Redd for å føde

[Helena73]

Jeg er så redd for å føde. Har begynt å grue meg skikkelig. Har en datter på 15 mnd fra før og har termin 8 februar med ny jente. Forrige gang gledet jeg meg nesten til å føde, og så var det så sinnsykt grusomt at jeg trodde faktisk at jeg skulle dø og nå er det jammen ikke lenge til jeg skal gjennom det samme igjen...herregud! Nå vet jeg jo hva jeg går til, men det visste jeg ikke forrige gang. Skulle virkelig ønske at jeg ikke visste. Gruer meg sinnsykt til denne følelsen av å komme til "point of no return"- når det er helt helt umulig å unnslippe fra denne ufattelige smerten...Eneste trøsten er at det kommer en fantastisk person, og den trøsten er jo ikke liten:-)

 

Noen som har like destruktive tanker som meg?

[Melkedrøm]

Som du sier- utrolig glad jeg ikke vet hva jeg går til.. Jeg gruer meg faktisk ikke i det hele tatt- men så er jeg blond hehe. Trøster meg med det at folk har jo gjort det mange ganger- så sjangsen for å overleve er jo forholdsvis stor

Vi får krysse fingra og håpe det ikke blir aaaaltfor ille..

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er også livredd. Herregud så redd jeg er. Var ikke redd forrige gang jeg heller, gledet meg nesten til det jeg opplevde som en skikkelig nobel handling. Trodde rett og slett jeg skulle få sjokk da jeg opplevde hvor ille det var. Det var så ille og så grusomt at det er helt umulig å beskrive med ord. Har nesten lyst til å be om keisersnitt, men så er det jo noe med det å ta det når man ikke trenger det fysisk sett. Vel, jeg tror jeg dør bare ved tanken på det jeg skal gjennom...

 

Lykke til...

[lillemell-me.hærlige.gutter.]

jeg venter min 3 jeg og gruer meg faktisk til fødselen men ikke til rine og at den skal komme ut og alt det der men sprøytene me får har så sykt sprøyte skrekk. det er det jeg gruer meg te.

det er sikkert lattelig men syntes det er så mye verre enn en fødsel. hehe

[Anne_b1980]

gruer meg ikke i det hele tatt....sprøyte? det trenger man da ikke.....det er jo frivillig.

var jo vondt første gang også, men etter 5 min med den lille på magen er jo alt glemt......helt til man blir tvunget til å tisse da.......

[Termin 061209]

Kan ikke si jeg er så redd for å føde.. eller rettere sagt å kjenne smerten.. jeg fødte ei jente på 4 kg for 4 år siden og det gjorde jeg uten noe som helst.. ikke lystgass en gang.Gikk så fint så. Brukte ca 8 timer, og de gikk i et! Men det er jo en "vonte" som går over og som ikke er farlig.. den er jo der for en grunn og finnes ikke sykelig på noe sett:) Det er godt å tenke på synes jeg. Jeg tror det er viktig å prøve å bearbeide frykten sin til en viss grad, for å føde i redsel tror jeg kan være litt tøffere enn hvis man er avslappet. Hvis man spenner seg og gruer seg for hver rie, vil man automatisk jobbe i mot den , isedenfor med den. Da tror jeg fødselen kan bli lenger.

Det jeg kjenner jeg er veldig engstelig for denne gangen er at det skal bli komolikasjoner under fødsel. Sitter på mye kunnskap innenfor dette feltet pga min jobb og tror det er derfor jeg er så redd denne gangen.

Ønsker alle lykke til:)

[Theressse1]

off ikke si sånt a. trøster meg med at alle sier forskjellige ting om en fødsel.. noen synes til ogmed at det er deilig å føde... andre sier de holdt på å dø. tror det har veeeldig mye med psyken å gjøre hvordan man opplever den smerten og opplevelsen i det hele tatt... jeg tenke veldig mye på det i førsten hvor myejeg gruet meg osv, men nå tenker jeg ikke på det en gang... det kommer som det kommer... ^^ hihi. og de fleste gjør det jo igjen. hadde det vært sååå ille som alle skrekkhistoriene sier, så hadde aldri så mange gjort det igjen og igjen

 

lykke til alle sammen da. =)

