Gå til innhold

par


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har 3 barn og ingen mann.Har ikke levd lenge sammen med noen bare 1 år. Var på juletre fest med eldstemann, alle foreldrene kom i par. Det så så fint, trygt og koselig ut. De var liksom så etablerte og ordentlige. Jeg kom alene som alltid, føler meg som en ousider, helt annderledes og utenfor. De lever liksom ett annet liv. Jeg har bare meg og mine 3 barn, ingen trygghet annet enn den jeg gir barna mine.Vi fungerer bra vi. Vi har mye humor og koser oss. Men jeg har ingen å planlegge ting med. Hva mer går jeg glipp av når jeg lever alene?

Samme som 2 trimester

  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Skrevet

heia må bare si at jeg kjenner følelsen din:=( jeg føler på det daglig!

Til og med i hverdagen.Skulle ønske jeg hadde en mann ved med min side.

 

På julaften--nyttår osv spesielt!

Ferirer som regel med min søster som har hus-3 barn og en hjelpsom god mann som tar seg av barna like mye som hun.

 

Jeg kan føle det sånn i butikken også av og til

 

Der springer jeg rundt etter min datter på 3 og magen å stresser livet av meg hehe.Mens andre har kansje mannen sin med som tar sin del.

Skrevet

Dette ordner seg!Tenk positivt og plutselig står "drømmemannen" og banker på hos dere!

Alle enslige kan føle seg alene,men vi som er så heldige å ha en partner skulle ønske vi var single noen ganger,vi også!

Det er mange som føler seg alene i et forhold, og det tror jeg er enda værre!

Men muligheten til å "jakte" litt aktivt etter en partner, er jo til stede?

Det er alltid noen som kjenner noen som er i samme situasjon som dere, og som heller ikke har lyst til å leve livet alene!

Vil man ha noe,så får man jobbe litt for det!!

 

LYKKE TIL DAMER!INNEN SOMMEREN, SÅ HAR DERE FUNNET DRØMMEMANNEN BEGGE TO!

Skrevet

Ja, det å føle seg alene med barn er en ensom følelse. Jeg var alene med min datter i hele barndommen hennes. Det var spesielt i sammenhenger hvor de andre foreldrene møtte begge som var vanskelig. Slik som juletrefester, frokost i barnehage, 17. mai osv. I tillegg var det høytider som jul samt sommerferier.

 

Det var også en overveldende følelse å tenke på hvordan det skulle gå hvis jeg ble akutt syk - eller hva om jeg døde!! Også hvis min datter ble syk følte jeg meg ofte veldig alene.

 

Heldigvis hadde jeg venninner som også var enslige med barn. Det hjalp å være flere i samme situasjon. Da tilbragte vi f.eks 17. mai og deler av sommeren sammen. Det å feriere alene med barn kan være stusselig f.eks. Nå vet jeg at det finnes opplegg i regi av aleneforeldreforeningen rundt om i landet. Det kan være en idé å undersøke litt rundt dette.

 

Men alt du ikke dør av gjør deg sterkere :) Nå er min datter voksen, og jeg er gift med verdens flotteste mann! Og jeg kan i dag med hånden på hjertet si at jeg ville ikke vært foruten denne erfaringen. Det å takle en alenetilværelse med barn gjør deg sterk og kreativ på så mange områder.

 

Økonomi f.eks er for de fleste et problem da man skal greie å fø en familie på bare en inntekt. Dette gjør at man må tenke ut løsninger som andre slipper :)

 

I tillegg lærer du deg å håndtere dagliglivets små og store problemer selv uten å ha en mann som gjør ting for deg.

 

Da jeg for noen år siden møtte min man ble livet snudd opp-ned. Ikke bare ble økonomien en helt annen, men det var tusen småting jeg plutselig ikke behøvde å tenke på. Det ble ordnet av mannen min :)

 

Det praktiske er nå en ting, men den ensomme følelsen kan vel for de fleste være tyngre å bære. Det ser jeg klart nå, selv om jeg selvfølgelig setter stor pris på at min mann gjør mange praktiske ting, så er det følelsen av å være to som jeg er mest lykkelig over. Ikke lenger være alene om å ordne til jul eller planlegge sommerferien.

 

Uansett hvor trist du innimellom føler at livet er så husk på det viktigste: Du har tre nydelige barn - og du kan oppdra dem akkurat som du vil og mener er riktig :) Du er også så heldig å ha flere barn, da er dere jo allerede en stor familie, og barna har søsken.

 

Og - vær sikker på en ting: Ute i den store verden finnes det en mann som en dag skal gå ved din (og barnas) side!

 

Lykke til!

 

 

Skrevet

Så fint skrevet:=) Jeg er ikke hi men hun under:=)

 

Ble litt rørt

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...