Energi på rett vei

[fyttikatta]

Har vært borte fra forumet en stund, men er tilbake igjen.

 

Det er jo det samme som går igjen som det alltid har gjort her inne.

 

Hvis stemor kommer med et oppgulp så er alle dere som forstår det her så godt, fort på banen med at " ikke tenk negativt , bruk energien på positive ting osv osv "

 

Som de fleste har fått med seg så har jeg et anstrengt forhold til den ene av "mine" bimødre. Jeg har vært rimelig ærlig om ting, det var jeg som skrev bl.a om stedatters bruk av min manns eksgiftering og at min manns eks sirkulerer i min manns familie som en svigerdatter, noe jeg absolutt ikke liker.

 

Da, skjønner dere, kommer de der eneregi damene på banen.

 

Bruk energien på noe annet får jeg høre, ikke bry deg om det,tenk positivt.

 

Jeg har lest mange innlegg på disse sidene og de der energi damene er i de fleste innlegg hvor stemor har det vondt.

 

Det er da jeg stiller meg spørsmålet.

 

Hva skal til for at dere selv skal reagere, det virker som om dere godtar alt fra ekser og nåværende ektefelle. Er det kun når mannen deres ligger med eksen at dere blir frustrert, eller hvor går deres grenser?

 

Det er ikke måte på hva dere godtar, bilder på veggene, mannen deres som drikker kaffe sammen eksen , ja til og med feirer jul med eksen, sommerferier med eksen, pepperkakebaking med ekser og barn og ekssvigerforeldre og jeg vet ikke hva. Rene halleluja koret i ren romslighet og samarbeidsvilje. det er et par stykker av dere som går igjen som virkelig er "grenseløse" og samarbeidsvillige, så jeg spør igjen.

 

Hva skal til for at dere blir frustrerte og sinte ?

 

 

 

[Helene Harepus]

Jeg synes det er veldig slitsomt med en mor som prøver å ødelegge forholdet mellom barn/far/meg. Dette gjør hun med en uendelig klagesang (ovenfor både barnet og min mann) om hvor tøft hun har det og med å legge ut om hvor slemme og fæle vi er og alt i hele verden er min og pappa sin skyld. "Pappa vil ikke bo med mamma og lille X, han SVIKTET oss", "Helene er en ond heks som stjal pappa fra både mamma og lille X" o.s.v o.s.v i all uendelighet.. Slikt blir det koselige unger av... ikke egentlig.. :/ H*n er jo for liten til å skjønne at mor lyver og blir selvfølgelig påvirket av dette. (Min mann hadde vært singel i 2 år når vi møttes og har dessuten alltid tatt vare på sitt barn, h*n bor over halvparten hos oss). I en periode var det knapt til å holde ut, ungen hadde skikkelig atferdsproblemer pga alle løgnene mor fortalte i håpet om at h*n ville ikke bo hos oss lenger (hun forbereder for når ungen blir 7 år og skal få lov til å ytre sine ønsker om bosted). Fordi da vil mor få hovedomsorg og barnetrygd (trygden har vært et stooort issue og grunn til mye syting og klaging både ovenfor oss og barnet, enda hun har skattefradrag som aleneforeldre og INGEN fellesutgifter, min mann tar alt av det..). Men nå har ting forbedret seg ganske mye, det virker som eksen har roet seg litt ned, det håper vi i allefall! Så det hender - ganske ofte!- at jeg tenker siden jeg først fant meg en alenepappa, hvorfor kunne han ikke hatt barn med en litt ok dame, men så på den andre siden hadde han neppe vært fraskilt da heller!

 

Samtidig synes jeg man må vise såpass respekt for barna at DE får lov til å ta vare på minner/smykker fra når mamma og pappa var gift, selvom ikke vi voksne har det behovet. At barna er glade i sine foreldre og vil ta vare på de gode minnene, har jeg ikke noe problemer med og det ser jeg ikke på som noe som er mitt å "godta", eller at jeg "ikke har noen grenser". Ikke alt dreier seg om oss stemødre og jeg synes ikke vi har ikke noe krav på å legge oss opp i hvilke bilder barna har på rommet sitt, eller om de (som voksne 20-åringer!) går med mors gamle giftering!

 

Helene

[fyttikatta]

Mine barn har også bilder fra sin tid med meg og min eks, mine stebarn har bilder av sin mor og seg i album hjemme hos oss, det er ikke det som er poenget mitt.

