hvordan var fødselen deres? jeg ble gal......

[Anonym bruker]

kastet puta på samboeren, reiv ut ledninger, skreik, holdt fast i hodet hans men jeg pressa, klorte jordmødrene så neglene spruta... hehe

 

når jeg så på tv så så det så fredlig ut å føde... det syntes ikke jeg.. men der var verdt det:)

[SuperGlad]

første gang fikk jeg panikk å ropet å skrek ganske mye (kom jo også inn på føden med 9 cm åpning da)

 

Denne gangen gikk det fint å fredelig for seg. Hadde full kontroll og sa bestemt ifra da jeg kom på føden at jeg ville styre alt selv. Gikk i badekaret, fikk akupunktur (i 5 min før jeg ville ha de ut) å fikk lystgass. Fra første rie gikk det 6 timer, men aktiv fødsel (fra 4 cm åpning) i 1,5 timer :-) Jeg visste denne gangen at man ikke dør av smertene, tihi, å stoppet også opp under en rie for å kjenne hodet til gutten min da han var halvveis ute. Gleder meg til å føde igjen selv om jeg ikke tror jeg er så heldig å får en slik fødsel igjen.

[Gjest]

Første gang psyka jeg ut også, andre gang visste jeg mer hva jeg gikk til, og fikk mye bedre pustehjelp etc fra jordmor, så oppførte meg mer kontroll, en mye bedre opplevelse!

[Anonym bruker]

Vi reagerer forskjellig tror jeg

Jeg hadde en nesten 18 timer lang födsel men forble ganske rolig..brölte litt under pressriene og dro mannen min mot meg mens jeg holdt i t-skjorta hans, liksom for å få mer styrke..

[Nusse_83]

hadde en helt grei fødsel, følte jeg hadde kontroll og alt gikk veldig rolig for seg. Fødselen varte i 11 timer og jeg fikk lystgass og litt fentanyl som smertelindring de par siste timene før knøttet var ute.

Synes det var helt greit å føde, selvfølgelig vondt, men helt greit og vil gjerne ha flere barn når snuppa bare blir et par år.

 

[These]

kom inn på sykehuset kl 5 om morningen, vannet gikk 11 og nurket var ute halv 3... synest det gikk veldig greit jeg. Det eneste var a tjeg begynnte å grine fordi det var forseint å ta epidural..hehe

[Anonym bruker]

Kom også til sykehuset med 9 cm åpning. Rakk ikke smertestillende, men var veldig samarbeidsvillig. Pustet godt da de ba meg puste, holdt visst ikke sååå godt fast i samboeren sin hånd så han slapp den. Men da ba jeg han fort om å ta tak igjen. Hylte høyt, men kunne av en eller annen grunn spøke imellom riene. Var veldig intenst og tok kun 3 timer. Tror det går lettere om man er flink til å samarbeide. Det var også min første gang.

[Anonym bruker]

I forkant hadde jeg regnet med at jeg skulle være ganske hysterisk, da jeg ikke viste hva jeg gikk til. Vannet gikk kl 23.45, riene kom etter en time og da dro jeg på sykehuset. Gutten kom kl 08.14, så det gikk ganske raskt. Var litt småirritert på samboer innimellom, men det gikk over all forventning.

[*Rutletutt*]

Første gang lå jeg bare å skrek...for hver rie som kom - trodde jeg skulle dø, jeg hadde så vondt. Jm måtte til og med spørre om jeg måtte presse siden jeg skrek sånn...huff, he he;o) Nå endte det i ks da, og det var ikke noe bedre...fikk ikke nok bedøvelse, så jeg spydde og gråt om hverandre mens jeg fikk påfyll av morfin - et mareritt:o(

 

Andre gangen bare pustet jeg - klarte ikke å holde igjen hele tiden og rett før 10cm kom det noen lyder, ja;o) Jeg følte selv jeg hadde mye mer kontroll denne gangen og hørte mer på jm. Klarte å jobbe med riene og pustet og presset i stede for å skrike da jeg skulle få henne ut.

Det var om mulig 1000 ganger vondere denne gangen, men likevel mye bedre:o)