Jeg er ikke følelsesløs!!:-D

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt noen som helst trang til å dulle eller holde små babyer. Har ikke hatt noe interesse for de og har heller ikke synes at de er super sjarmerende. Så har jeg gått å tenkt hele svangerskapet at det må være noe galt med meg, som gravid og ikke "liker" babyer. (har jo instinkt som sier at jeg skal bekymre meg for babyen i magen og slik) Men i dag når jeg våknet, så hadde jeg følelsen av at jeg hadde lyst til å holde en liten baby (helst min egen da) og jeg kjennte faktisk en slags lengting etter baby:-D JIPPI!

 

Jeg kan jo faktisk bli glad i en baby tror jeg!!!

[Anonym bruker]

hihihi som jeg skulle skrevet det selv.

Har faktisk syntes at nye babyer er EKLE! Jeg har vært kjemperedd for dem også....

Har gruet meg masse til babyen kommer... Men her om dagen tenkte jeg, nå kan babyen komme snart (11 uker igjen...)! og så dulla jeg rundt med de tingene jeg har kjøpt:-)

Blei litt letta etterpå jeg også. Blir nok en snill og kjærlig mamma likevel:-)

[Anonym bruker]

Tror ikke det ligger for alle å dulle og kose seg med andres barn jeg? Selv er jeg glad i mitt eget barn og gleder meg veldig til barn nr 2 kommer. Har en liten nevø, som jeg godt kan kose med og savne når han ikke er her. Men utover det, misliker jeg når folk dumper ungene sine ned i fanget på meg. Blir helt stresset av det egentlig. Når folk sier til meg at de gleder seg til at min baby kommer, så de kan kose med den, lurer jeg egentlig på om de tuller med meg?

[Afrodite´71]

Ha, ha! Kjenner meg igjen! Egentlig liker jeg ikke unger og synes de er irriterende og plagsomme. Unntatt min egen datter, da. Og nevøen og niesen min. Har også vært bekymret for om jeg har nok overskudd og kjærlighet til et barn nr. 2.. Men den kjærligheten og beskytterinstinktet jeg føler for datteren min, kommer nok også med denne. Husker godt at det tok en stund før morsfølelsen kom da jeg fødte datteren min. Hun våknet midt på natten på sykehuset, og jeg ville bare sove og ba henne være stille. He, he. Var nok ikke helt med nei. Men det kom etter hvert. Bare slapp av. Du trenger ikke føle omsorg for alle verdens barn, det er det de har egne foreldre til. Det holder lenge med din egen, og den følelsen kommer. Tro meg.

[kløver]

Jeg har heller aldri hatt noen spesiell interesse for andres barn - ikke en gang etter at jeg fikk mine egne. Dulling og leking med andres babyer er jeg bare middelmådig interessert i når jeg selv tenker på hvordan det var eller hvordan det blir å ha min egen baby.

Da jeg fikk min første kom ikke denne overveldende morskjærligheten helt med en gang. Ble litt overskygget av lite søvn og en litt slitsom tid. Men etter noen uker forandret det seg og jeg elsket å være mamma. Med nr 2 var det kjærlighet ved første blikk og denne gangen, med tredjemann føler jeg nesten at jeg kjenner lillegutt i magen allerede og at jeg kommer til å bli rørt når han kommer ut.

Men fortsatt er det sånn at jeg ikke er spesielt interessert i å dulle med andres babyer. Eneste grunnen til at det kan være koselig noen ganger er at da kan jeg tenke meg til at det er min egen baby...

Så det jeg vil fram til er at du helt sikkert får et annet forhold til dine egne barn enn du trenger å ha til andres små. Det kommer til å gå helt naturlig for seg ;-)