 

Jeg opplever mange ganger at det er ikke til det beste for barnet all den her miksen som utføres. De blir ofte forvirret.

 

Jeg har voksne barn (den minste er 12, resten er over 20)

Idag kan de fortelle om sterke følelser og indre konflikter i feks sammenhenger hvor stemor og far var til stede.

Det som var verst var lojalitetskonflikten når begge parter var tilstede.

Det eneste de klarte å tenke på var å ikke såre den andre parten. De fikk aldri kost seg fordi de var frenetisk opptatt av fordele oppmerksomheten likt melleom de to familiene slik at ingen av partene skulle bli såret.Det hjalp ikke hvor gode venner vi voksne var, dette handlet om DERES følelser og ikke om de voksnes.

De er like glade i begge foreldrene og derfor livredde for at den andre skulle bli lei seg hvis de var mest ( i fanget ol) hos mamma eller pappa.

Vi merket aldri noe. Dette fortalte de når de ble voksne.

 

Klarer dere å se at dette dreier seg om barnet selv , ikke hva vi voksne forteller og gjør??

 

Mine to barn gråt når de fortalte dette, dette preget barndommen deres i stor grad i forskjellige sammenhenger.

De siste årene av samværet ryddet jeg opp i dette, satte klare grenser og avstand for "vennskapet" med eks og stemor og ungene kunne fortelle at etter dette så slapp de voldsomme følelsene i forbindelse med sammenkommenster ol , jeg holdt eks og stemor borte fra min familie.

Det er dette jeg mener.

 

Samtidig så er det godt at det finnes familier som fungerer med ekser osv osv. Men det må ikke bli slik at "prektigheten" ved å få dette til overskygges av hva barnet reelt kan føle.

 

Jeg har mange såre historier om hva barna mine forteller om dette felleskapet som vi trodde var til barnas beste , men som i ettertid virker som det motsatte.

 

Det at vi er så flinke til å samarbeide bør ikke gå for langt !!

[Gjest]

Usannheter!

Det gjør meg sint, men heldigvis er jeg et menneske som ikke tar noe for å konfrontere heller eller rette opp i misforståelser.

 

Men som du sier så handler det å ha mine, dine, og våre om å være nettopp sammarbeidsvillig, ikke for å tilfredsitte oss voksne, men for å gjøre en hverdag for barna bedre. Da tenker jeg mye også psykisk som vi voksne ikke alltid klarer å se hos barn.

 

Jeg vet og ser at mange ganger så går ikke denne kommunikasjonen som man gjerne håper for barna og da er det som oftes best for alle å ha en avstand.

 

Du aner ikke hvor ofte jeg kan ha irritert meg over ting her hjemme i forhold til biomor, men hvorfor skal jeg la henne ødelegge min hverdag, min søvn, min kontakt med barnet.

Men igjen bagateller for min del etter å ha tenkt litt.

 

Men jeg forstår også hvorfor enkelte reagerer på ting, men da kan det handle om måten ting blir gjort på. Handlingsmåten til oss voksne overfor hverandre. Noen er ute etter å ødelegge, svartmale, drittkast, usannheter, baksnakking,osv, både mor, stemor,far og stefar¨.

 

[fyttikatta]

Helene Harepus.

 

Vi skal ha respekt for barna, men det må ikke bli slik at de skal få styre å gjøre akkurat hva de vil.

Det er helt greit at min stedatter går med ringen, men samtidig er det riktig å fortelle henne at vi ikke liker det. SÅ får hun velge selv om hun fortsatt skal bære den.

 

Selv om barna er voksne så kan man vel ikke slutte å fortelle dem at de sårer andre med oppførselen sin.De kan ikke ture fram som de vil.Det gjøres ikke med andre mennesker heller? Hvis ting sårer hennes far og meg så bør hun få vite det, så kan hun ta sine valg derfra.

Det samme gjelder små barn, de må få fortalt at slik gjør man ikke , uansett hva det gjelder.

Hva som er riktig i en familie trenger ikke være greit i en annen eller...

