Er det bare jeg her inne som har sett denne filmen?

[Espoir]

"Paraplyene i Cherbourg", fra 1964?

 

Selv om de synger all dialogen, er det en fantastisk film, og jeg har ALDRI, ALDRI grått så mye på kino før som da jeg så den.

Ikke engang da jeg så The Campe eller Kramer mot Kramer, som eller andre flotte gråtefilmer.

 

Her er et par klipp - det er en grusom og sørgelig kjærlighetshistorie, med veldig trist hovedsoundtrack.

 

http://www.youtube.com/watch?v=Up7DgD0cgPg&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=lLfviMasZ7U&feature=related

 

[Espoir]

Hm, kanskje det har med alderen å gjøre? Den har sikkert ikke vært vist på kino siden jeg så den for hundre år siden.

Synd da, for den er en virkelig klassiker og - som sagt - gråter du ikke på den, så gråter du aldri.

 

 

[Tally]

Hva handler den om, da?

Fikk med meg at han skulle være borte i to år, men ikke hvorfor.

 

Har forøvrig aldri hørt om den filmen.

 

[Espoir]

 

Den handler om de to unge som elsker hverandre så fryktelig høyt. Hun og moren har en paraplybutikk, han husker jeg ikke hva drev med (bilverksted?).

Moren hennes synes ikke han er fin nok.

Så må han reise til krigen i Algerie, og han lover å skrive, og hun lover å vente. Han skriver, men moren lurer datteren og stjeler brevene.

Hun venter og venter, men tror til slutt at han ikke elsker henne mer (det er også noe moren hennes lurer henne med tror jeg), og til slutt gifter hun seg med han moren vil hun skal ha.

Han skjønner heller ikke hvorfor hun ikke har svart ham.

Så kommer han hjem igjen, og løper til butikken hennes så fprt han kan, men får vite at hun ikke brydde seg om ham og at hun giftet seg med han andre i stedet.

 

Og så er det den scenen til slutt hvor begge har barn og er giftmed noen andre, og egentlig har de bare elsket hverandre hele livet, men der er de sånn fjerne og høflige med hverandre.

 

Her var et klipp til, forresten

 

 

 

[La Perla]

HAH!!

Jo, den har jeg sett!!!

 

Jge husker vi så den i en liten kinosal, og venninnen min og jeg satt på aller første rad og hulket og tåeren rant i strie strømmer.

Og så plutselig sluttet filmen, og alle skulle gå forbi våre seter, for utgangen var foran.

Da var det litt flaut for oss der vi satt med tårevåte kinn, men sett og annet hikst fremdeles presset seg ut.

[Gjest]

me too:) De sender den på filmklubber av og til.

 

[Tally]

Når du skriver om filmen, så hørtes den kjent ut, men jeg kan ikke huske å ha sett den. Men takk skal du ha for sammendraget... Det må nok gå noen år til før jeg klarer å se slike filmer, he, he.

[La Perla]

det er nok fordi vi er av den litt mer modne sorten at det bare er vi som har sett den.

Men den er veldig fin - verdt å se.

 

Skal jammen sjekke de de linkene....