Når begynner barna å bli "utspekulert"?

[Anonym bruker]

Lurer på hvor gamle er barna når de kan bli bortskjemt? 2-3-mnd?

Tenker da på dette med grining, ta opp - ikke ta opp osv. Noen som vet?

[Gjest]

Synes det er trist at noen tenker på det som utspekulert, selv i hermetegn, når en baby gråter for å bli tatt opp. Babyen kan ikke snakke, derfor bruker den gråt og stutring til å formidle at den ikke er helt fornøyd med noe og har et behov som må fylles. Babyen bruker ikke gråten for å få oss til å løfte dem opp bare for å bevise for seg selv at de ved å bruke gråten klarer å manipulere oss (selv om det muligens føles slik av og til), men fordi de ikke på noen annen måte kan formidle til oss at de har et behov som må dekkes. Hvilke behov de har vil så klart variere, men behovet for trøst og kos er noen ganger like viktig som behovet for mat eller en tørr bleie.Men en baby vil når den blir en 4-5-6 mnd være i bedre stand til å forstå konsekvenser av handlinger. Som bitte liten baby gråt h*n bare instinktiv når noe føltes galt. Som større bab gråter h*n fortsatt instinktivt når noe er galt eller mangler, men nå er h*n i tillegg i stand til å se sammenhengen mellom gråten og respnsen dette gir (eller bør gi), men det betyr ikke at babyen gråter bare for å gråte fordi det byter "da blir jeg tatt opp" selv om den nå er i stand til å se sammenhengen, den gråter jo fortsatt fordi det er noe den vil, f.eks kjenne tryggheten og nærheten til mammaen sin(dvs, bli bært på). Behovet er jo like grunnleggende for en baby på 6 mnd som en baby på 1 måned, og for den saks skyld, like grunnleggende for et barn på 3 år, men for en 3 åring kan man i større grad forklare ting (som f.eks "beklager lille venn, jeg kan ikke ha deg på fanget akkurat nå, for nå lager jeg middag, men etterpå kan vi to ta oss en kosestund, kanksje lese en bok eller noe"), det kan man jo ikke til en baby, selv ikke en stor en. Derfor anser jeg det som veldig viktig å gi respons på babyen sin gråt om man ønsker å få et barn som er trygg på at mammaen og pappaen sin er der for dem når h*n trenger dem.