[Anonym bruker]

hørtes kjent ut... har også termin 8 februar med gutt nr to, jeg gruer meg også ihjel.. har grått i flere uker med tanke på hva jeg skal igjennom. fikk samtale med jordmor og hun tilbød med ekstra samtale på sykehuset, dette har jeg foreløpig takket nei til, da jordmora mi jobber på sykehuset i tillegg, så jeg tror hun vet hva hun snakker om. vi gikk gjennom forrige fødsel og hva jeg opplevde som fælt, det er jo fødselsangst vi har, og dette tas på alvor av jordmødrene. hjalp veldig å snakke med henne, i tillegg tipset hun meg om å skrive et brev til jordmor på sykehuset som jeg skulle ta med meg på journalinnskrivingen der jeg skriver hva jeg er redd for å hva jeg vil de skal hjelpe meg med (med tanke på å slippe å oppleve det jeg gjorde sist) så ta angsten din opp med jordmor! lykke til

[Anonym bruker]

Hei

 

Forstår at du tenker at det har noe med psyken å gjøre, men i mitt tilfelle så hadde det nok ikke det. Jeg ha svært god psyke og gledet meg til å føde! Er imidlertid glad jeg gjorde det og ikke visste hva jeg gikk til. Men, det du sier om at folk har ulike opplevelser er nok helt riktig. Noen har rett og slett forferdelige fødsler, mens andre har veldig enkle fødsler og da blir selvsagt opplevelsen forskjellig uansett hva slags psyke man har. Jeg trøster meg med at jeg aldri mer skal være førstegangsfødende for det sies jo at de er verst. Lykke til!

[Gjest Lenchen med jente i magen]

Jeg gruer meg også. Gledet meg sist, men fikk sjokk da det stod på. Kunne ikke i min villeste fantasi ane at det i det hele tatt var mulig å ha så vonde smerter (uten å dø av det)!!! Jeg trodde jeg skulle dø.

 

Men på en måte så trøster jeg meg med at sist var jeg uvitende, og naiv i forhold til det å føde. Jeg var skikkelig eplekjekk og tenkte at det var piece of cake å føde. Og derfor tror jeg at fortvilelsen og sjokket jeg fikk var med på å forsterke smertene og slite meg ut.

 

Denne gangen er jeg forberedt på det verste, og derfor håper jeg at jeg kan møte og takle smertene bedre enn sist gang !??!

[Sue35]

Heisan,

 

Har bare et svar: KEISERSNITT! Det skal jeg ha, er overhodet ikke interessert i "normal" fodsel, og bryr meg ikke om arr i det hele tatt. Jeg har allerede sagt at jeg foretrekker arr fra skrittet opp til halsen bare jeg faar slippe en saakalt "normal" fodsel!

Da jeg var 22 aar gammel fikk jeg forste gang vaere med paa 3 fodsler : en "normal" vaginal, et planlagt keisersnitt og et "emergency" keisersnitt.... Dette er garantert grunnen for at jeg i dag er 35 aar og venter mitt forste barn, som selvsagt er PLANLAGT keisersnitt (vel; det og all barnevakt jeg satt da jeg var yngre! hehehe).

 

Jeg har stor respekt for de som onsker "vanlig" fodsel, men hvis du er skrekkslagen er det bedre aa diskutere keisersnitt slik at man ikke gruer seg gjennom 9 mnd!

 

Lykke til alle sammen!

[Heidi30]

kjenner meg helt igjen i tankene dine helena....har en sønn på 3 fra før og venter tvillinger termin 9 februar....går å venter og venter at det skal skje noe er sliten og kje og er tungt om dagen ja......

 

Jeg synes også det var bedre når jeg ikke visste hva jeg gikk til hehe...

Det er merkelig det der.....

 

Kjempe mye lykke til!

 

 

[dikte28]

Hei alle sammen:)

 

Jeg tror det er viktig å ikke skremme hverandre - det er derfor jeg absolutt ikke ville gå på barselkurs. Vil ikke sitte å høre på dårlige erfaringer fra andre som har hatt vanskelige fødsler osv. Det går jo som regel veldig bra! Det er første gang jeg skal føde, så det er klart at jeg er spent og litt nervøs for hva jeg skal gjennom - MEN TENK noe så fantastisk som å sette et barn til verden?? Smertene er der for en mening, og er ikke farlige,men helt naturlige og et steg på veien til å få møte den lille gutten eller jenta som vi har gledet oss til å møte og bli kjent med i såååå mange måneder!! Syntes også at vi må tenke på hvor heldige vi er som klarte å bli gravide og som selv kan sette barn til verden - det er absolutt ikke en selvfølge. Har flere venner som ikke har klart å bli gravide ennå, tross at de ikke er så gamle (midt på 20-tallet)!!

