lite liv..

[Anonym bruker]

Jeg har nå kun 8 dager igjen og de siste dagene så har jeg hatt sånne menssmerter i mage og rygg, kommer som oftest når jeg skal legge meg.

Ellers har jeg gått 9 mnd uten problemer..

Ingen kynnere, ingen rier, ingen melkelekk, ingenting..

bortsett fra litt ryggplager da, men har overlevd det!

Magen er heller ikke særlig stor og har ikke vært no problem i det hele tatt! Folk reagerer når jeg sier at jeg har kun få dager til termin fordi magen er så liten i forhold til andres.. Jenta er vel også litt liten synes jeg di har sagt til meg ved noen anledninger.

Men jeg synes det er så rart å lese om alle som har kynnere, slimproppen er gått og har melkelekk!

Er det noe i veien med meg? Føler jeg kommer til å gå langt over tida og at ingen av oss er helt modne liksom..

Ho ligger også i seteleie, så jeg er veldig nervøs for fødsel og livredd for at noe skal skje!

Ble litt langt dette her..

Har bare så fryktelig mye tanker nå i slutten!

 

Litt lei, masse redd, ikke heelt klar men alikavel veldig nysgjerrig!

[lillespirenmin]

Hei.

 

Noen kjenner masse tegn på modninger, noen gjør det ikke før fødselen faktisk er i gang.

Det du skal passe på er at du kjenner liv fra babyen din. Om du blir engstelig ber du om en kontroll,bare for å se at alt er ok.

skjønner deg veldig godt, jeg er 2 dager på overtid og synes nok er nok,vil gjerne ha lillegutt ut så jeg kan passe på han.

[gulda]

Henger ganske langt etter deg, har enda 8 uker igjen, så kan ikke si noe fonuftig om slimpropp og sånt. har selv aldri kjent kynnere, har kanskje kjent et par i hele svangerskapet uten at jeg kan si det sikkert. Og merker ikke noe til melk foreløpig -håper det kommer når babyen kommer, jeg. Tror jormor/ leger har god kontroll, og de ville reager hvis noe var galt hos deg. Man opplever det nok veldig forskjellig, og alt er helt sikkert i skjønneste orden!

Men vet hvordan det er når en først begynner å tenke vonde tanker. Det er nesten umulig å få dem ut av hodet igjen! Det betyr ikke at det er noe sant i dem, men når frykten først tar tak så er det vanskelig å lytte til sin egen fornuft. Du må ikke nøle med å ta opp frykten din med jordmor!

Jeg vet jeg ikke kan være særlig til hjelp, men ville bare prøve å oppmuntre deg med at de nok følger nøye med på kontrollene (du er ganske ofte nå, sant?). Ellers så vil de at du mye heller tar en telefon til dem enn at du går og bekymrer deg alene..

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at de hadde sagt ifra osv om noe skulle være i veien, men kan likevel ikke før alle disse tankene og følelsene.. vil så gjerne at alt skal være bra med lille gull! Er så fryktelig redd :/

Er til kontroll en gang i uka nå ja, de må passe på at ho vokser (er litt lita..) men ikke vokser for mye.. stress

Prøver å nyte den siste tida jeg har nå alene med gullet i magen, men er jammen ikke lett når man blir preget av noe jeg vil kalle "alvoret" i saken!

Nevner jeg for andre at ho ligger i seteleie så ser alle trist på meg liksom og sier "stakkar" eller "huff da".. Gjør ikke saken bedre liksom..

Men takk for at du tok deg til til å svare og gi meg en liten oppløftning!

Setter stor pris på at folk bryr seg om andre

TAKK!

 

Skal til jordmor i morra på rutinesjekk, får prøve å lette litt på sløret hos henne.. selv om det ikke er så lett å snakke med noen man aldri har truffet før.. Er nemlig flyttet for tre uker siden og har vært borti 7 forskjellige mennesker til nå.. litt slitsomt det også :/