Gjest MMJ Skrevet 29. november 2007 #1 Skrevet 29. november 2007 Hvordan er deres 3 åringer? Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann. Vi har jo "trappetrinnet" som hun skal sitte på når hun ikke oppfører seg... men... Når vi er på besøk så er jeg heller ikke så sugen på å ta opp kampen heller... Hun vil bare HJEM hele tiden ( vi er SJELDENT på besøk), og når hun oppfører seg "dårlig" så vil jeg liksom ikke gi henne viljen heller. Kanskje det er helt normalt i 3 årsalderen, hva vet jeg Skulle gjerne lest litt om 3-åringenes oppførsel en plass... Når vi har besøk sier hun til dem at de må gå hjem og at hun ikke vil ha besøk av dem... aner ikke hvordan jeg skal gripe det ann...
ALIICE Skrevet 29. november 2007 #2 Skrevet 29. november 2007 Kanskje dere må dra oftere på besøk, og få oftere besøk hjemme? 3 åringer vil gjerne bestemme og styre stort sett alt! Dette at hun vil hjem når dere er på besøk, og ber folk om å dra hjem, er jo et tydelig tegn på at hun vil styre/bestemme. Dersom du ikke orker ta opp kampen i en alder av 3 år, hvordan tror du det vil bli når hun blir 13 år? Vær konsekvent på det du har bestemt, hun vil nok gjerne prøve seg fire og fem ganger, men de skjønner etterhvert hvem som til syvende og sist bestemmer!
Gjest MMJ Skrevet 29. november 2007 #3 Skrevet 29. november 2007 hehe, kampen er i gang. Da har jeg skrevet litt utydelig Men vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann. Hva skal jeg gjøre når hun ber de som er på besøk om å dra hjem og sier hun IKKE vil ha besøk av dem? Altså... hun måtte jo ha sittet i trappa hele dagen Bruker den kanskje.... maks 1 gang i uka nå... bare når jeg MÅ liksom. Har lyst til å snakke med henne og få henne til å forstå på den måten... men det funker jo ikke liksom....
tuppemor-75 Skrevet 29. november 2007 #4 Skrevet 29. november 2007 pedagog Stein Erik Ulvund har skrevet bøker om barn og oppdragelse. den ene boka handler om barn fra 3-5 år. sjekk biblioteket ditt eller en bokhandler. du kan også lese om 3-åringens oppførsel i forrige utgave av Foreldre&Barn.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2007 #5 Skrevet 30. november 2007 Min 2.5-åring kan også være litt "frekk". Når vi har middagsgjester, kan han gjerne si til dem: "Gå vekk!" o.l. Jeg aner ikke om min håndtering av situasjonen er "pedagogisk riktig", men jeg pleier å si. "JEG har lyst til at X skal sitte der, jeg synes det er kjempehyggelig!". Og så sier jeg bare til gjesten, at "beklager oppførselen, dette er noe vi jobber litt med for tiden...", uten å gjøre noe større nummer ut av det. Men jeg gjør det kort og bestemt klart at JEG synes det er fint med besøk.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2007 #6 Skrevet 30. november 2007 Når barn er i trass alder, så betyr det at dem har fått en egen vilje som dem vil prøve ut på alle slags måter. Det er i den alder der at demh ar lyst til å bli mindre avhengig av foreldrer og klare seg selv mer. Når et barn trasser, så er det ikke for å være frekk eller slemme. Man må bare huske det grunnleggende. Nå er det slik at jeg ikke er pedagog eller noe. Jeg har også kjøpt en bok om barn på den alder. I boka står det at det nytter ikke å kjefte på barnet om h*n oppfører seg sånn. Prøv å få henne med inn i ting som skjer. Om dere har fått besøk, la henne få f. eks. åpne døren og hilse dem velkommen, om dere skal sette ut snacks eller noe, la henne få bære et egen liten fat, slik at hun føler seg viktig og at hun ikke bare er barnet.Behandle henne som en liten voksen. Barn elsker å gjøre "voksen" ting, for det får dem til å føle at dem at dem er til nytte. Litt teit råd, men slike ting kan funke.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2007 #7 Skrevet 30. november 2007 P.s når barn trasser, så betyr det som oftes: jeg klare det selv, jeg vil gjøre det, jeg trenger deg ikke så mye som før.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2007 #8 Skrevet 3. desember 2007 Kan anbefale en bok som heter "De utrolige årene" av Carolyn Webster. Mange gode tips der ;o)
