Hvordan takle å bli storebror på 16 mnd?

[meg og gutta]

Hei

 

Vi har en gutt på 16 måneder og venter en gutt til nå om bare få dager. Jeg lurer på om dere som har så tette barn kan si litt om hvordan den eldste taklet den første tiden med en ny baby i huset. Har dere evnt noen gode tips å komme med? Jeg synes alt som står om å få søsken i bøkene handler om hvordan litt eldre søsken reagerer, så hadde satt pris på om noen kunne svare her :-)

[meg og gutta]

Prøver å dytte en gang jeg :-)

[Tommage♀♂]

Storesøster er 16 mnd eldre enn lillebror. I begynnelsen var alt egentlig ganske som normalt, selv om jeg stort sett satt og ammet. Hadde begge hjemme jeg da. Jeg prøvde jo å vise storesøster masse oppmerksomhet, og hun lærte seg kjapt at det var populært når hun ga lillebror en kos=)

 

Men etter 3-4 mnd begynte hun å vise tegn til å være sjalu, og ville helst ha all oppmerksomhet selv. Hun kunne jo ikke få det av meg, så det ble litt til at hun søkte den hos andre, og likte IKKE når mormor eller pappa holdt på med lillebror. Det var ikke så gøy, hun ville ikke kose med meg, og overså meg litt=(

Men så gikk det over bare på et par mnd, o nå er alt helt ok. hun var så liten da han ble født at hun ikke husker tiden før han kom, så for henne har han vel alltid vært en del av livet. Han er snart 8 mnd, og de begynner så smått og leke i lag, det er gøy å se!

 

Tror nok det kommer til å gå veldig bra jeg=) Når jeg ammet lillebror prøvde jeg å holde litt kontakt med frøkna samtidig ved å leke gjemsel, (hun gjemte seg og jeg ropte på henne), leste en bok osv.

[mammamamut]

Eldste jenta her var 15 mnd da hun ble stolt storesøster! Det gikk over all forventning! Hun var kjempe nysgjerrig på den lille skapningen som var kommet i hus og likte å sitte å se på henne og fikk ha henne litt på fanget mens vi holdt litt vi og. Roste henne og sa hvor flink hun var.

 

Tok ikke lang tid før hun glemte at det fantes en tid hvor hun hadde oss for seg selv. Ingen sjalusi eller noe slikt. Har alltid tatt henne med på bleieskift og når jeg ammet henne kunne hun komme opp i sofaen til oss å stryke henne forsiktig over hodet helt til minsten sovnet. Det gjorde hun egentlig helt til vi sluttet å amme.

Etter noen dager var egentlig babyen litt uinteressant. Hun bare lå på gulvet eller i sengen eller vi holdt henne. Var jo ingen action hehe, men nå når eldste er snart 2,5 år og minsten over 1 år så har de det kjempegøy sammen og leker.

Hvis minsten slår seg eller begynner å gråte så blir eldste kjempebekymret og spør om det går bra med henne. Sååå søtt!

Hun kalte helsesøster en DUST når minsten fikk vaksine og begynte å gråte.

 

Det går nok kjempebra skal du se. Tar ikke lange tiden før de glemmer at det fantes en tid før babyen også.

 

Jeg har alltid ønsket meg en tvillingsøster å når de blir så tett så er det jo nesten som å ha det. Kjempekjekt for de når de blir større.

[Hønemor&guttaboys]

Heisann! Var det nå jeg skulle svare? Vet ikke om jeg har noe lurt å komme med men..

 

Jeg har hvertfal to gutter, og eldstemann var 15,5 mnd gammel da han ble storebror. Nå er minstemann ett år gammel, så jeg kan jo fortelle hvordan jeg i store trekk synes det første året har gått.

 

Vel, det har vært overraskende kjekt synes jeg da! De første mnd gikk kjempegreit, når jeg først hadde vent meg til at jeg hadde dobbelt så mange barn å passe på Altså, de første ukene var bittelitt hektiske, før vi kom inn i litt mer rutiner og slikt. Det jeg husker som mest slitsomt, var at jeg aldri fikk spise ett eneste måltid i fred. Aldri! Minstemann hadde en egen evne til å bli sulten akkurat idet jeg skulle sette meg ned.. Samtidig som jeg skulle gi mat til storebror. Men det der blir man jo vant til etterhvert! -Sånn mellom guttene var det stort sett "fryd og gammen", storebror hadde mye selskap av mini som bare lå på gulvet og kikket på leken, og det var masse klemming og kos. Kan ikke si vi merket noe av søskensjalusi de første mnd nei!

 

Når minstemann begynte å bevege seg rundt på gulvet, startet en ny epoke. Storebror måtte jo passe på alle lekene sine! Han "kjeftet" mye på lillebror, noe som resulterte i at mini begynte å gråte. -Men det tok ikke så lang tid før han ble herda, og nå er han en riktig hardhaus blitt Det har vært litt kjekling det siste halvåret nå, samtidig som de leker bedre og bedre sammen! Først nå merker jeg at storebror er direkte sjalu, feks hvis lillemann faller og slår seg, og jeg trøster ham. Men jeg tror det er enklere å takle for alle parter nå, enn om det hadde oppstått da mini var nyfødt! Da er det jo så mye annet å tenke på likevel.

 

Jeg har prøvd å la være å blande meg for mye, nå som jeg ser at minstemann er mer og mer i stand til å klare seg selv. Da tenker jeg i forhold til krangling og sånt. Her går det mest i at storebror mener absolutt alle lekene tilhører ham. Vi har prøvd å anskaffe to av endel leker, sånn at de har en hver. Og så er vi streng på at storebror må dele! Har terpet på bytting, så det er innlært nå. Hvis han vil ha en leke som lillebror har, må han først hente en annen leke og så bytte til seg.

 

Nå blir situasjonen kanskje en annen for deg dersom eldstegutten din går i bhg, sånn hverdagsmessig. Som du kanskje har forstått så er jeg hjemme med begge guttene. Det vil kanskje dukke opp flere utfordringer når de er sammen hele tiden, samtidig som de vil få et superdupert godt forhold! -Sånn tenker jeg hvertfall

 

Jeg sa ikke at jeg skulle skrive kort, gjorde jeg?

[meg og gutta]

Tusen takk for lange og fine svar!