100% jobb og et barn hjemme

[Anonym bruker]

dere som har smårollinger hjemme og jobber 100% helt til dere går ut i perm. hvordan klarer dere det? jeg har selv vært veldig heldig i sv.skapet og ikke hatt noen spesielle plager. men jeg må si at jeg er utrolig sliten. var ikke det sist. da hadde jeg jo bare meg selv å tenke på. men nå er det er det en 3 åring hjemme, midt i trassalderen som selvfølgelig krever sitt. det er jo helt uutholdelig. har vært i full jobb til uke 32. da ble jeg 30% sykemeldt. er nå i uke 35 og vurderer å sykemlde meg 50% for de to siste ukene.

[nungo]

Har en 4 åring hjemme og har også - så langt - vært "velsignet" med et problemfritt svangerskap og har derfor jobbet 100 %. Kjenner meg godt igjen i det du skriver med å være sliten! Jeg har nesten dårlig samvittighet for ungen i magen, for det er jammen ikke mange tanker jeg ofre henne - jeg har rett og slett ikke overskudd til å tenke noe særlig på babyen, forberedelser el.l. I tillegg har min mann vært bortreist i 2 uker nå og kommer først hjem i midten av neste uke. Da vi ikke har familie her, er jeg da alene med 4 åringen. Men nå er også jeg blitt sykemeldt - hadde tre blødninger i siste uke + lav blod- og jernprosent. Legen mente det er stressrelatert - er faktisk blitt 100 % sykemeldt, men skal jobb 50 % de siste to uker før permisjonstart (bad selv om det for å avslutte jobben på en god måte). Jeg er i øvrig også i uke 35 nå, så det er ikke lenge igjen :-) Det er mye annerledes nå når man har en fra før, men det er vel bar eå venne seg til det - gruer meg av og til for hvordan det skal bli når ungen komemr ut og jeg skal ta hånd om to, men det går vel det også - da slipepr jeg i det minste å tenke på jobben.

 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet om legen er enig med deg i 50% sykemelding de siste ukene. Det nytter jo ikke om du er total utslit når du skal til å føde - da trenger du å være uthvilt!

[Anonym bruker]

Hvordan og hvordan, det kommer jo an på hvor heldig man er med formen først og fremst det vil jeg tro. Første graviditet var jeg 20% sykemeldt de siste ukene før permisjon, pga trøtthet/sliten. Denne gangen jobbet jeg 100% uten problemer fram til jeg gikk ut i permisjon. Har en gutt på snart to år hjemme. Selvfølgelig var det på mange måter mer slitsomt enn sist, men det gikk overraskende greit. Men det var veldig godt å gå ut i permisjon :-)

 

Og må jo si at mannen min var flink til å ta sin del. Selv om det ble en del som falt på meg alene siden mannen min jobber ettermiddager/kvelder 2-3 dager i uka + at han jobber hele dagen annenhver lørdag. Da var det ekstra deilig med de helgedagene der mannen min var hjemme og kunne ta hovedansvaret (og jeg kunne ligge lenge og sove på morgenen :-D )

[Anonym bruker]

Jeg er i god form og da går det jo fint. Har to barn hjemme på 3 og 5 år , og en mann som ukependler ,- og jobbe selv 100 %. MEN når ungene er i seng - er jeg helt skutt :-) Har permisjon om tre uker til, og har full nedtelling. Håper ikke barnet blir født en dag før terminen - sånn at jeg får tre uker å slappe av på..

 

Ellers så tror jeg at det har mye med instillingen å gjøre. Begynner man å fokusere på hvor sliten man er /elller hvor man har vondt - blir det jo bare værre

[Krinolina]

4 uker til termin, full jobb, 4,5 åring hjemme, sambo bortreist i utlandet, sover 4 timer i snitt om natten (toppen) og fullt eneansvar for arrangering av et seminar på jobben denne uken... Har hatt litt avspaseringstimer å ta av i det siste, men nå er det nok. Tar min siste ferieuke nå, pluss de 3 obligatoriske. Så fra fredag er det fri og full konsentrasjon på juleforberedelse (og joda, fødselsforberedelse) - hurra!! Litt bekkenvondt, men er ellers sprek. Nå ser jeg at det lønnet seg med all treningen i forkant av svangerskapet - mye sprekere enn sist!

 

Skulle vært like enkelt for alle!

[molla 29.12]

jeg har ei jente på 2,3 og er 36 uker på vei, alene av div årsaker og fulltidsstudent. det begynner å tære på kreftene nå, spesielt siden jenta mi var syk to uker i strekk! først vannkoppene, så rett over på halsbetennelse. skulle ønske jeg var i jobb, så kunne jeg sykemeldt meg.. men men, har familie i nærheten som kan hjelpe med henting i barnehage, uten det hadde det ikke gått. har hatt en del typiske svangerskapsplager uten at det har blitt alvorlig. det blir planlegging og å ta dag for dag som får det til å gå rundt. må man så må man.