HalvMaraton Skrevet 5. desember 2007 #9 Skrevet 5. desember 2007 Hva med å alliere seg med noen av de man er på besøk hos/får besøk av? Jeg syns ofte det er greit at noen andre enn meg og pappaen sier i fra, det gjør ofte mer inntrykk. Hvis hun sier noe frekt kan de bare si tilbake at vet du, sånn liker jeg ikke at du snakker til meg, så det får ikke du lov til. Og hvis hun er smart nok til å si du bestemmer ikke over meg da, så kan de bare svare at de bestemmer at de ikke vil bli snakket til på den måten. Det virker kanskje litt "feigt" å overlate sånt til andre, men jeg syns ikke man skal være redd for å inndra venner og familie i oppdragelsen. Det ER jo tross alt ikke greit å være frekk mot andre. Min gutt ble født blid (aner ikke hvor han har det fra), men hvis han skulle komme til å si noe lignende tror jeg at jeg hadde lempet han inn på rommet og sagt at vi ikke ville være med noen som oppførte seg på den måten,og at han fikk komme ut når han var ferdig. Men alle unger (og foreldre) er forskjellige, så det som funker for noen funker kanskje ikke for andre. Og det siste jeg vil si er at det er helt sikkert ikke unormalt, men det gjør det ikke mindre slitsomt for deg...
Gjest MMJ Skrevet 5. desember 2007 #10 Skrevet 5. desember 2007 Ja, men på samme måte som hun er skikkelig frekk... og sier: "Dere må gå", "jeg vil ikke ha besøk av dere" så skjønner jeg henne også på en måte... Hun er jo bare 3 år, og når de er 3 år er de ærlige til fingertuppene.... Hun har jo vært i barnehagen hele dagen og jeg skjønner hun er sliten... Vil liksom ikke "straffe" henne fordi hun er sliten.. men vil hun skal skjønne man ikke skal si sånt liksom Tusen hjertelig takk for alle svar og tips! Skal finne den boka, men det var DYR, så skal se på biblioteket.
HalvMaraton Skrevet 5. desember 2007 #11 Skrevet 5. desember 2007 Hm, ja du kjenner henne jo godt og ser kanskje på henne hva slags motivasjon hun har for å komme med den bemerkningen. Når jeg leste innlegget ditt tenkte jeg mer i retning av at hun sier det fordi hun merker at hun får en slags reaksjon på det. Men hvis det ikke er en slags "test" av hva man kan si og ikke før folk (mamma) blir sinte eller rare i fjeset, så ville jeg kanskje grepet det litt annerledes an enn jeg sa i forrige innlegg ja. Hva med å si til henne at folk ikke syns det er noe hyggelig når du sier sånn, men vi lurer på hva du egentlig mener? Kan du ikke prøve å si hva du vil i stedet for hva du ikke vil? Jeg har selv vært et såkalt frekt barn og syns barn fortjener å bli gjort klar over at noen talemåter påvirker andre negativt, uansett om det er aldri så sant eller ærlig. Nå er hun bare tre år da, men du skjønner kanskje hva jeg mener? Ikke for tidlig å begynne å tenke på at andre kan bli lei seg/lei av deg hvis du sier noe "frekt". Men selvfølgelig ta det opp på en rolig måte uten å bebreide, og ikke fokusere på det 24/7. Jeg merket at dette var noe som fikk tankene i gang hos meg, både om enkelte voksne jeg kjenner, meg selv, og alle de stakkars ungene der ute som folk syns er helt uspiselige....
Gjest MMJ Skrevet 5. desember 2007 #12 Skrevet 5. desember 2007 Ja, det finnes mange "uspiselige" barn der ute -og er jo livanse redd for at noen synes mitt barn er det... og vil liksom ta tak i det som kan virke "frekt"... Tror oppriktig hun ikke mener det for å være stygg eller frekk, men rett og slett sier det hun mener uten å tenke seg om... De fleste ler av henne.. men alikavel så synes jeg det er trist når hun kommer med sine uttalelser av og til Vi jobber med saken, og synes jeg har fått mange gode tips her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå