Jeg HATER svigerforeldre...

[Anonym bruker]

Herregud og himmel og hav, jeg har så lyst til å si noen saftige gloser til mine svigerforeldre!! De får meg fysisk kvalm for tiden.. Særiøst. Her i huset har vi mine, dine barn. Jeg og samboeren har hver vår store gutt fra før. En helg i mnd reiser stesønnen til mora. Da er det full rulle med badeland og bowling og det som er.. Mye dårlig samvittihet der i gården..Da er min sønn hjemme, og den helga skjer det ikke noe spesielt for ham. Han er sammen med kompiser, spiller fotball. Ja, har en fredelig helg. Han har ingen kontakt med faren sin desverre. Men denne helgen er det hans tur til å reise bort. Han skal besøke en kompis som bor i en annen by. Men da setter svigerforeldrene himmel og jord i bevegelse. "Stakkars barnebarnet deres som ikke har noe å finne på i helga!" Så nå ringer de og styrer på, "skal vi ta han med oss på kino?" "Kanskje vi skal ut å spise pizza?" Hva med han andre gutten som er hjemme alene når stebroren er til mora si?? Ikke så farlig med han nei. Ikke deres barnebarn. Syns de er grusomt urettferdige.. har så lyst til å fortelle dem akkurat hva jeg mener.. Eller bør jeg bare la være??

[nordlyset med 1suprise + spire]

Jeg hadde sagt det til mine sviger foreldre. De har vært ufine på andre måter og da har jeg sagt klart i fra at det er ikke akseptabelt.

Men vel og merke at jeg brukte litt tid på å manne meg opp og at jeg tenkte godt igjennom hva jeg skulle si.

 

Lykke til!

[snart mor til 3]

hva med å ta en rolig og behersket samtale med dem??er det kanskje en av dem som du kommer bedre overens med?? kan være lettere å prate med en av dem enn begge??

Tror det er lettere å komme noen vei om man ikke bare kjefter..da vil de nok raskt komme i en forsvarsposisjon så blir det kun uvennskap...

hva sier samboeren din til dette egentlig???

[Anonym bruker]

Samboeren føler seg midt imellom barken og veden. Han orker ikke noen konflikt. Har bedt ham om å ta seg en prat med foreldrene, forklare dem at det ikke er rettferdig at de kun vil gjøre hyggelige ting med deres biologiske barnebarn. Sønnen min har reagert på forskjellsbehandlinga. Hver mandag kommer svigerfar og henter barnebarnet etter skola, da har de en "leksedag".Sønnen min er hjemme, han er så kjapp med leksene,at han trenger ikke å være med sier de.. Så kommer de hjem med ham på kvelden, da har de kost seg med god middag, Ofte har de vært å handlet klær. Men ingenting til min sønn. Har godtatt dette lenge nok syns jeg. Er vel egentlig mest fortvila enn sint nå. Det går utover forholdet til samboeren at foreldrene hans oppfører seg slik som de gjør. Vi hadde en grusom krangel idag. Han mener det er jeg som må ta det opp,siden det er jeg som har et problem med at de bare vil tilbringe tid med den ene gutten... Vet ikke jeg.

[snart mor til 3]

trur du burde sette deg med med den av de du har "best" kontakt med...prøv å forklar at du har merket at det går inn på sønnen din at de prioriterer det ene barnet... Si til han eller henne at du har et håp og et ønske om at de kan likestille det litt..bare fortell at du skjønner at det kan være litt forskjell av og til enten ene eller andre veien,men at sønnen din gjerne ønsker...Prøv å forklar at det er for sønnen din sin del og ikke din del...

Det kan jo være de rett og slett bare er så dumme (ikke personlig) at de ikke forstår hva de gjør...

Det trenger ikke være så ille ment sånn egentlig..kanskje er de bare så lite inteligent at de ikke forstår bedre...

og syntes samboeren din burde støtte deg når du tar dette opp med dem..det er tross alt hans foreldre..

 

lykke til skal du ha alikavel....

 

[Anonym bruker]

Jeg er fullstendig uenig med Sommerfugl, og synes verken det er din jobb å ta det opp eller at du skal ta det opp i en mild tone. Det er samboeren din sin jobb å ordne opp i forholdet med sine egne foreldre, selv om det er din biologiske sønn dette gjelder. Det at han ikke tør det er en feihet han bare må komme seg over. Her må dere vise felles front, eller forsvinner aldri problemet. Hvis du tar dette opp med han foreldre så vil du for alltid bli sett på som den vanskelige samboerene hans, og det unner jeg deg ikke.

