Gå til innhold

Usikker:(


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg har så lyst på barn og klarer nesten ikke å vente... Jeg er 20 år gammel og har ikke startet på studiene mine enda. Har egentlig tenkt til å starte på førskolelærer til høsten, men har så lyst til å prøve å bli gravid nå... Er det lurt?

Jeg har ingen 100% stilling, men har såpass mange vakter at jeg tjener rundt 10 000 i mnd+++. Hvis jeg bestemmer meg for å bli gravid nå, hva har jeg krav på av penger da jeg skal være hjemme med babyen? Er det det jeg har tjent de siste 6 mnd som teller?

 

Kan noen komme med forslag til hva jeg burde gjøre? Bør jeg starte med studiene også få barn da? Off er ikke lett..

 

Håper på svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hei...

jeg har akuratt fått meg side innpå her, og skulle til å spørre om nesten det samme... jeg er ei jente på 20 år, som også har lyst på barn, jeg og samboeren har vert i lag i tre år, og føler oss klare for det. jeg har heller ikke tatt noen utdanning enda, men har fast jobb (bare 35%) men jeg kan ta på meg så mye vakter utenom, så jeg jobber minst 100 % i måneden. og det jeg lurer på er om når je går ut i mamma permisjon, om det er bare fast lønna mi dem ser etter når je skal få permisjons penger, eller om det er det je har tjent det siste året eller halv året eller noe??

 

men skal je si det je mener om det du skrev, så syns jeg du skal få unger, hvis du og kjæresten er klar for det og veit dere har råd til det.du har jo hele livet ditt på å skaffe en utdanning. nå er det jo så mange muligheter når det gjelder utdanning, så du kan jo til og med ta det over nettet(nettbasert) det er det je har tenkt å gjøre etterhvert... og da har du faktisk mulighet til å være småbarnsmor apåtill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet.. Prøver dere nå liksom?? Jeg har plan om å bli gravid tidlig i desember, slik at jeg får barn i sept. Så skal jeg være hjemme i 10 mnd med babyen også starte å studere.. Det å få baby først tenker jeg er det beste.. Man har jo så god tid på seg å studere... Jeg er en person som ikke liker å feste så mye, og føler at jeg er klar for en familie. Føler at familie er viktigere enn fest og fyll. Vi har grei økonomi, så det passer bra.

 

Jeg er ikke sikker på hva man får av penger når man blir permitert.. Men tipper de regner ut det høyste av det du har tjent i de 6 mnd før fødselen. Hva jobber du med anonym?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei... ja, jeg og samboeren har bestemt oss for å begynne å prøve, så je sluttet på p-pillene for en måned siden.. men je har jo hørt at når man har gått på p-piller en stund så kan det ta opptil 2-3 år før man blir gravid, men vet også om folk som har blitt gravid innen di første tre månedene.

så du trur dem regner ut i fra det høyeste jeg har tjent det siste halve året?

for jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal henvende meg med det. for d er ingen her jeg bor som veit at vi prøver å få barn. vi har tenkt å holde det hemmelig frem til den dagen jeg veit jeg er gravid :)

 

jeg jobber med mennesker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ei venninne av meg fikk barn når hun var 18, og hun jobbet masse før hun fikk barn. så fikk hun det hun hadde tjent i løpet av de 6 mnd. Men det ordner seg alltid. Jeg sluttet på pilla idag, så jeg håper det går.. Men når man er ung er man mer mottakelig.. Få bare ha sex hver dag.. hehe.

 

Men skal du starte å studere etter at du har fått barnet?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det di siste seks månedene før man går av med permisjon som teller? så da må man håpe på at man er frisk gjemmon hele svangerskapet da??!

 

ja, je vil jo ha en utdanning etterhvert, så det blir etter det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja du velge en av de mnd hvor du tjente mest også får du det.. Enten velger du å være hjemme i 12mnd med 80% lønn, elller så velger du 10 mnd med 100% lønn. Jeg velger det siste.. Da får jeg mer penger og jeg kan starte rett på studiet:)

 

Men hvor gammel er du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok skjønner.. :) je vil være hjemme i 12 måneder, selv om je bare får 80% lønn, men vi må så klart diskutere det mere når det nærmer seg, for det kan jo hende faren ville være hjemme litt å:)

hva har du tenkt å studere?

je er 20 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke påstå at jeg vet best, men jeg ville anbefalt dere å vente litt til....Dere er jo unge og det er jo ikke gammelt å få barn i 24-25 års alderen, da er dere ferdig med høyskole og antakeligvis i fast jobb.

Det er så mye enklere å få seg en utdannelse før en har fått barn og ikke minst er det økonomiske enkler når en har fått seg fast jobb og opparbeidet seg rettigheter til et godt permisjonsgrunnlag.

Hva er planen etter permisjonen er ferdig ?

Hva skjer hvis dere ikke får jobb ? eller må si nei til jobb pga manglende barnehageplass/dagmamma.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

nei, det er itte gammelt det, men jeg har vert i et fast forohlod i tre år nå, og vi føler oss virkelig klare... vi har tenkt grundig gjennom det, og vet at vi skal klare det. kjæresten min har fast jobb, og en sikker økonomi, je har også fast jobb, selv om det bare er 35 % har je som sagt jobbet innen dette i tre år, og vet at det alltids fins mer enn nok jobb til meg der. je har en årslønn som kanksje mange andre på min alder bare kan drømme om, og vi flytter nå til et hus, med veldig billig leieavtale. vi er klare!!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med hun over deg at det mest fornuftige er å ta en utdannelse først og tenke langsiktig.

Men om du nå likevel har tenkt å sette ett barn til verden ønsker jeg deg lykke til. Selv om du er ung kan det ta noe tid så ikke vær utolmodig og forvent resultater allerede etter første pp.

