Til alle kjeftere,ropere,skrikere:D

[pussimus86]

Vill bare skrive dette til alle dere som ikke følger med forskninga...

Hjerneforskning nemlig...DET NYTTER IKKE Å SKRIKE TIL VERKEN BARN ELLER VOKSNE! Hvorfor?fordi at det område av hjernen som mottar beskjedene kobles da ut og fungerer ikke som det skal,som fører til at man ikke klarer å tenke rasjonelt og ta fornuftige valg...samme gjelder den som skriker...så kommunikasjonen blir brutt!!!nytter ikke å prate da,ettersom det du roper går inn og rett ut igjen!!!

Det eneste som skjer at barnet fokuserer på selve skrikingen og redselen omkring det at det ikke får med seg selve beskjeden du prøver å formidle!!!SÅ INGEN VITS I DETTE!!!

Se de i øya å prat rolig...da er det størst sjangs for at de i hvertfall tenker gjennom det du sa...samme gjelder det til voksne, selv om det ikke er alltid like enkelt med voksne;)

[Gjest ->>-]

Det tror jeg ikke noe på. Sånn som en generell regel, altså. Korte beskjeder som "Nei!" eller "Stopp!" er gjerne veldig effektive om de ropes. Beskjeder som "Du får ikke lov til å løpe på fortauet fordi forrige gang vi gikk her var du skikkelig klønete og snubla rett foran trikken og hadde ikke den stoppet i tide hadde du blitt til paddemos" er selvsagt mindre effektive.

 

Uten at man dermed bør hyle når man skal si nei eller stopp heller, med mindre det er noe virkelig farlig på gang.

[Pysa]

Slutt å skrike selv, da. Innmari slitsomt å lese.

[Anonym bruker]

Enig i at korte, tydelige og bestemte beskjeder er det beste. Det går an å være tydelig og bestemt uten å virke sint. :-)

 

Rop skal KUN brukes i nødsituasjoner, f.eks dersom liv og helse står på spill.

[børdi]

korte tydelige beskjeder, funker,

laaaange setninger funker IKKE.

 

Barn klarer ikke å oppfatte mer enn 2 korte beskjeder på en gang, da kan de gå i surr, og får dårlig selvfølelse...

F eks om man sier, nå skal du ta på pysj, pusse tenner, vaske hender, tisse, og legge deg...

Der oppfatter barnet, pysj, og legge deg... Og du blir gjerne litt irritert fordi barnet gjør ting feil , eller glemmer noe,

 

Sier man i stedet nå skal du ha pysjen på, og pusse tennene,, så gjør barnet dette, når det er ferdig, forteller man de neste to tingene.. osv, osv..

 

Og skriking hjelper ikke mye , det er jeg enig i, men rop og skriking blir det av og til lell, både fra mor og barn...

sånn er det å være menneskelig..

Men at 3 åringer tenker særlig gjennom det de gjør eller har gjort , og det du sier til de, har jeg ikke mye tro på...

De forstår mye, ja, men konsekvens av handling , og ros,,,,er det de lærer best av, lange avhandlinger kan man spare seg.

 

:-)

[Gjest]

Du skriker en del sjøl. Ach, hjerneforskning, nemlig!

Forøvrig er ikke alle barn to år gamle, og det er definitivt bevist at det nytter å både skrike, rope, kjefte, banne og brøle til enkelte av dem. Dessuten gir det mor en mye bedre følelse.

[zorck]

Hvis mor får bedre følelse av å banne og brøle til barn så bør mor oppsøke en psykolog!

[Gjest]

Neida. Da bør mor tenke på at puberteten hos barn ikke er evigvarende, og at det nok kommer bedre tider.

[Galactica]

Den episoden av dr. Phil så jeg også. Den gikk nettopp i reprise.

[blond]

Tror du, hovedinnlegger, at folk studerer forskningsartikler og baserer oppdragelsen og kommunikasjonen på det? Det er mange grunner til at folk skriker til ungene sine. Hvis man skal gjøre noe med dette krever det langt mer enn et innlegg som dette.

[Gjest LindeOgWill]

Signerer pysa.

[Anonym bruker]

 

Jeg er riktignok ikke forsker, men jeg har helt tydelig sett hvordan en jente (nå 3,5år) gir blanke F'en i hva mor sier, fordi det ropes i ett sett. (Ekstremt lange setninger a.la pilas eksempel) Dette er nok ikke ene og alene skylden, men dette barnet har veldig tydelige adferdsproblemer.

 

Lett for meg å sitte utenfor og være "objektiv" men jeg vet iallefall hvordan jeg _ikke_ skal snakke til min egen datter.

 

[januarsurprise]

Å nei... Også jeg som hadde lagt opp til en strategi med nøye veloverveid, og godt gjennomtenkt, roping og skriking!!! Jammen flaks at ikke jeg er en SÅNN mor da, som mister besinnelsen fra tid til annen og BRØLER til de søte små at: "NÅ ER DET 114. GANGEN JEG BER DEG OM Å TA DE MØKKETE SOKKENE DU HAR SLENGT FRA DEG PÅ STUEBORDET OG PUTTE DEM ALLE ANDRE STEDER ENN DER JEG SKAL HA KAFFEKOPPEN MIN!!!!!! OG MENS DU ER I GANG KAN DU PIRKE UT DE 13 PLASTPERLENE SOM BORET SEG INN MELLOM TÅBALLENE MINE DA JEG PRØVDE Å FORSERE STUEGULVET I STA - SÆÆÆÆÆRLIG DE ROSA!!!!!"

[*kaisa*]

He he he.. festlig sistemann79!!

Alle er vell ganske enige om man ikke bør rope og skrike, men som alenemødre vet vi jo også att man kan blir litt brå noen ganger om det suttres og mases i ett kjør uten att det egentlig er noe lille englabarnet vill.. F. eks.. Det er lov til å gjøre feil som foreldre innimellom, og jeg må ærlig innrømme att jeg kan skrike ut ett lite "hva er det??" eller "kan du slutte å mase" om jeg er sliten selv, eller snakker med noen i tlf, Vet jo att det ikke funker, untatt reaksjonen der og da.. men så får man dårlig sammvittighet og sier unnskyld, også er det ett par uker til neste gang..

 

Synes det høres ut som de fleste av oss på forumet gjør en super jobb jeg da! Det er ikke så lett å oppdra en unge alene heller..