 

Lykke til fra en som har sine egne problemere med svigerforeldre.

[Anonym bruker]

Jeg mente feighet- og ikke '"feihet".

[Anonym bruker]

Ja, har vel egentlig kommet frem til at det er samboers oppgave å ta det opp med foreldrene. Men det kommer nok aldri til å skje. Så jeg tror heller at NESTE gang de kommer med et forslag som kun gjelder deres barnebarn, skal jeg si hva jeg mener. De tror de er SÅÅÅÅ snille som tar gutten med seg hit og dit, avlastning for oss.. Hallo. Har en 1-åring som de gjerne skal få lov til å passe... Fikk sms fra svigermor ikveld, hun spurte hvordan det gikk. Jeg svarte at jeg var sliten, den lille sover dårlig på natta, og jeg er potte forkjøla. Skrev at det hade vært deilig hvis de kunne ha passet minsten endag. Fikk svar at imorgen skulle hun vaskehuset, men at svigerfar skulle komme innom og hente det eldste barnebarnet. Så skulle de ha en skikkelig "guttetur" på byen. SPY!!!!

[snart mor til 3]

Hvorfor skal han gjøre det??

jo takk vet veldig godt hva det er å ha problemer med svigerforeldre...men hva godt gjør det å sende samboern dit?? HI er et voksent kvinnfolk og må klare å snakke sin egen sak..ja,selvfølgelig skal samboern hennes støtte henne,noe jeg også sa..men for å komme noen vei så er dette en kamp for henne...

Det vil også bli sett på som mye mer negativt om det vil oppfattes som at hun har "sladdret" til samboeren sin...

Hvis hun heller har med seg samboeren sin og tar det opp på en naturlig måte har hun mye større mulighet for å komme noen vei...

og hvis foreldrene hans virkelig ikke ønsker å ta del i 1åringen sitt liv så er det ingen ting å gjøre med...Ingen ønsker å "tvinge" noen til å se etter barnet sitt... Jeg gjør ihvertfall ikke det...Ville aldri presset noen til å se etter guttungen vår..Mener at han fortjener det beste, inkludert å ikke være noe problem for noen, og hvis noen da ser på han som et problem eller noe negativt så skal de ikke ha han alene...nei vet du hva altså...

det som er viktig er at de står sammen om dette..og ikke angriper foreldrene hans..da kommer det ikke noe godt ut av det i det hele tatt....

[Anonym bruker]

Denne situasjonen må være vanskelig. Jeg er enig med hun over som sier at dette egentlig er samboerens jobb. De fleste psykologer anbefaler også at avkommet selv dealer med egne foreldre. At HI er voksen betyr ikke at mannen hennes har noe mindre ansvar for dette- tvert i mot. Litt av det å bli voksen er å forstå at man må "pick you battles". Jeg mistenker at denne Sommerfugl er litt ung og naiv, og nå argumenterer for å få rett selv- uten tanke på HIs situasjon. Hvordan blir det "sladring" at hun og mannen snakker sammen om at hans foreldre forskjellsbehandler sønnene deres?!? Hallo liksom! Skal han bare slippe unna at hans foreldre gjør det her?!?!

Jeg tror ikke HI prøver å tvinge eller presse noen til å se etter 1-åringen sin, men håpte kanskje at svigermoren vill forstå at hun trenger litt hjelp med han også- ikke bare den eldstegutten som egentlig klarer seg greit.

Jeg synes det er trist at mannen hennes ikke våger eller vil si ifra til foreldrene sine når det gjelder familien hans. Selv ville jeg ha følt meg svikta og alene, tror jeg.

 

Lykke til, HI, og ta enkelte av rådene her med en klype salt. Mitt også, om du vil.

[Anonym bruker]

..synes også at dette er deg og sambo sitt problem og ikke bare ditt..signerer innlegge over her...familierådgivninga sa til typen min at når hans foreldre var kjipe mot meg så var de best at han tok de opp med de..ikke jeg..lykke til...

