Er sliten og lei.......men mest trist

[Hannemor]

Minsten har ikke sett faren sin på 2 mnd nå. Jeg stoppet samvær etter telefon fra moren til brødrene, der ho fortalte om rus og vold. Noe vi har fryktet helt siden jeg flyttet ut for over et år siden.

 

Nå truer han med å gå til sak, og det må han også bare gjøre. Men for å kanskje få tilbake tilliten min, og for at sønnen skal få treffe faren sin fikk han tilbud om dagsamvær. Og nå fikk jeg vite at han har takket nei til det.

Er så lei av disse truslene hans. Og at han faktisk tror jeg blir redd fremdeles.

Og blir fryktelig trist på gutten sine vegne, som savner pappaen sin noe utrolig. Og spør når han skal til pappa igjen, og jeg må svare at jeg ikke vet.

Ikke vil pappa møte til samtale. Så han vil ha min tillit uten å gi en god grunn for hvorfor den andre mammaen og hennes samboer lyver. De har ført tilsyn i nesten et år, og dette er 2 gang ho ringer. Første gang valgte jeg å stole på pappa, men denne gangen ville ho at jeg skulle ringe barnevernet i kommunen for å få bekreftet det ho sa. Jeg gjorde faktisk det også.

Noen som opplever å stå i en slik press situasjon?

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det slik som du opplevde det.

 

Men det jeg tror...

 

Kanskje du skal bare la bf være i fred litt, slik at han får litt tid til å være alene og kanskje føle at han savner barna sine? Og når det kanskje en dag snart går opp for han at han ikke lenger kan være så barnslig, så møter han opp til megling eller noe?

 

Om han ikke vil møte barna sine nå, fordi han er trassig, så la han få gjøre slik som han vil. Behandle han som det trassige barnet han oppføre seg som.

 

Dette er kanskje ikke noe bra råd, men jeg hadde gjort dette om plutselig bf hadde settet seg på bakbeina.

 

Men du er kanskje bedre enn dette, siden mennesker er forskjellig.

 

Eller så bare skravle jeg....

[Anonym bruker]

Har lignende situasjon med bf. Vi har ordna det slik at han ser gutten sammen med meg et par timer et par ganger i året. Bf skjønner at han sliter og har gått med på dette etter mye om og men. Jeg tenker ofte på om gutten bør ha noe med faren sin å gjøre i det hele tatt, men har kommet til at et par timer et par ganger i året under tilsyn av meg neppe skader han. Bf her er klar over at jeg bestemmer 100% og at en liten tabbe fra hans side er nok til at jeg nekter han samvær. Noen vil sikkert si at det er feil av meg å evt nekte og at barnefar kan kreve samvær. I min sak er sjansen svært liten for at bf har ressurser til å kreve noe som helst( rettsappart tar lang tid, advokat er dyrt osv). Og skulle han komme til rettsappartet vil han neppe vinne.

 

Jeg syns du skal la han ta kontakt med sønnen sin og evt foreslå at dere gjør noe sammen alle tre et par timer. På den måten har du kontroll over situasjonen. Det kan også lønne seg å ta en seriøs snakk med barnefar om problemene hans, mange skjønner jo innerst inne at de sliter.

[Hannemor]

Her skjønner ikke bf at han har problemer. Og prøvde å få en samtale med han i helgen, men er ikke verdt det.

Han kom for å hente sønnen om lørdag, og noe var galt. Han endte med å reise uten å ta med seg sønnen, fordi han var sint på meg.

Han må ha en person å ta ut sinne sitt på, og siden jeg ikke har sett han og tilstanden hans på 1 år, har det vært enkelt å ta det ut på meg. Nå fikk jeg også se, og da ble han rasende.

Om han møter til mekling om 2 uker i samme tilstand tror jeg ikke det blir noe rettsinnstans her heller. Og han har ikke noe å vinne på det i den tilstanden han er i nå.

Men for sønnen ble det jo en grusom opplevelse. Faren bare reiste fra han, han som hadde gledet seg så til å se han.

Og jeg skal ikke tilbringe tid sammen med bf, fordi han er i en tilstand der jeg fort kan bli utsatt for vold.

[Anonym bruker]

Bf her er overhodet ikke voldelig,derfor skiller nok situasjonene våre seg der. Har sønnen din egentlig godt av å ha kontakt med en slik mann? Selv om det er faren hans, kan han jo bli utsatt for en rekke mindre hyggelige og tildels utrygge hendelser. Jeg mener samvær bør begrenses til minst mulig, særlig når han er voldelig mot deg. Om han har samvær bør det skje under tilsyn av barnevernet,og det må han kreve selv. Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg bare ligget veldig lavt og venta til han tok kontakt. Hvis han tar kontakt, ville jeg krevd samvær under tilsyn av barnevernet. Greit nok at bf sliter, men det skal ikke gå utover sønnen hans. Barn må beskyttes mot slike mennesker, selvom det er både vanskelig og vondt for alle parter.

 

Truslene hans syns jeg du skal politianmelde. Politiet gjør skjelden noe med sånne saker, men du står sterkere i en evt rettsak. Ta gjerne en titt på disse sidene: www.jurk.no og www.rettshjelp.no. Lykke til!