over året da, så det satte kanskje ikke spor i minnet hannes da.

 

Hi

Skrevet

Ok. Kanskje litt for generelt grunnlag til å uttale seg, men det må jo være fælt å se ungen sin så sjelden uansett...Men det skjønner jo du også, så....

Skrevet

Men fælt å se ungen sin så sjeldent!? Jeg har foreslått 2 uker annen hver mnd.. Det er ca hver 6. uke, og det er da ikke såå lenge? Hvis det er så innmari viktig å ha h*n 2 uker i md, hvorfor ringer aldri barnefar til ungen eller meg utenom når han krever at h*n skal komme til han? Han viser jo ikke at han bryr seg akkurat...

 

Hi

Skrevet

Hadde mannen min vært voldelig så hadde jeg flytta langt pokker i vold langt vekk fra han, for å beskytte barnet mitt!! Forstår deg HI, veldig godt!! Og om han har vært voldelig mot deg, hvordan kan du vite om han ikke gjør det samme med gutten din??

 

Klart barnefar syns det er tungt ikke å se gutten så ofte som før, men med den oppførselen;voldelig, straffedømt osv, så hadde jeg bare vært glad til. Det er min mening;) Hilsen bvp.

 

Ps. At barnefar er voldelig har masse å si for samværsretten om det skulle komme til det!! Du som svarte at det ikke har noe å si bør sjekke fakta!

Masse lykke til;)

Skrevet

har du en sønn? siden det står "hannes" her.

Skrevet

Så lenge volden aldri har vært rettet mot barnet har det ikke nødvendigvis noen betydning ved beslutninger om samvær. Det kan ha det, og burde selvsagt ha det, men det er ingen automatikk i det. Fakta.

 

Men med en mor som har hovedomsorgen, barnets unge alder og fars forhistorie er det likevel overveiende sannsynlig at mor vil få hovedomsorgen ved en eventuell rettssak, og ingen rett vil idømme en ordning som medfører så mye reising for ungen som det antydes i hovedinnlegget.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...