Første jeg ventet brukte jeg 6 mnd på og andre var jeg så heldig å klare på første forsøk selv i en alder av 33 år:o)

 

Foreldrepengene blir som regle regnet ut av det du tjener siste mnd før fødsel. Likevel er det store forskjeller(over 25% avik) tar de ett snitt av de 3 eller 6 siste mnd før permen starter. Om du blir sykemeldt på slutten er det det som blir regnet ut i syepenger som blir grunnlaget for foreldrepengene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at når en har tenkt på noe og føler seg bestemt så er det ikke lett å klare å se negative sider med ønsket vårt. Jeg kan si litt om mine erfaringer. som 18 åring var jeg veldig klar til å få barn med daværende kjæreste. Men (heldigvis sier jeg idag) det ble ikke noe av det. Det endte opp med at jeg levde livet og studerte og traff mannen i mitt liv som 25 åring. Vi fikk 1 barnet 3 år etter og er nå gift og venter nr 3. Det jeg vil fram til er at, jeg og mangen av mine venner sier til hverandre... gu så glad jeg er at jeg ikke fikk barn da jeg var yngre og trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv. Har så mange venner som sliter med vanskelig forholdt til barnefar og hans familie..... og så begynner rundgangen med mine, dine, våre barn i mange omganger. Det er ikke lenger veldig uvanlig å ha to eller tre kull barn. Kan sikkert være flott det, men selv blir jeg stresset med tanken.

 

Men jeg kjenner jo også mange som fant kjærligheten som 16 åring og fremdeles er sammen og ikke ser at de kunne funnet noen andre....

 

Så enden på visa er at du og andre i din situasjon må finne ut hva der e virkelig vil, etter nøye vurdering, at forholdet er stabilt og godt og dere ikke i deres villeste fantasi tror at forholdet kommer til å ryke. Kjenner alt for mange forhold der de trodde at barnet skulle bringe de sammen. For de fleste forhold er det å få barn en enorm utfordring (for selve forholdet), men selvfølgelig også en enorm glede.. Men det skal endel modenhet til (og det kommer selvfølgelig ikke alltid med alder, noen blir aldri modne) å prioritere kjæresteforholdet også, ikke bare være mor og far...

 

Håper du får et langt og lykkelig liv med så mange barn du ønsker :) Når det nå blir:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei..

je er helt enig med deg i det du sier, men je føler jo så klart nå at je har funnet mannen i mitt liv, hvis man noen gang kan være sikker på noe sånt noe da... man kan jo itte slå opp fordi man trur at det kjem noe bedre etter hvert. sånt vet man itte... og vi har et utrolig bra forhold, og har hatt det alle tre årene... vi har bodd i lag i to år, og har en hund og en katt i lag... vi føler at nå er vi klare til barn!

det er ikke alle som finner kjærligheten i sitt liv i en alder av 16-17 år, men je har et godt eksempel på at det faktisk er mulig, når det gjelder mine foreldre, dem var 15 og 19 år når dem ble i lag, og giftet seg når mamma var 17 (måtte spørre kongen om lov å greier) og dem har akuratt hatt 30 års bryllupsdag, og har det kjempe bra. så je, og mine to søsken er veldig klar over at folk faktisk kan holde ut i mange mange år, selv om dem ble i lag som unge ungdommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjenner jeg blir litt små frustrert når jeg leser at noen folk faktisk mener at utdanning må komme først!!! jeg synes ikke at det er altfor ungt og få barn når man er 20-21 år gammel. er man klar så er man klar. og er man det ikke, så blir man vel det fort uansett! det finnes jo ikke noe fasitsvar på om man bør vente eller ikke. og kjærligheten kan vel ta slutt uansett om du er 20 eller 40?? greit nok at man kanskje er litt bedre rusta når man har utdanning, bra jobb, hus, og bil og hund og alt det der... men blir man noe bedre forelder av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir ikke bedre mor av å ha utdannelse, hus og bil. Men livet er ofte mye enklere hvis man har god økonomi og som regel henger god lønn /bra jobb sammen med utdannelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke alle som setter det å ha det enklest mulig høyest da, eller???

 

Sånn jeg ser det så er det positive og negative sider ved begge alternativene.

 

Velger man å vente med barn til man er 35-40, ferdig utdanna og i jobb, så er det større risiko for å ikke klare å bli gravid, barnet kan få missdannelser o.l. I tillegg er det jo en reell risiko for å aldri oppleve å få barnebarn, eller å få sjangs til å følge opp barna skikkelig etter tennårene....

 

Velger man barn før eller under studier, blir det kanskje med litt mindre penger å rutte med. Man må kanskje spare lenger for å få råd til ferier, man har kanskje ikke råd til de dyreste klærne o.l. Kanskje man må spiser firstprice produkter i lange tider??

 

Men det er da faktisk veldig individuelt hva folk foretrekker? Ingen kan komme å si at det ene er bedre enn det andre. For det som er riktig for meg, er ikke riktig for deg ;-)

 

For meg var det riktig å få barn før/under utdannelse. For jeg vil ha familien med meg gjennom livet, ikke når jeg liksom har levd fra meg. For meg er det ikke veldig viktig med masse penger og status. Dessuten er det jo ideelt å få barn under utdannelse siden man har såpass fleksible dager, og masse ferie!!

Jeg ønsker å være der for barna litt lenger enn til 20-30 års aldere. Og jeg ønsker å være sprek nok til å kunne leke med barnebarna når de en gang kommer!

 

 

Hm...

Dette ble langt... Men det irriterer meg sånn at det hele tiden skal være sånne "besser-wissere" som sier at det ene er bedre enn det andre... Alle må velge det som passer seg selv best!

 

Mvh

Student mamma på 25 år, som venter nummer to.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...