Adopsjon!

[Anonym bruker]

Hadde tidligere en kollega som var godt over tredve og hun og mannen slet veldig med å bli gravide. Var igjennom alskens hormonkurer og gud vet hva... Hun virket ganske så sliten etterhvert. I løpet av et års tid ble tre av oss andre på jobben gravide uten at det var planlagt, men vi var jo likevel gla for det. Og da gikk denne kollegaen min rundt hele tiden og snakka om hvor urettferdig det var at vi ble gravide uten i det hele tatt å ville det, mens hun ikke greide å bli gravid. Tilslutt fikk jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg var gravid, og det er jo helt feil.

Hun bare sutra og klagde. Det var sånn jeg oppfatta det ihvertfall!

Så en dag da hun begynte å snakke om dette igjen, spurte jeg om de ikke hadde vurdert adopsjon, siden de tydeligvis ikke kunne få barn.

Men nei, det var ikke aktuelt. Hun ville ha et barn av sitt eget kjøtt og blod!

Bare lurer, når skal enkelte mennesker innse at de ikke kan få barn selv? Hvorfor må man på død og liv lage et selv, når man har et så fint alternativ som adopsjon? Er ikke det bra nok?

Klart det er noe spesielt å gå gravid og føde og så titte på ungen og se etter likhetstrekk med mor og far. Men jeg mener, kan man ikke, så kan man ikke! Det er ikke en menneskerett å få barn! Får man barn er man heldig. Det er ikke noe man kan kreve!

Man må gjerne prøve assistert befruktnig og hormonkurer, men noenganger må man bare innse og akseptere at man ikke kan bli gravid, uansett årsak.

Det er ikke alle som får adoptere, og ja, det koster, men dette er da et veldig godt alternativ! Adopterte barn blir like mye ditt eget!

Blir bare av og til så lei av folk som tror det er en menneskerett å få barn og som klager så fryktelig over at de ikke kan!

Forresten trenger jo ikke verden flere barn! Gjør en god gjerning og adopter!

[Gjest ->>-]

For noen er det ikke bra nok. Og da er det jo like greit at de lar være.

 

For andre er adopsjon et utmerket alternativ. Skjønt jeg ville vært skeptisk til adoptanter som så på adopsjonen som en god gjerning.

[Anonym bruker]

Godt skrevet anonym!

Er helt enig med deg.

 

[*bolla pinnsvin*]

For et idiotisk innlegg. Hvordan kan du sette deg til doms over henne når du kan få barn selv? Du aner ikke hvordan det føles for henne å ikke "få til" noe som de fleste av oss ser på som helt naturlig. Ja, man er heldig hvis man får barn, og du er en av de heldige, det er dessverre ikke hun. Hvis hun ikke ønsker å adoptere, så må da det være det samme for deg?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det leit at noen ikke kan få barn, men man kan ikke sutre og klage på det hele tiden!

Vi fikk ikke til selv, men ville som hun prøve noe annet først.. Jeg var ganske innstilt om vi ikke fikk det til med prøverør så fikk vi heller adoptere siden... Vi klarte det på 2.forsøk.

 

Hver gang jeg så gravide så ble jeg jo litt sjalu, men jeg prøvde jo så godt jeg kunne å glede meg med de som var gravide av venner.

 

Nå blir jeg ikke sjalu, når jeg hadde født syns jeg bare synd på de som var gravide.. Haha.. men nå kunne jeg tenkt meg en til snart! Så får se hvordan den blir til

[Lilly 79]

Om noen ikke ønsker å adoptere, bør vel være opp til de, og de burde absolutt ikke bli dømt nord og ned for at de ønsker et egenfødt barn.

 

Jeg har et egenfødt barn, har vært igjennom 10 prøverørsforsøk, å skulle gjerne adoptert!

 

Men mannen min ønsker så veldig å oppleve et svangerskap, en fødsel, og spedbarnstid, og hvem er du som skal dømme han for det?

 

Han har aldri opplevd dette, og så lenge det er håp for det, blir adopsjonsplaner utsatt.

 

Om man ønsker å adoptere eller ikke sier veldig lite om ens egnethet i forhold til det å være foreldre. Og det finnes mange årsaker til hvorfor.

 

-Noe sier meg at du har sluppet å lengte etter å bli gravid.

Heldige deg!:-)

[Anonym bruker]

That's not the point honey!

Jeg dømmer ikke folk for å prøve. Det må være vondt å ikke kunne bli gravid, eller slite med å bli det. Men på et punkt må man bare innse at det ikke går! Selv om mannen din ønsker at du skal bli gravid fordi det er spesielt og han aldri har opplevd det, så blir du vel ikke noe mer fruktbar av den grunn? Jeg tror de fleste ønsker å bli gravid og føde, men ikke alle kan! Selv om man ønsker det! Men enkelte kan ikke akseptere dette.

Selvfølgelig, som det har blitt påpekt her, er det hvert enkelts problem. Og ønsker man å forsøke og forsøke i det uendelige, så vær så god! Be my guest! MEN, ikke sutre så forferdelig om det til andre at de får dårlig samvittighet for at de kan bli gravide!

Har du angst eller har du kreft, hjelper det ikke å gi andre dårlig samvittighet fordi de ikke har det.

Det var sutringa til denne kollegaen jeg ble lei! Og holdninga om at det er en menneskerett å få barn!

[Lilly 79]

Det er ingen menneskerett å få barn, men en menneskerett å prøve!

Jeg er fruktbar som bare faen jeg, men har tette eggledere. Har blitt gravid 2 ganger med prøverør også, men mistet.

 

Om jeg ønsker å prøve i det uendelige er min sak.

Noen står på for det de ønsker seg mest i verden:-)

 

Og det må være lov å klage om jeg føler for det også.

Er det bedre om jeg klager over feks. vond rygg?

 

[Gjest]

Hennes valg om hun vil adoptere. Nei, ingen menneskerett å få barn, men heller ingen forbud mot å være lei seg når det ikke går.

[Lilly 79]

Så rett kan det altså sies, i TO setninger.

 

Takk for det sug lut, jeg vet jeg egentlig ikke burde svare på dette, for jeg blir så engasjert:-)