Dere som har født før...

[En snupp - og en knert i magen]

Nå er det lenge til jeg skal føde, men jeg er så redd for å måtte sette epidural! Tenk om legen mener at jeg MÅ ha, ikke f... om jeg vil ha den nåla inn i ryggen, da blir det rabalder... Ikke det at nåler er så ille, men jeg liker ikke å stikkes på steder jeg ikke kan se stikkingen og ha full kontroll. Så mitt spørsmål til dere erfarne er: Kan det oppstå situasjoner der jordmor/lege krever at man skal få satt epidural?? Jeg er helt åpen for at jeg midt under fødselen forandrer mening, men likevel....

[ruffen]

Viss det er setefødsel og du skal føde vaginalt, så anbefaler de epidural ja, men du må vel neppe ha viss du ikke vil.

Ved noen sykehus anbefaler de også epidural viss de må sette drypp for å få fart på riene. Riene blir nemlig ganske voldsomme da, og pausene kan bli få, men igjen...tror ikke det er noe tvang. Det er vel større "fare" for at den som er i fødsel forlanger å få epidural i slike situasjoner.

Prøv å ikke tenk så mye på dette. Ta det som det kommer. Klarer du deg uten, er jo det helt flott, men må du ha, så tror jeg ikke du bryr deg så mye om den nåla. Jeg merka ingenting til den, og kjente bare et lite stikk når den ble satt, men ønsker å prøve uten denne gangen av andre grunner. (Fødselen stoppa opp, mista riene osv...)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Tror at normalt så kan de ikke tvinge deg. jeg hadde ikke tenkt å bruke epidural. Men da ting ikke gikk som det skulle, og smertene og alle komplikasjonene ble værre, så SKULLE jeg ha. For å si det sånn, jeg kjennte ingenting til at de stakk meg på noe som helst måte, riene var så vonde at det merket jeg ikke.

 

Jeg tror nok du kunne klart å få epidural, det er psykisk. Prøv å jobb litt med tanken, det er ikke så værst

[Gjest]

Jeg fikk epidural. Kjente ingenting jeg i alle fall...

[ormeynglet]

Ikke tenk på det, skal love deg at du ser det ikke som noe problem hvis jm foreslår det. Jeg hadde bestemt meg for ikke å ha det og hadde sikkert ikke spurt etter det heller. Men, etter 3 døgn med rier, uten søvn og mat, så sa jm til meg at jeg burde si ja til det. Angret ikke etterpå for å si det sånn, og det stikket kjenner du ingenting til!

 

 

[Gemini7]

Den epiduralsprøyta kan jeg love deg er den MINSTE bekymringen du har den dagen, i forhold til smerte altsÅ!!! Å få den nåla i ryggen kjente jeg ingenting til, og etter 2 døgn med helvetes sterke rier, sendte den meg rett til himmels!!! Tro meg, det er nok ander ting som vil ta luven fra deg den dgen- epidural er jo bare et fantastisk hjelpemiddel. Og jeg snakker av erfaring (1.5-2 døgn m temmelig intense rier og så bare 2-3 cm åpning når jeg ble lagt inn. legen beordret ep. og drypp for å få fart i sakene før jeg ble helt tømt for krefter).. Ikke tenk på det du

[Nætte;mortil2]

Jeg skulle heller ikke ha epidural, hadde til og med skrevet det på skjemaet som jeg fylte ut på sykehuset før fødsel. Men underveis så oppdaget vi at han satt i seteleie, og da er epidural vanlig.. Jeg protesterte først, men så fikk jeg vite hvorfor og da gikk det greit. (pga tangen, hvis de må bruke den, så er det såpass ubehagelig for mor at da klapper hun lårene sammen, epiduralen gjør at det kan foregå uten risk for barn og mor) Og da han kom for å sette den, så gikk det fint. Eneste var at jeg hadde så sterke rier at jeg ikke klarte å ligge stille lenge av gangen, så vi brukte litt tid..

 

Men neste gang håper jeg at jeg kan slippe!! :-)