 

[Helene Harepus]

Hos oss er det ingen omgang i mellom. Mor er som sagt ikke helt god og på grunn av hvordan hun oppførte seg både før, under og etter skilsmissen, får min svigerfamilie regelrett gysninger ved tanken på henne. Slik jeg forstår det i hvertfall. Hun har en del psykiske problemer og slik hun holder på er det egentlig ganske utrolig at hun får lov til å ha barnet så mye som hun gjør. Hun prøvde også å få min mann til å være med på en del "familieting" med henne og barnet, det var ikke aktuelt i det hele tatt for ham. Men jeg tror egentlig det var mest for å prøve å få ham tilbake, så... :/

[Helene Harepus]

Vi blir nok ikke enige om dette... Siden jeg klarer ikke å se hvorfor det skal være sårende for hverken stemor eller far, at datteren på 20 går med sin mors gamle giftering.. Hva er det som gjør at dere liker det ikke og synes det er sårende?

 

Helene

[~~DoraDora~~]

Veldig mange som leker familieterapeuter her inne HI. Men det er ikke bare autorisasjonspapirene som skiller de. De her inne mangler den empatiske evnen også.

 

 

I tillegg er det de samme energidamene som du kaller de, som går igjen. Har du ikke lagt merke til det?

 

 

De bare feier problemene under teppet, og bagatelliserer følelsene til de som sliter. Eller så kaller de dem ekstremt sjalue. Av og til lurer jeg på hvorfor de er her inne støtt og stadig. De har jo ingen problemer selv, for de er jo så åpenhjertelige og forståelsesfulle mennesker, og har ingen problemer med å inkludere eksene til mennene sine i livet sitt. Et par av disse energibombene er jo biomødre selv da, så dea er det jo en forklaring på deres bedreviten.

 

Det er kanskje hobbyen deres å leke hobbypsykolog?

[Gjest]

Gulli, er du irritert kanskje?

 

Empati er vel kanskje ikke din sterke side akkurat, for et værre menneske som lager så mye negativt av så mye positivt har jeg aldri sett.

 

Eller føler du at du kan sleike *fyttikatta* litt nå for hun skriver det på en måte du ikke klarer og hva er all denne svadaen du babler om her egentlig?

 

Klarer ikke helt å henge med på deg,......he he he må le av deg for det virker som du sitter og overbeviser deg selv om at alle andre har det like ræva, fordi du har det!!!

 

Nei ærlig talt ,ikke alle er ute for å lufte problemer her, noen er ute etter å få ideer, få tips om ting,mange har kanskje den evnen til å skape en positiv sosialt nettverk her på en nettside, men det er vel kanskje noe du ikke vet hva er, sosial altså og positiv!

 

Og en ting til, hvorfor *disser* mennesker som faktisk får det til å fungere? Har du problemer å akseptere det?

 

Empati er å sette seg inn i andre sitt ståsted og forstå hvordan andre har det og har faktisk aldri opplevd noe mer anti empatisk som deg før anonym knappen forsvant!

[Helene Harepus]

Det er ikke alltid like morsomt å være "stemor" og det har sikkert de fleste stemødre erfart på et eller annet tidspunkt, men jeg tror det er desto viktigere å prøve å fokusere på det positive, hvis man klarer det, så blir ting mye lettere i hverdagen..

 

Helene

[Travelmor]

Jeg synes ikke det er det samme som går igjen her inne. Det er nye tema. Jeg er her inne for å lære hvordan jeg kan bli en bedre forelder først og fremst, men også for å forstå hvordan steforeldre har det. Kanskje skjønner jeg min mann og mine barns stemor bedre av å lese innlegg her inne. Samtidig sier jeg i fra når jeg synes at noen er helt urimelige. Jeg støtter når jeg føler for det. Jeg birdra med mitt så godt jeg kan og leker ikke terapeut.

 

Dette med giftering var helt nytt tema for meg og jeg leser mye her inne. Absolutt et interessant tema, men det har mange sider.. Hvem skal man ta mest hensyn til? Barn eller foreldre? Jeg synes ikke at man absolutt skal ære sin mor og far når det virker urimelig. Eller at mors og fars lov, stemors og stefars skal være absolutt. Når barn blir voksne må de ha rett til å bestemme selv hva de ønsker..

Er det fars følelser eller det voksne barnets som er viktigst? Jeg tror at dess eldre barna blir må vi voksne finne oss i mye mer. Det er naturlig. De vil leve sitt liv, stå for sine valg.

Jeg tror også at vi som sitter i situasjonen med mine, dine og våre barn bør vise en større grad av fleksibilitet enn andre, og vi må faktisk tåle mer..

