Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #1 Skrevet 27. november 2007 Jeg har problemer med å ha barnevakt. Syns det er vanskelig å overlate gullet til andre uansett om det er besteforeldre, gode venninner eller uansett andre. Spes om kvelden. Han går i bhg da, og det går kjempefint (selv om det skar i et mammahjerte da jeg forlot han der de første gangene...) Men utenom barnehagen innbiller jeg meg at ingen andre kjenner gutten min godt nok, at ingen klarer å roe han hvis han våkner og at han kommer til å ha det helt forferdelig uten mamma eller pappa. Dermed har vi bare hatt barnevakt på kvelden to ganger (besteforeldre) (to bryllup vi var "forpliktet" å gå i). Han er 10 mnd. Nesten aldri barnevakt på dagen heller (ingen trillepike el.l) kun besteforeldre noen timer et par ganger. Utenom bhg da... Hvordan har dere det?
snartmammapåny Skrevet 27. november 2007 #2 Skrevet 27. november 2007 Har barnevakt innimellom. Ikke ofte da, max en gang i mnd. Tror både mamma og barn har godt av det. Er nok bare mine foreldre, svigers og noen ganger min spreke bestemor som får passe da. Min lillebror på 21 har passet en gang og det gikk bra det og, men var litt mer nervøs da;) men det gikk helt fint, han er så god mot mini atte. Småen er 7,5mnd og har igrunn ingen problem med å ha barnevakt, tror det er viktig å venne barnet til andre personer tidlig. Så de er vandt med andre omsorgspersoner enn mamma og pappa.
lambi Skrevet 27. november 2007 #3 Skrevet 27. november 2007 Kan telle på en hånd de gangene vi har hatt barnevakt til våre. Og da er eldstemann snart tre år! Han går i barnehage, og det har aldri vært problem med å levere han, tilvenningen gikk kjempefint. begynte da han var 1,5 år. Så teorien om at man må la barnet bli vant til andre omsorgspersoner fra tidlig alder er bare tull synes jeg. Man må gjøre det man selv føler for, og være flink til å se barna sine behov litt oppi dette også! Noen barn kan ha behov for å være litt borte fra mamma og pappa for å kunne løsrive seg, mens andre barn klarer det utmerket selv om mamma og pappa er i nærheten!
Gjest Skrevet 27. november 2007 #4 Skrevet 27. november 2007 Jeg har ofte følt meg unormal og iskald fordi jeg ikke har betenkligheter med å gå fra babyen. Jeg jobbet 2 uker etter fødsel, og har vel i grunn vært mer eller mindre på jobb siden da - ca 5-6 timer hver dag, inkl. lørdag. Pappaen har henne da, vi deler permisjonen. Når jeg ammet kom pappaen på jobben min med henne, eller jeg pumpet, avhengig av hva som passet best. For meg er dette supert, da jeg ikke hadde lyst til å være hjemmeværende mamma. Nå blir jeg vel skutt... men det er sånn jeg føler, elsker datteren min høyere enn meg selv, men jobben min er noe jeg har bygd opp helt alene over ti år, og jeg elsker det jeg gjør. Dessuten er jeg veldig opptatt av at far og barn skal få tid sammen også, jeg syns det blir veldig mye mor og barn i mange tilfeller, fedre som rett og slett ikke slipper til. Så nei, jeg syns ikke det er vanskelig med barnevakt, men jeg stoler kun på pappaen og på bestemødrene. Jeg overlot henne en gang til min bestemor, men da så jeg at viljen var større enn evnen, så det gjør jeg ikke flere ganger - ikke en hel arbeidsdag i alle fall. Ville nok bekymret meg mer om det var andre som hadde henne.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #5 Skrevet 27. november 2007 Vil bare støtte deg i dine prioriteringer før noen andre rekker å komme med kritikken jeg regner med mange vil komme med! Her har vi også delt permisjonen likt, og jeg var i jobb etter 10 uker. Syns det var deilig å komme ut av huset, og har ingen problemer med å overlate barnet til pappaen. Jeg elsker også ungen over alt, men klarer ikke å gå hjemme og dille og dulle i et helt år. hehe, og likevel har jeg problemer med å ha barnevakt HI
Kosel Skrevet 27. november 2007 #7 Skrevet 27. november 2007 Enig med dere.!! Jeg er alene så har all permisjonen selv, men om jeg og bf var par eller at han i hvertfall hadde bodd nærmere så kunne jeg godt delt perm. med han. Stortrives hjemme med mini og koser meg masse masse, men er avhengig av å ha noen prosjekter å holde på med:) Mini er fire mnd og han har vært hos lillebror på 21 og dama hans, mamma/pappa, "svigers", og et vennepar av meg som også er faddere. Stoler fult og helt på at han har det toppers sammen med de. Overnatter ingen steder uten meg da, DET føler jeg at han er for liten til.
