Trenger virkelig hjelp!!! (litt langt)

[Anonym bruker]

Er 36 uker på vei med min første. Jeg og sambo har vært sammen i ca 4 år, men det var slutt mellom oss fra februar til i slutten av mars i år.. I hele mars måned var jeg på ferie med noen venner, jeg hadde fått i meg noen sterke sovetabletter som ikke skulle blandes med alkohol, men tenkte ikke etter så jeg drakk. Morgenen etter husket jeg ingenting, men hadde forferdelig vondt nedentil og det lå sperm i senga, jeg ble voldtatt når jeg var 14 år og det kjentes akkurat sånn ut. Jeg gikk litt rundt i rommet for å finne klærne mine for de var slengt utover rommet. Da jeg så en pc og gikk inn for å se om det var internett der. Da jeg slo på pc skjermen så var det blitt filmet med web cam der. Og jeg så hva som hadde skjedd og så jeg hadde blitt voldtatt. Jeg bare lå der mens han gjorde sitt. Jeg klarte og ta meg sammen og var sterk. Etter denne ferien dro jeg hjem igjen, der jeg ble sammen med kjærsten igjen og hadde sex samme dag.. en mnd etter fikk jeg vite at jeg var gravid.

Har ikke klart og sagt dette til noen, ikke sambo en gang. Men tenk om det er han som voldtok meg som er barnefar.

Hvis jeg sier dette til sambo nå tror du han har noe forståelse, om han vil være far for barnet?

Vil ikke at han skal ta farskaps test for vil ikke vite det om det er hans. Orker ikke tanken på at den lille gutten inni magen min er av en ond voldteks mann..

Tror dere sambo kan tilgi meg for at jeg ikke har klart å sagt det?

Jeg har bare ikke klart å bygge opp mot, det er hardt nok som det er å skrive om det her.

 

Håper noen kan gi meg noen svar. Vet ikke hva jeg skal gjøre

[Anonym bruker]

Føler virkelig med deg...

 

Jeg kan selvfølgelig si: dumme deg som blandet piller og alkohol, men både du og jeg vet at det ikke vil hjelpe.

 

Du har en fordel - du har filmen, med mindre du har slettet den. I så fall trenger du ikke tenke på hele den "jeg mente det ikke - det betydde ingenting" diskusjonen.

 

Jeg synes at du nok burde fortelle kjæresten din hvor landet ligger. Er du glad i han, og virkelig verdsetter han som din kjære så fortjener han at du er ærlig - selv om det ikke kommer til å bli lett.

 

Jeg skjønner hvor fortvilet du er, jeg ville vært det samme, men du kjenner kjæresten din - hvordan tror du han vil reagere? Vil han ha forståelse for situasjonen? Vil han være glad i barnet uansett?

 

Dersom du vil dele livet med kjæresten din, og ha barnet sammen med han, så må du nesten fortelle det. Du vil nok synes det er så vanskelig å fortelle at han vil kunne se det og se hvor hardt du tar dette..

 

Bare en ting - har du regnet på dager og EL og TR og IKM? ingen måte du kan få fastsatt dagen han ble unnfanget på?

 

Hvor langt er du på vei nå? Du sier du ikke orker tanken på at dette ikke er barnet til kjæresten din. Da må du nesten bestemme om du vil ha barnet, og eneste måten er å fortelle kjæresten din det, og ta en farskapstest.

 

Vet ikke hvor mye dette hjalp, men håper det hjalp litt...Håper du finner ut av det, og at du finner roen med situasjonen - uansett hva du velger.

 

Store lykke-til klemmer

[Anonym bruker]

vi to er i gangske nøyaktig så samme situasjon, bare at jeg ikke ble voldtatt, men lå med en annen (var slutt mellom meg og kjæresten min en månedstid) en måned senere fant vi ut jeg var gravid. Jeg var 100% ærlig mot kjæresten min, og han støttet meg opp. Sammen fant vi ut at sjansen for at "han andre" er far var liten. Kjæresten min og jeg bestemte oss for og ikke ta dna test, rett og slett fordi vi ikke vil vite. Jenten min ble født for 2 mnd siden, og kjæresten min skrev under på farskapspapirene. at det er mulighet for en annen far har vi aldri snakket om siden. jeg må innrømme at jeg daglig tenker på det, vet ikke hva kjæresten min gjør. Jenten er mer lik på meg og min familie enn hva hun er på pappaen sin, så er vanskelig og si..