 

Jeg er ikke en som baker pepperkaker med stemoren til mine barn, men synes at det er supert at Angelica gjør det!!! Hun er et forbilde for meg som ikke har så god kommunikasjon med min eks og hans kone. Innleggene til Angelica får meg ikke til å invitere til kakebaking, men det får meg til å tenke over hvordan jeg er mot dem. Kanskje kan jeg være litt hyggeligere når vi møtes.

Mine barn kunne sikkert tenkt seg at vi skulle feire jul sammen, reist på ferier i lag. Men jeg sier til mine barn at når de blir voksne er det de som setter rammer rundt sitt liv. Da ønsker de nok å invitere både sin mor og far, stemor og stefar til diverse sosiale forekomster som bursdager. Det må vi respekter med å møte opp og være hyggelige mot hverandre.

 

Jeg synes at din mann har liten respekt for sin datters følelser vedrørende den ringen. Han ser bare seg selv.

 

Når det er sagt, så melder energien seg i denne damen stort sett når jeg føler at det er barn som kommer skeivt ut, blir behandla dårlig eller rett og slett oversett. Det har ikke noe med at jeg ønsker å tråkke på stemødre som sliter. Jeg ser absolutt at stemødre kan ha det vondt, men jeg kan ikke applaudere når bruk av fars/mors gamle giftering blir assosiert som perverst. Fokuset må også være på barna, hvordan de må føle det, og ikke bare på de voksne. Jeg kan aldri la noe sånt bli stående - alene - som en sannhet.

[~~DoraDora~~]

Jeg er ikke den såkalte Gulli

 

Hadde ikke hørt om henne før i går. Da gjorde noen meg oppmerksom på at mitt nick lignet hennes.(På skravle). Jeg kommer ikke inn på min side, så jeg får ikke endret det heller.

[Gjest]

Gulline, det er deg jeg svarer, men du har ingen profil.

[freebird]

Jeg får vel karakterisere meg som en "energidame", siden jeg rådet deg til å ikke la deg plage av at stedatteren din brukte en gammel giftering.

 

Jeg godtar mindre og mindre fra biomor her i gården, det begynner å bli en hel del år siden de ble skilt og hun er over på kjæreste nr to. Samtidig som hun behandler sine barn dårlig prøver hun hele tiden å stille far i et dårlig lys enda han er mye mer på banen enn henne. Dette godtar jeg ikke og jeg snakker imot biomor når jeg mener hun tråkker over grensen.

 

Men det jeg godtar er at barna elsker moren sin, det vil de alltid gjøre! Om de ønsker bilde av moren sin på rommet så skal de få det, de hadde det da de var mindre. Om de vil snakke om ting de gjorde mens foreldrene var sammen så får de prate om det. Jeg kjenner mange av historiene og kan smile og le sammen med dem. Barna har aldri bedt om å bli skilsmissebarn og om de ønsker å snakke om opphavet sitt så har jeg full forståelse for det.

 

Jeg prøver å bruke minimalt av energi på å irritere meg over ting barna gjør når det er noe de har lært, hørt el.l. fra moren sin. Hun er en del av deres liv og noe jeg ikke kommer unna. Jeg er best tjent med å fokusere på å gjøre mitt liv godt, og det innebærer å være litt romslig med stebarna. Til gjengjeld har jeg to stebarn som åpenlyst forteller meg at de er glade i meg og klemmer og koser meg selv når moren er i nærheten.

 

Mannen min og jeg har brukt en del energi på å forsøke å ha hyggelig samvær med oss, barna og biomor men dette har vi nå kuttet ned til barnas bursdager og skolesammenkomster. Det funker rett og slett ikke å ha det hyggelig for oss voksne, og da tror jeg ikke barna har noe nytte av det heller...

 

Jeg synes det er spesielt av fyttikatta å si at hun blir såret over at stedatteren bruker en gammel giftering. Jeg tror faktisk at jeg brukte mammas giftering noen ganger da jeg kom opp i den alderen, men det hadde aldri noe med at jeg ville at de skulle bli sammen eller for å markere noe ovenfor min stemor. Enten legger du alt for mye i det, eller så har du og stedatteren et problem som ligger mye dypere enn en ring. Kanskje du skal drite i ringen og forsøke å se hva som er det egentlige problemet, og hvordan å løse det evt. leve med det?