tuuli Skrevet 28. november 2007 #8 Skrevet 28. november 2007 Barnevakt er kjempedeilig. Fint å få litt tid for seg sv, så har jeg enda mer å gi til snuppa når vi er sammen.el
Gjest Skrevet 28. november 2007 #9 Skrevet 28. november 2007 så lenge det er folk jeg stoler på at klarer å være en bra barnevakt for barna mine så har jeg ingen problemer med det. Men det er svært sjelden vi har barnevakt, for vi bor langt fra familie. Hadde syntes det var kjempedeilig om jeg og mannen min kunne funnet på noe på kveldstid sammen av og til, men det må vi nok bare vente med. Nå finner vi på ting hver for oss, og det er bedre enn ingenting da=)
Twins i magen <3 Skrevet 28. november 2007 #10 Skrevet 28. november 2007 Har ingen problemer med det egentlig. Nå bruker vi mest min samboers søster da hun nesten er den eneste av slektninger i umiddelbar nærhet. Mini er 5,5 mnd, og hun kjenner han veldig godt da hun er her ofte. Det er oftest snakk om en time eller to på ettermiddagen når vi har noen ærend (kanskje i snitt en gang i uka), også har det vært et par kvelder hvor vi har vært på fotballkamp. Hun er veldig flink med både mating, bleieskift , legging og leking , og glad i barn (går førskolelærerutdanning). Ellers kan mine foreldre passe han når vi er på besøk hjemme hvis vi skal noe. Utenom det er jeg ikke så glad i å la andre passe han, han er jo ikke så stor og kan være skeptisk til fremmede.
Meg og bøllegutta!! Skrevet 28. november 2007 #11 Skrevet 28. november 2007 Åå....... jeg syns det er så deiligf å ha litt barnevakt jeg da. Eldstegutten er snart 3 og han elsker å overnatte borte eller å bare være hos andre uten at vi er med....Han overnater hos tanter og onkler,mine foreldre og moren til mannen min. Nå til helga skal vi til Oslo fra lørdag til søndag uten barn. Da skal farmor passe eldstemann i huset vårt og minstemann skal til mine foreldre på overnatting. Det går kjempefint men minsten også. Jeg er sikker på at det er viktig for foreldre, barn og andre i familien at barnet får være hos andre familiemedlemmer. Da blir de trygge på hverandre og får et nærere forhold!
Kaja_07 Skrevet 28. november 2007 #12 Skrevet 28. november 2007 Jeg syntes det går greit å ha barnevakt, er mer bekymret for at det skal være stress for de som passer enn at ikke lillegutt skal ha det bra. Kan ha noe med at jeg selv har sittet masse barnevakt for andres barn - og det har gått kjempe fint. Barn tilpasser seg raskt og så lenge det er familie eller venner jeg kjenner og stoler på så vet jeg at han er i trygge hender. Han er 8 mnd nå og har hatt barnevakt 2 helger, samt noen dager innimellom. Når det gjelder barnevakt på kvelden har jeg aldri satt han bort til noen, men hatt barnevakt her hjemme - dette fordi han er dårlig på å legge seg nye steder. Jeg er mer rolig når jeg vet at han er hjemme i sin egen seng. Syntes det er godt med et avbrekk i ny og ne..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå