AU, er litt småredd jeg... Og sambo bryr seg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har termin i førsten av januar, men i hele kveld har jeg kjent mens-smerter i magen, og har endel kynnere. Jeg ringer jordmor om det blir verre altså. MEN så er det sambo da, som er heeelt uten noen form for forståelse... "Jammen, han skal jo ikke komme ut nå. Dette går sikkert over..."

 

JADA, SÅKLART HAN IKKE SKAL KOMME NÅ, jeg også vet jo det. Men så er det i noen tilfeller da at man kan føde for tidlig. Og det verken fatter eller skjønner ikke sambo.

 

Ååå, jeg blir så irritert, føler meg så alene om hele graviditeten, og at han bagatelliserer bort alt... Får jeg vondt så sier han bare "åja", og begynner å snakke om noe annet...

[Kvitrebekk]

Kanskje greit å ta en telefon til føden. Spesielt siden du har mensmurringer. Jeg fikk beskjed av jordmor om å ringe føden dersom jeg skulle få det.

 

Lykke til.

[Mammatina]

Hei

Jeg vet hvordan du har det..

når jeg sier at jeg har noe som ligner på mensensmerter og vonde kynnere så sier han bare : det går sikkert over..

jeg blir såååå sint jeg da..

mannfolk kan vær "ufølsomme"..

[Anonym bruker]

Når du får såpass lite støtte ville jeg kanskje ringt føden bare for å bli beroliget iallefall..

Og med hensyn til samboeren din kan det godt være en stikke-hodet-i-sanden-teknikk noen er så flinke til. Forklar ham at du trenger at han tar deg på alvor nå. Sannsynligvis går alt fint, men klart man blir redd av og til, fordi man vet jo at ting ikke alltid går som man håpte.

Lykke til.

Og ring noen som har peiling.

 

*klem*

[Anonym bruker]

Menssmerter og kynnere er jo helt normalt når du har komt så langt ut i svangerskapet, men forstår godt om du blir bekymret.

ta deg en telefon til føden om du føler deg beroliget av det.

Og ang mannen din, skjønner at du blir litt frustrert, og dette er IKKE for å ta han under vingene; men sånn jeg har forstått det har mannfolka litt vanskeligere for å sette seg inn i våres situasjoner når vi er gravide. om vi har vondt noen plasser osv er det kansje ikke bare bare for en mann å klare å skjønne at du faktisk har veldig vondt. eller at du er bekymret. å iløpet av et svangerskap tror jeg en dame sier OFTE at hun har vondt her og der. vi trenger litt medfølelse osv men kanskje det kan bli litt for mye for mannen innimellom?

jeg har klaget en del å tatt opp alle mine "smerter" med min, og har forstått i senere tid at han faktisk ikke forstår hva jeg snakker om, eller bry seg så mye hvis jeg f.eks har noen vonde kynnere, som jeg ofte har. men dette er greit synes jeg. så lenge jeg vet at han er det når jeg skal føde, å stiller opp for meg da, kan jeg på en måte ikke forlange noe mer.

jeg er litt sånn av meg selv jeg. har ei venninne som også er gravid, og om/når hun kommer å sier til meg at hun har litt vondt i ryggen f.eks (noe hun har OFTE) så sier jeg jo, åå har du det? det er jo ikke bra osv. men har jo vanskelig for meg å gjøre noe annet.

hadde hun sagt, vet du, jeg tror jeg snart skal føde!!!! har kjempevondt her å der osv så hadde det vært noe annet, eller om hun virkelig er bekymret for noe stiller jeg jo opp å snakker med henne å gir de rådene jeg har. men uannsett prøv å tenk lit sånn du=)

klem å kos fra meg