Hjertesukk fra karrieremamma med dårlig samvittighet.....

[Alvorlig]

Jeg har verdens dårligste samvittighet, jobber altfor mye og har nesten ikke tid til min vidunderlige datter på 3,5 år. Hva skal jeg gjøre? Har en veldig krevende jobb, som prosjektleder, denne uka har jeg vært hjemme til kl 18 én dag slik at vi har kunnet spise en sen middag sammen, ellers har jeg enten vært borte eller kommet hjem etter at hun har sovnet...

 

Føler meg som verdens verste mor. Er ute i min første jobb etter utdannelse nå, prestasjonspresset er stort. Håper og ønsker at det skal gå seg til, men er usikker. Det er en skremmende overtidskultur på jobben min, man får liksom dårlig samvittighet for å ikke ha jobbet i helga!! Blir helt deprimert av dette her. Da jeg var student hadde jeg god tid sammen med henne både om morgen og ettermiddag, nå er det pappaen som både leverer og henter vesla i bhg.

 

Hvor lenge skal man la slikt skure og gå? Har vært i jobben snart 6 mnd, føler det burde bli lettere etter hvert, men det er tvert i mot bare verre...

[~sjiraff~]

Denne vurderingen må jo du ta selv. Trives du i jobben ellers da? Du må jo veie opp fordelene og ulempene og eventuelt vurdere å skaffe deg en ny jobb..

 

 

[solstråle69]

Da ville jeg virkelig revurdert jobben min. Jeg er av den mening at har man satt barn til verden, så fortjener de mer enn som så. Også for egen del.

[Prish]

Man må ha et liv utenom jobben.

Dine kollegaer må også akseptere at du har et ite barn du må ta deg av!

 

Har selv hatt slike jobber der man oppnår status av og jobbe mest mulig, men jeg hadde ikke barn da...

[milk]

Hvis du vil ha min oppriktige mening, så mener jeg at du bør bytte jobb! Hva er det viktigste i livet ditt? Tror ikke det sprøsmålet blir så vanskelig å svare på!

[snartmammapåny]

Er nok medaljens bakside dette med å skulle sjonglede mamma rolle med kariere.

Tror man nesten bare må gå i seg selv å se om det er verdt det.

 

Selv synst jeg det er viktig å realisere seg selv selv om en har blitt mamma, men ikke til en hver pris.

 

 

Gå i deg selv du, ta en tur i tenkeboksen. Kanskje kan du kikke litt i stillingsanonsene å se om det finnes en mulighet for en annen jobb som passer deres livssituasjon litt bedre.

[Twintipp og himmelblå]

Det hadde jeg aldri klart! Du kan ikke redusere stillingen din da??

Har en venninne som hadde karriereforeldre.. Hun bodde nærmest hos oss, hun sier det har ødelagt mye for henne...

 

Du kan ikke snakke med sjefen om dette da?? Jenten din må jo gå foran jobben..

[Gjest]

Dersom man har en arbeidsplass med en slik jobbkultur er det nok vanskelig å tilpasse hverdagen.

Men dersom du er "den rette" for arbeidsgiver og du trives i jobben ville jeg snakket med dem om muligheter for å tilbringe mer tid hjemme. Kanskje det er deler av jobben din som kan gjøres hjemmefra?

Kanskje de kan legge opp til at du har noen lengre dager i uka og så noen kortere slik at det iallefall ikke er hver dag?

[Mrs. Bouquet]

Min ærlige mening er at når man har små barn bør man vente med dette karrierejaget. Gi barnet det det fortjener først og fremst, og gi karrieren alt du makter ved en senere anledning. Renger med det er lenge til du er pensjonist.