snart mor til 3 Skrevet 30. november 2007 #1 Skrevet 30. november 2007 Knurr...må bare få ut litt frustrasjon nå...er så drit forbanna lei av alt som visstnok er normalt under svangerskapet..tror pina meg jeg kunne dratt til legen med brukket fot for så å bli sendt hjem igjen med beskjed om at det er en helt normal svangerskapsplage!!!!! og er det ikke det så skal vi liksom tro at alt er så utruli normalt uansett inntill vi er ferdige med svangerskapet... hva er det egentlig de skjuler?? ja,jeg er skikkelig paranoid nå.. greit nok så er både kvalmen,trettheten, det å være konstant sliten osv osv..det er normalt..greit.. det å ha smerter en gang iblandt kan ejg godt at vil være pga alt som foregår...men når man til tider har så store smerter at man ikke kan gå??? når man ligger om netterne å vrir seg av smerte i magen?? at man ikke skal klare å spise normalt pga smerter når man svelger.. jeg nekter å tro at alt dette virkelig er normalt.. men hva får man høre av legene?? nei,alt er heeelt normalt..det vil gå over til slutt... gå over my ass!!!åååh...
jaja.. Skrevet 30. november 2007 #2 Skrevet 30. november 2007 *ler* Eg hadde i eine svangerskapet rier- 5 mnd på veg. (vondt og skremmande sidan eg hadde mista to gonger før) Og gjekk då sjølvsagt til lege. Som då fortalte meg at : jo , det var nokre som fekk slike rier før dei skulle, men det var visst heilt normalt! Han ville ikkje sende meg til sjekk på sjukehuset, for hjå dei fleste fann dei ikkje ut av det alikevel. så takk til meg og husj ut døra med meg. Så når eg i forfjamsinga (stod då i døra-medan han dytta meg i ryggen) spurte om eg berre kunne forsette å jobbe til tross for desse riene, så svarte han at at eg fekk prøve å sjå korleis det gjekk vidare... sjå korleis det gjekk vidare ??? Sjå om ein aborterte liksom? Fekk legetime hjå ein anna lege som sjekka meg grundig og umiddelbart sjukemeldte meg. Det som er normalt for mange er faktisk ikke like normalt hjå alle legar. Nokre er flinkare enn andre -HELDIGVIS
Fruktis¤Adele 2 år¤ Skrevet 30. november 2007 #3 Skrevet 30. november 2007 Hehe,morro,synes jeg har hørt fler har sagt det der,venninna mi dreiv å svimte av en periode under hennes svangerskap,og legen sa",det er helt normalt,bare gå på helsekosten å kjøp no dråper av no slag" så går det så bra,jenta hadde jo så lavt blodtrykk at det var rart hu klarte å stå oppreist,leger altså.. Tror de er mer opptatt av det å ikke bekymre gravide,enn å fortelle oss hva grunnen kan være og hvorfor.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2007 #4 Skrevet 30. november 2007 Hm, ville vært bittelitt på vakt, spesielt om du ikke har vært til ul. Jeg vil nødig skremme, men jeg har vært gravid utenfor livmoren, og det var sinnsykt vondt. Ikke hele tiden, men det kom i perioder på dagen, så gikk det plutselig over etter en stund og jeg var fin til neste dag. Lytt til kroppen din. Hvis du virkelig føler at alt ikke er helt som det skal være, så ta gjerne en ekstra tur til legen - og da gjerne en annen lege. Det er klart mulig at "det bare er sånn", men ikke la legen avfeie deg. Det har jo vist seg at det nytter å kjempe seg litt fram før du blir hørt. Lykke til.
snart mor til 3 Skrevet 30. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 30. november 2007 er det noen som har kvinnelige leger som sier det samme?? av og til har jeg en følelse av at mannfolkene bare unngår det hele for å slippe å tenke på det..at det er flaut på en eller annen måte.... hadde en ekstrem slik lege sist jeg var gravid..arbeidet da på en kafè og kastet opp hele tiden eller holdt på å besvime..ikke den perfekte tiden å jobbe akkurat...når jeg da var hos legen til kontroll fortalte jeg om hvordan arbeidssituasjonen var..at jeg måtte forlate kunder i kassen for å løpe å kaste opp, at jeg måtte avbryte alt for å sette meg ned på gulvet helt ut av det blå fordi jeg holdt på å dette om..hvordan jeg til og med ved flere anledninger ødela mat fordi at jeg måtte forlate mat under laging pga at lukten gjorde meg helt ødelagt og stod med brekninger hver gang jeg bare så mat... og siden dette da var 95% av arbeidsoppgavene mine så slet jeg egentlig stort sett hele tiden når det stod på på det verste... (hadde heldigvis en fantastisk sjef som hadde full forståelse for det hele og kom løpende inn i kafeen når han så jeg løp forbi kontoret hans) Legen sin kommentar til dette var: "så du har det med andre ord bra" tja...skal vi se... NEI!! Jeg hadde det ikke bra.. men turte ikke si noe mot han så fant ut at okei..da har jeg det bra..og ja,jeg vet det var normale plager,men hadde ingen ting på arbeid å gjøre når jeg var slik....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå