I dag er det bare dagen sin med stor D...................

[Twintipp og himmelblå]

Føler jeg må organisere og ordne alt her i verden. Er virkelig dritt lei!!

Jeg kommer vel til å bli utbrent igjen, sånn som jeg holder på.

Ikke nok med at jeg ordner alt som har med meg og gullet å gjøre, jeg må faen meg sørge for alle andre og.

Huske å minne mannen min på at han må flytte bilen før 7, megleren kommer kl. 5, at dressen er ren før lørdag, at nøklene ligger der og der. Er han på dass hyler han etter dopapiret om det ikke er ferdig plassert på stativet.

Jeg har en venninne som er deprimert, som jeg ringer og ordner alt for, bare må være positiv til, som bare bryter avtaler osv.

Og en familie som selvfølgelig glemmer alt, holdt på å ringe dem i hele går for at de ikke skulle glemme juletrefesten i bhg til mini. En halvtime før fikk jeg tak i dem, da hadde de selvfølgelig glemt det, og kom farende en time etter det hadde begynt.

 

I tillegg fyker svigermor inn døra her på morgen fordi hun har glemt igjen hårsprayen her, som gubben da har gjemt og ikke husker hvor han har lagt. Og det blir et styr ut av Niagara.

 

Jeg merker jeg er mye urolig og stresset.. Jeg er den eneste som gjør noe her hjemme, eneste som ordner med gullet, eneste som vasker+rydder og holder orden på alt. Prøver å dekke over det for alle, men nå gidder jeg ikke mer...

Mannen min har ikke laget middag på 2 år, jeg kutter t.o.m opp potetene hans og setter asjetten for snuta på han!! Er det mulig??

 

Hjelp da, hvordan skal jeg komme meg ut av det her??? Jeg har skole, ny jobb, håndballen og to leiligheter jeg vasker, holder visninger og selger ved siden. Jeg makter ikke alt!! Ikke hjelper det å prate heller.. Det går inn det ene øret og ut det andre..

[Sylteflesk]

Slutt å ta ansvar for alle andre. Enkelt, men brutalt. Mannen din er en voksen mann, da må du behandle ham som en. Hvorfor i all verden kutter du opp potetene hans for ham? Si til ham at han også må lage mat og gjøre husarbeid, gjør han det ikke, så blir det ikke gjort. Verden går ikke under selv om ikke alt er perfekt.

[Lavendel*06*10*]

Sett ned beina.. Gjerne i en balje med varmt vann hehe

 

Slapp av litt , ETTER du har sagt fra til gubben din at han må ta ansvar..

[2 på jorden og 1 i himmelen]

Vet åssen du har det, jeg er også utrolig flink til å passe på at alle andre har det bra og ha kontroll på alt og alle. Det er så slitsomt!

Men han mannen din er jo bare utrolig bortskjemt da. Slutt å vaske klærne hans eller ta oppvasken, og ikke minst la han ordne med potetene sin selv :-) La han lage middag.

Nei tenk litt på deg selv, det har jeg måtte blir flink til, det å si NEI jeg har ikke lyst til det eller det eller nei jeg kan ikke. Ta vare på deg selv for du ser jo nå at det er ingen som passer på deg og tenker på deg. (jeg er så heldig at jeg har en mann som til stadighet passer på meg, men jeg har ikke latt han få lov......Har blitt flinkere til det nå. Trener på å gi slipp.... )

 

Ønsker deg lykke til og håper du klarer å snu trenden litt.

 

klem fra

[Gjest]

Kjære deg, du må ikke fortsette sånn...

Jeg skjønner deg godt, og har tendensene selv, men jeg har begynt å drite mer i det.

 

Syns du skal fokusere på gullgutten din, venninnen din og deg selv. Resten er voksne folk som klarer seg selv.

Hvis de ikke klarer å passe avtaler og komme på juletrefest så er det jo de som tabber seg ut. Hvis han vil spise potene hele, så vær så god ;-)

 

Lykke til og stooor klem :-)

[Gjest]

Blehelt sliten bare av å lese dette jeg. Uff stakkers deg, sender over en god klem!

 

Du må rett og slett senke dine egne krav til deg selv og gi litt faen (sorry, banning, men det ordet passet best her) i alle andre en stund. De tar deg nok litt for mye for gitt siden du tar på deg alt og da slipper de. Det er lov å si nei vet du og det er lov å si man ikke orker og at man er sliten.

 

Rent konkret så slutt å være en slave for din mann, det er nok på tide at dere begge innser han er et voksent menneske som har mer enn nok kompetanse til å tørke ræven sin og lage maten sin selv. Så slutt å hjelpe ham med det! Verre er det faktisk ikke. Ta med deg guttungen ut for å spise middag en periode, vask bare akkurat de klærene du og gutten trenger osv om det ikke nytter å snakke med mannen. Reis vekk noen dager alene og la mannen ta seg av barnet deres, han klarer faktisk det, men han må nok sparkes igang litt. Du må tørre å oppgikontrollen og slutte å sy puter som legges under alle andres armer tror jeg, men det er nok ikke så lett det heller vil jeg tro. Lykke til i hvertfall, håper du klarer å sette foten ned mer i fremtiden! :-)

[SassyMom]

Enig i at den mannen din må ta vare på seg selv om ikke annet. La han sitte på do og brøle, innfør ordning med at han må lage middag for eksempel en fast dag i uka (så to dgr etter hvert), fordel husarbeid annenhver uke og så regn med at det tar tid å få innført nye ordninger. Resten av familien kan få seile i egen sjø altså. Går de glipp av arrangementer så kanskje de husker å ta seg i nakken til neste gang. Learning the hard way!

[Mille**]

Huff av meg!! Mannen din er veldig bortskjemt, du må rett og slett slutte å prate, og begynne å gjøre, dvs. la være å gjøre alt for han! Høres ut som alle satser på at du skal tenke på alt, la det være, da må de begynne å tenke selv. Han har tydeligvis vent seg til å skru av hjernen når han kommer inn døra, fordi han har sluppet unna med det, på tide han skrur den på igjen. Gå til streik der det går an å streike. Lykke til!

 

Stor trøsteklem

[Twintipp og himmelblå]

Jeg vet bare ikke hvordan... Jeg føler jeg har prøvd.. Vi har det veldig fint ellers, tuller og ler hele tiden, men da som sagt når jeg gjør alt! Eller det ligger bare i kortene at det er jeg som skal skifte bleie, jeg som skal lage mat, jeg som skal stå opp, jeg som skal bade, jeg som skal stelle, leke osv.

Jeg gjør det for jeg orker ikke surmuling. Men, jeg sier ifra, det blir bare ikke gjort.

 

I dag skulle han kjøre gullet i bhg fordi jeg trengte den andre bilen med flere seter.. Jeg stod opp, matet, badet og ordnet han ferdig. Så bare stikker han, jeg roper at han må komme for han lovte å kjøre, og han bare nei, det rekker jeg ikke..

 

Så hva kan jeg gjøre da?? Har jo ikke noe valg! Nå må bestemor og jeg låne en bil for å komme til legen..

 

Ja, jeg orker ikke det her lenger. Det går ikke det... Jeg har ikke overskudd til å passe på alle andre.. Men, det går jo utover gullet da at ikke besteforeldrene kommer på juletrefest, at ingen er hjemme nå megleren kommer etc.

 

Sorry for klaging, godt å få det ut!! Letner i brystet ihvertfall.

 

Klem

[Gjest]

Beklager Twintipp, men jeg har litt problemer med å forene det med at dere har det fint sammen og du antagelig føler han er glad i deg med at du er dørmatten hans. Han har i hvertfall null respekt for deg slik han oppfører seg nå, det håper jeg du også ser? Og at det blir letterefor deg å gjøre noe med det når du ser dette. Hadde han hatt respekt for deg hadde han stoppet opp og lyttet til deg, tatt hensyn til deg og forsøkt å samarbeide med deg, men det gjør han jo helt klart ikke. Jeg hadde aldri klart å være i et slikt forhold, så jeg hadde stilt et ultimatum, enten hører du på meg og gjør din del, eller så er det ut av huset, i hvertfall for en stund for å få ham til å innse alvoret. Du sier jo selv at du ikke kan ha det slik, men noe MÅ du jo gjøre, og du må gjøre det selv.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er skjedd med meg. Tidligere var jeg mye flinkere til å sette grenser for meg selv.

Er sikkert ikke bare lett å bo sammen med jeg heller men...

 

Jeg har stilt ultimatum x antall ganger, og det går nøyaktig en uke det.

Er ikke bare han det går på heller, er de fleste rundt meg som jeg ordner for. Så det er vel meg det står på, jeg som må ta tak.

 

Takk for svar forresten..

 

KLEM

[juniorsen]

Hei Twintipp!!

 

Jeg forstår deg veldig godt!! Jeg lever med en sånn en jeg også. Han kutter riktignok potetene sine selv og steller snuppa, men jeg er den som må organisere alt annet...

 

Minner jeg ham ikke på å ringe dit, kjøre innom der, kjøpe det etc etc (ja, til og med klippe håret), så blir det bare ikke gjort..... Og det er ikke et alternativ å bare la det fare, for da går det utover hele familien. Jeg er sliten av å alltid måtte ha kontroll over alt og alltid å måtte "delegere" oppgaver til min egen mann. Jeg skulle så ønske at han var litt mer som pappan min, hehe.....

 

Så det er lett for dere som sier at man bare må sette ned foten og ikke gjøre noe for dem (ja, greit når det gjelder potetkutting osv), men da tror jeg det hadde gått rett vest her.

[Twintipp og himmelblå]

Ja, "godt" å høre at vi er flere da...

Jeg må bare begynne å ta tak, må gjøre alvor ut av ting. Lurer på om det er jeg som gjør folk rundt meg sånn jeg??

 

He he, det skal jommen ikke være lett..

 

Lykke til da silkelabb.. Det er utrolig slitsomt. Kan aldri tillate meg å ha en dårlig dag vetdu, for det går ikke.. Nå skal jeg fare til Mexico, hihi..

 

Klem