om å la bebis ligge å skrike...

[Anonym bruker]

her i huset er det mye lyd om dagen. snuppa mi på 3 uker har fått for seg at det eneste som gjelder om dagen er pupp timesvis i strekk. når hun er forsynt sovner hun gjerne ved puppen, men vræler når jeg legger henne igjen.

 

når hun har tørr bleie, er proppmett, har rapet, fått kos og er stuptrøtt er det da galt å la henne ligge å vræle en stund? har hørt av hs at spedbarn ikke må ligge å skrike, men...

 

selv om det er hjerteskjærende å høre på tror jeg det er eneste måten å få henne til å sove på.

 

hvordan takler dere sånn skriking?

[heldigec]

Har du prøvd å bysse henne i søvn?

Eller legg henne i vognbagen og sving eller "rist" den (hun kan fint sove i den)

Hos oss funket det med pupping/flasking i søvn og snike-seg-bort-etterpå-taktikken, men bør ikke pågå for lenge så man innarbeider en uvane....

Babyer skal ikke ligge å skrike så lenge men noen få minutter går greit hvis man holder ut...uansett bør du være tilstede, holde en hånd over brystet hennes eller på hodet eller lignende.

[Gjest]

Mini her får ikke skrike seg i søvn. Det er greit med litt sutring, da går vi inn og ser til han og sjekker smokk o.l., men han gråter aldri.

Da gullet var så liten som din bar vi på skift, du får trøste deg med at det går over! Dessverre er pupper sånn at de lager minst melk på kvelden når det trengs mest ... også skyter produksjonen fart igjen på natta.

 

Det er bare å bære og bysse, plutselig sovner hun. Vår sovna vanligvis rundt halv to på natta de første 10 ukene. Nå er han 4 mnd og sovner veldig greit i senga si klokka 21.

[Ane**]

Nei for al del, du må ikke finne på å la en på 3 uker ligge alene å gråte. De er ALT for små til å skjønne hva du mener. Ett så lite barn trenger, mat, nærhet, varme og kjærlighet....! De gråter ikke på trass når de er så små, de gråter for å få dekkt ett av disse behovene, og å forlate ett så lite gråtende barn er ikke bra. Det anbefalles ikke å la de gråte alene før de er 6 måneder gamle...!

[Gjest]

Jeg er enig med hs. En så liten baby bør ikke ligge å gråte. De er for små til å gråte av "trass" e.l. Om de gråter er det alltid en grunn til det. De trenger mat, nærhet, er varm, er kald osv.

 

Dersom hun gråter ville jeg tatt henne opp og trøstet. Gråt er hennes måte å kommunisere med deg/dere på. Og får hun ikke respons vil dette kunne føre til at hun ikke lærer å kommunisere godt hva hun vil / føler godt.

 

Mulig hun har økedøgn. (dvs prøver å øke melkeproduksjonen din) Min var "fæl" på det. Kunne ligge på puppen hele kvelder han. Du kan lese om dette på ammehjelpen.no

 

Angående skriking er jeg "dårlig" på å håndtere det. Dvs at min toleranse for gråt er lav.... Min er nå 16 uker og jeg lar han ikke ligge å gråte enda jeg.

Men "sutring" / "kjefting" tåler jeg. Kan sutre litt før han finner roen.

 

Kan det være mavevondt?

 

Håper det ordner seg.

 

 

[Gjest]

Har du prøvd å la henne sove inntil deg? På de verste nettene ville ikke mini sove med mindre han fikk ligge helt inntil og kose. Da måtte han litte helt nært også måtte jeg ligge på siden med den nederste hånda over hodet hans og den andre hånden på magen. Da la han seg til slik at han nesten hadde haka i armhulen min og nesen og panna mot overarmen ... da sovnet han!

Noen ganger har det også hjulpet at han har ligget på magen oppå magen min, men da har jeg holdt meg våken til jeg var sikker på at han kunne flyttes over på ryggen uten å våkne.

[Modenmamma40]

Ikke la bebisen din på 3 uker ligge å skrike. Da får jeg vondt i mammahjertet mitt. Babyen din trenger noe når den skriker, er det kos, ja så gi den det. Slitsomt ja, men gi den alt den vil nå. Alt for tidlig med rutiner og avvenning av skrik nå. Tenk bare tre uker ute i den store verden etter ni trygge måneder i magen. En svært tøff opplevelse å bli født også. Kiropraktoren vår sa at forskere mente at mange babyer har traumer etter fødselen. Disse sitter lenge i. Det er derfor viktig å være veldig imøtekommende når de ber om oppmerksomhet. Skjønner deg så godt. Skriking er slitsomt, men vi får holde ut. Har det sånn her også.

[Anonym bruker]

Ta babyen din opp.....vær så snill...stakkars liten. Trenger NÆRHET

[Faylinn]

Det tok 2,5 måned før jeg kunne legge fra meg sønnen min på dagen uten at han skrek. Det er umulig å forestille seg hvor tøft det er å bli foreldre før man er det! Vi bar og bar og trillet og kjørte bil...

 

Det skal sies at etter ca 2 uker kunne vi som oftest bysse han i søvn i vogna inne om kvelden, og så sov han 3-5 timer (det lengst intervallet i døgnet) i den. Etter han våknet og fikk mat i 12 tiden, måtte han opp i senga vår, og våknet da hver 2-3 time.

 

Men selv om vi ga så mye nærhet så ble det altså gradvis bedre. Innen han var 8 uker sovnet han i senga om kvelden, og kunne ofte legges tilbake i senga etter nattmaten. Da flyttet vi han også inn på eget rom, og soveøktene ble lengre.

 

Babyer må vennes til livet. Du skjemmer ikke bort babyen din - ikke la henne skrike!

 

Lykke til, det blir bedre, om ikke før så ved 3 måneders alder. (For de aller aller fleste.)

 

 

[Anonym bruker]

samme som marianne75 her:-) jeg bar vel mer eller mindre konstant de første 2-3 mnd. Måtte legge han sovende ifra meg, enten i senga si, eller i vogna hvis vi skulle ut og trille. Og han måtte være i dyp søvn, ellers gikk det ikke. Vi fant ut etterhvert at han hadde låsninger i nakken, og da er det vondt for de å ligge på ryggen. Uansett har de små masse behov for nærhet, det er faktisk livsviktig for de:-)

 

Sett under ett er 2-3 mnd kort tid i et langt liv, så jeg er glad jeg bar og ga mye næhet når han hadde behov for det:-) Men selvsagt, sutring blir noe annet. Dessuten er du nødt til å ha avlastning. Jeg har også forlatt rommet 5min mens han hylte, hvis jeg følte det "rant over" for meg. Det må du kunne gjøre.