[snart mor til 3]

om man ønsker at samboeren tar det opp så må man jo for guds skyld gjøre det..kan bare svare ut fra egen erfaring,og selv nektet jeg mannen min å ta ting opp med foreldrene hans når det var meg det angikk og gikk ut over..ja det gikk ut over han og,men jeg vil være sikker på at det ikke er misforståelser ute å går..da er det mye bedre å ta ting opp selv slik at man får det ut av verden istedenfor å sende noen andre som en mellommann...

Som jeg sa lenger opp så tror jeg de bare ikke forstår at det er et ønske om at de har kontakt med hennes sønn også... Det å stormangrepe dem vil ikke være logisk for meg..Da vil jeg si det er mye mer fornuftig å snakke med dem på en normal og rolig måte...

Men det beste er å ta tak på det snart..ikke la det gå å murre lenger enn nødvendig..det er det ingen som vinner på...

[Anonym bruker]

Takk for gode råd! Tror jeg må ta det opp med dem ganske snart, for dette plager meg noe fryktelig. Og hvis dette pågår lenge nok er jeg redd for at jeg kanskje kommer til å mislike stesønnen.. Og det er jo grusomt hvis det skulle skje, for han er en herlig gutt!! Snart kommer svigerfar for å hente gutten, tror jeg drar ut før han kommer. Det er tre mnd siden de passet minstemann... Det som plager meg også, er at de tror de er så hjelpsomme når de har barnebarnet på 9 år. Nei, skal ikke tvinge de til å tilbringe tid verken med min sønn eller med minstemann. Men de kan ikke forvente en blid og trivelig svigerdatter. Kommer til å ha mindre og mindre med dem å gjøre. Siden min sønn ikke blir behandlet som et familiemedlem, kan de ikke innbille seg at jeg skal være hyggelig mot dem. Møkkafolk.

[Supertea]

Til det siste HI skriver om at du kommer til å ha mindre og mindre med dem å gjøre, og at de ikke kan forvente en blid og trivelig svigerdatter:

 

Jeg håper virkelig du først har tenkt å ta opp problemet med dem, slik at de får sjansen til å rette opp i det. Hvis du endrer oppførselen slik du sier, er det slett ikke sikkert at de skjønner hvorfor de blir straffet (eller at det er en straff i det hele tatt), og da vil oppførselen din bare gjøre situasjonen enda verre.

 

Håper for deres del at dere alle fire er så voksne at dere klarer å sette dere ned og snakke om det. Kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å ta med seg begge de store guttene ut, når de likevel tar med den ene. Om du og samboeren din prøver å få dem til å forstå hvor sårt dette er for din sønn, så må de da ta hintet om det er menneskelige følelser i dem i det hele tatt. Det er vel ingen som med vitende og vilje ønsker å såre eller utelate et barn på den måten.

[Anonym bruker]

Svigerfar er en meget spesiell mann. Han forguder det største barnebarnet sitt. Da jeg gikk gravid med minstemann dro vi innom svigerforeldrene for å vise dem bildene fra ultralyden. Jeg og svigermor snakket om den nye gutten som skulle komme til verden. Da ble svigerfar irritert, og mente at vi ikke måtte ha så mye fokus på den inni magen. Det kom til å bli tøft for barnebarnet å bli storebror, og kanskje han fikk vondt inni seg når vi snakket om babyen og ikke om han..

 

Sist helg var begge guttene på besøk hjemme til svigers. Da de kom tilbake spurte jeg hvordan det hadde gått. Svigerfar sukket og bar seg, huff, disse guttene sammen var et styr. De terget hverandre av og til. Ja svarte jeg, de har vært brødre i 6 år, klart de terger hverandre, helt naturlig det!! Da spratt svigerfar ut av stolen, kom bort til meg, og begynte å slå meg på hodet med en finger!! "Sånn gjorde han (min sønn ja..), sånn drev han på!!! Han hisset seg skikkelig opp.. Der å da ble jeg helt stum. Men når jeg tenker meg om burde jeg ha klappet til ham. Herregud, han hater virkelig sønnen min. Og bare så det er sagt, så er han gutten på 11 en skikkelig flott gutt. Det er han på 9 også. Kjenner jeg blir skikkeig forbanna nå!! Er pisssur på samboeren idag, syns han er en feig fjott som ikke orker å gjøre noe med dette opplegget. Neida, han lar bare faren styre på. Faen. Og denne gjengen må jeg feire jul med? Fysh!