SÅ - lykke til alle sammen. Jeg er helt sikker på at dere kommer til å klare det så fint.

P.S: Til dere som skal føde på Ullevål rundt midten av måneden - kanskje vi ses:)

 

 

[Anonym bruker]

Det er fint at du vil ta det som det kommer og ikke legger for mye vekt på alle disse "skumle" hitoriene. Men hvis du leser over ser du at et fellestrekk ved de andres opplevelse er at fødselen ikke ble helt som de hadde tenkt seg. En ting er at smertene er umulige å forestille seg på forhånd, sånn er det for alle. Men viktigere er at rammene rundt, sykehusopphold, fødselsprogresjon og støtten fra helsepersonellet ikke var helt som forventet. Jeg tror det er fornuftig av førstegangsfødende å legge merke til hvor forskjellige alle fødsler er. De forventningene du har til din egen fødsel vil neppe bli innfridd. Din opplevelse vil være helt unik og sikkert det største som har hendt deg. Men det er nok lurt å være forberedt på at alt kan skje. Det kan gå veldig fort (kan bli et sjokk) eller det kan gå langsomt(utmattende). Kan være lurt å nullstille forventningene litt før fødsel.

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt å føde uten smertestillende på ABC klinikken første gang. Det endte med smertestillende i ryggen, lyst gass på føden Ullevål. Men til tross for det vil jeg ikke si at det var så ille smerter. Var vondt før jeg fikk smertestillende, men etter det gikk det helt fint. Min fødsel varte i 18 timer og jeg tenkte ikke over at det var så lenge. Alle er vi jo forskjellige. Har hatt gallestein, og skal love at det syntes jeg var mye værre enn å føde.

Nå er det ikke lenge til neste fødsel, og jeg tenker ikke særlig over det. Gruer meg ikke i det hele tatt, og gleder meg til å bli kvitt den store magen jeg har. Tror det er vanskelig å gi råd om hva man bør gjøre, og personlig tror jeg ikke at førstegangsfødene skal forberede seg på at dette er så ille, for hvorfor grue seg til noe man ikke vet hva er?

[*FrøkenStrøken*]

var kjempe redd for og føde, men jeg var på sykehuset på jm samtale i okt, og syns det hjalp, skal til bake nå 17 på ommvisning, og jeg er faktisk ikke noe redd noe mer... under fødsel skal jeg ha akupuntur badekar og lystgass, syns dette er greit, så får håpe det går fint =) gleder meg faktisk dette er da mitt første barn så jeg vet jo ikke hva jeg går til men men. man må jo igjennio det =)

[Gjest]

Husk at det etter all sansynlighet går lettere denne gangen... Og denne gangen kan du jo forberede deg og vite hva som skjer.

 

Dersom du har sånn angst for dette, ville jeg tatt det opp med jordmor eller lege. Det går an å få samtaler som kun dreier seg om fødselsangst, og finne løsninger for deg!

 

Ikke gå rundt og gru deg, ta det opp med noen!

[dennismom]

Går rundt å bærer på de samme tankene om dagen jeg også. Har født en gutt for fire år siden og nå venter jeg en jente med termin 6 februar. Husker jo nesten ingenting fra den første fødselen, men husker jo at det ikke var noe særlig deilig opplevelse. Gruet meg ikke da, men nå tenker jeg mye på det som skal gjennomgås før jeg kan få møte lille Mathea. Kan ikke engang si hva det er jeg gruer meg til...men jeg er ikke komfortabel med situasjonen. Var til samtale på syehuset på tirsdag og ble litt roligere etter det. Føler en fryktelig deilig ro når man kommer inn på føden, akkurat som at da kan man slappe av. Jordmora sa at man som regel ikke merker riene med nummer to like tidlig som med nummer en. Man har ofte tre-fire cm åpning med nummer to før man begynner å merke riene. Så jeg håper liksom at jeg skal være en av dem =) Hadde en helt normal fødsel sist gang, bortsett fra at det tok litt lang tid. Så da håper jeg det går litt fortere denne gangen, sånn at det blir fort overstått.