litt trist for tida

[Anonym bruker]

Første jul hjemmefra. Høygravid og veeeldig hormonell. Skal feire julaften med svigerfamilie og de har flere et anspent forhold til hverandre.. Jeg og sambo er ikke noen god match for tiden. Lang og komplisert historie det... Er fryktelig bekymret for fremtid og redd tida nå med den lille skal gå altfor fort. Har ingen jobb å gå tilbake til etterpå. Og jeg hadde drømmer, STORE drømmer som jeg er så redd for aldri vil bli virkelig. Hadde i mange år ikke noe godt forhold til min egen familie. Dvs, jeg følte meg ikke forstått. I det siste har det blitt bedre bare for å bli verre igjen sistedagene og jeg innser at de skjønner meg ikke likevel:(

Kanskje jeg er litt surkete da.. Men som sagt er jeg så hormonell. Er konstant trist og lei. Det er forsåvidt ikke nytt. Når var jeg egentlig lykkelig?

 

MEN, ønsker alle en god dag

 

[Afrodite´71]

Hei

Jeg kan skrive under på at det ikke er lett å være gravid, og spesielt når nære forhold ikke funker slik de bør. Jeg tilbringte mitt forrige sv. skap mye alene. Samme med barseltiden, med unntak av mamma. Hadde ingen fast jobb å gå til etterpå fordi jeg jobbet som frilanser i utlandet, så da forholdet strandet satte jeg meg på skolebenken. Ordna dagmamma til ettåringen og satte i gang.

Så ikke gi opp. Drømmene dine kan ingen ta fra deg, og du er ikke avhengig av andre for å oppfylle dem. Ingen andre enn du selv kan begrense deg i ditt liv! Lag en 5-års plan, år for år. Se hvert mål for deg, og husk at målene kan forandre seg underveis, i likhet med drømmer.

Slik jeg ser det har vi kun dette livet. Selv er jeg livredd for å la det gå til spille. Det var aldri lett å jobbe mot mine mål alene med ei lita jente, og jeg var ofte sliten og redd. Men jeg vek ikke fra planen, og fikk utdannelsen, jobben og mannen jeg drømte om. Stå på og vær tro mot deg selv!