plutselig gidder jeg ikke datra te sambo lenger!!!!!

[Anonym bruker]

jeg er blitt gravid å er i 4.mnd, sambo har ei datter fra før på 4 år, jeg har vært der for henne siden hun var 2 år gammel, å jeg har forgudet den ungen..... vi har funnet på mye rart sammen, både sirkus, tivoli å konserter +++, nå merker jeg att jeg ikke vil ha noe med den ungen å gjøre lengere...

kjenner jeg gruer meg til annen hver helg og di dagene han har henne i uka, når hun er her, gidder jeg ikke å kjefte på henne, å jeg blir mer og mer irritert over att far lar henne se på disney channel hele dagen, hun er blitt verdens lateste 4 åring, hun ligger bare på sofaen, å gidder ikke å hjelpe til med noe!!!

når vi er ute for å leke, sitter hun bare å gråter å vil inn!!!!

 

hva er det som skjer med meg?

vi har jo vært bestevenner fram til nå, vil jeg bry meg mere om magen min enn henne??

 

når barnet kommer krever sambo 50-50 omsorgsrett, så hun vil bli boende til oss annen hver uke!!!

gruer me skikkelig....

 

hjelp meg...

[Anonym bruker]

hehe, skrev litt feil over her....

jeg gidder ikke å snakke me henne, jeg bare kjefter skal det stå

[Anonym bruker]

Hormoner, hormoner, hormoner. Hadde det slik jeg også.Ble verst etter fødsel.

 

Men pass på at datteren ikke merker det. Tenk hvor sårende det er at en som har vært så glad i deg plutselig ikke liker deg. Tror ikke du har lyst til å bli en slem stemor. For oss hjalp det mye å få en tv inn på rommet til stebarnet. Ble rett og slett gæren i hue av å ha barnetv på fult i stua hele tiden og hun skulle sitte oppå oss. Hun synes heller ikke det er så gøy å sitte og se på tv på rommet så da er det lettere å få henne til å gjøre annet enn tv hele dagen.

 

Kanskje du er litt i samme situasjon som meg og har tatt litt for mye av tidsbruken, ansvaret og oppdragelsen av datteren. Mens pappaen skal være den som skal kose. Jeg har totalt sluttet å kjefte på ting som pappaen burde ta. Jeg tar kun det jeg absolutt må. Og prøver å gjøre en koslig ting med henne hver gang hun er her. Så blir det ikke bare negativt. Hjalp meg mye å dytte meste ansvaret over på pappaen. Jeg har alltid vært klar på grenser derfor har det vært lett for pappaen å dytte henne over på meg, for hun hører på meg. Men hun har derfor ikke fått den respekten for han. Han har fortsatt ikke helt kontroll på henne og det blir mye sutring og brøling, men jeg holder meg utenfor og håper han får av 7åringen 3 års-trasset.

 

Selvom du er hormonell, sliten og lei. Tror jeg det er viktig at du passer på å finne en interaksjon med datteren hans som passer for deg. Få pappaen på banen(snakk med han om det) og ikke gi henne en kald skulder.

[Anonym bruker]

Samme her med meg og min stesønn. Han er bare en plage, for å si det litt slemt. Irriterer meg over alt han gjør og ikke gjør. Her snakker vi LAT unge, som bare vil se på TV. leke med lekene sine eller være ute gidder han ikke, blir grining om vi foreslår det. Han er 6 år men ikke opplært til å hjelpe til med noe som helst eller rydde opp etter seg.. Blir GAL, og jeg blir bare gående å kjefte..

 

Føler at dette kommer til å forsterkes etter at jeg har født barnet mitt, syns allerede nå det er ubehagelig og "feil" når han snakker om søskenet sitt inni magen min.. Jeg vil ha fred og ro med babyen, og vil ikke at den skal være en "attraksjon" for stebarnet mitt hver gang han kommer til oss...

[Anonym bruker]

Det er da ihvertfall ikke ungens feil at det får se på Disney channel hele dagen! Her må dere gå i dere selv og ordne opp i dette en gang for alle.

 

Det virker som om det er du som har stått for aktivitetene, så det er kanskje ikke rart at ting sklir ut når når du er sliten, hormonell og lett oppfarende.

 

Snakk med mannen din og sett ham i sving! Sånn kan dere jo ikke ha det.

 

[Anonym bruker]

Skal han kreve lik delt omsorg fordi at dere får barn sammen? Hvorfor har han ikke krevd dette før?

Er det fordi det nå er praktisk mulig fordi DU skal ha permisjon? Du må jo bare motsette deg å skifte ordning om du ikke har lyst til dette. Det er ditt hjem også.

Jeg vet at de fleste er enige om at måten å endre antipatier innad i familien, er å tilbringe mer tid sammen. Jeg har selv opplevd en økende motvilje ovenfor hans særkullsbarn, mulig det begynte når jeg ble gravid, men det ble 1000 ganger verre etter babyen kom. Jeg prøvde alt dette med å finne på ting sammen, alle som en familie, en og en kontakt og uten deres far. For oss var det ikke noe hjelp i det hele tatt, om noe så ble ting verre.

Nå gjør vi motsatt, holder kontakten mellom meg og dem på et minimum, og slik det er nå kan jeg fint leve med det. Vi holder oss strengt til annenhver helg og de ferier som er avtalt. Jeg drar mye ut når de er her, eller jeg holder meg hjemme når de gjør familie ting. Jeg drar ogs gjerne på overnattingsbesøk hos familie og venner når de er her. Det funker greit. Det blir mindre konflikter og konfrontasjoner og irritasjonsmomenter å krangle over.

Så jeg anbefaler at du stanser denne nye ordningen, og at du holder deg litt unna, men for all del prøv den økte inkludering først, se hvordan det går for dere.