ehh. jeg har SVART samvittighet. Farfar passet snuppa i en halvtime..

[wirre;o)]

..og da jeg kom hjem satt hun i lekegrinden og hylskrek, mens han satt og så på tv...

det var jo ikke noen lang stund jeg var borte, men jeg ble så paff over at han ikke prøvde å stoppe gråten på noe vis..

skal jeg fortelle dette til wirremann? eller er det å "sladre"?

[☆Anonymia☆]

ville sagt fra ja.

[Stolt Mamma™-1jente og 1gutt!!]

Hva sa du til farfaren egentlig?

[wirre;o)]

jeg sa ingenting. ble helt satt ut. gikk og tok henne ut av grinda og trøstet henne. han så sikkert at jeg var svart i øya, og begynte og unnskylde seg med at hun sikkert var trøtt og at hun ikke sluttet å gråte når han tok henne opp.. stakkar, han er gammel også da, og har aldri tatt seg av sine barn. kanskje jeg som var urimelig som spurte ham.. jeg tror det blir en stund til neste gang.

[Hot Midget !]

Hørtes ikke bra ut nei....Kan høres ut som denne farfaren er..gammel..? Enten det eller bare litt mangel på sosial intelligens? Hadde ikke blitt fly forbanna eller noe slikt, men tror jeg hadde tenkt meg nøye om neste gang jeg ville spørre ham om å passe ungen min ja.

[Gjest]

Dersom barnet har begynt å gråte og har holdt på en stund og han ikke mestret situasjonen kan jeg jo forstå ham også da, egentlig.

Iallefall når han ikke har noen som helst erfaring med småtasser...

Men ser ingen grunn til å ikke fortelle det til wirremannen, det er jo ingen kritikk, men en hendt situasjon.