Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #1 Skrevet 27. november 2007 Håper noen gidder å lese dette og gi meg deres mening/råd. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er sammen med en fantastisk mann som jeg elsker. men etter jeg ble gravid vet jeg ikke lenger hvor mye jeg skal godta, og føler at jeg mister meg selv litt på en måte. Problemet er at han drikker endel, eller mye. ca hver dag! Og ofte når han blir full begynner han å si masse stygge ting til meg, si mye som ikke er sant (har feks. påstått at barnet ikke er hans og at jeg har vært utro, noe jeg IKKE har!) at jeg er falsk og myemye annet. I begynnelsen av forholdet da han holdt på sånn, var det fordi han ikke visste helt hvor han hadde meg, og det er greit liksom. Men nå når jeg er gravid så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! trodde han kom til å slutte å drikke når jeg ble gravid. Hva skjer når babyen kommer da? hvis jeg spør han om det blir det bare masse bråk, jeg nevnte en gang at jeg var lei av at han var full. da ble han skikkelig sur og sint på meg. Dagen derpå kommer han og sier unnskyld, at han ikke mente det han sa og at han er lei seg. Og jeg tilgir igjen, igjen og igjen. Ellers så har vi det kjempebra når han er edru! Men når han drikker, er det "buhu stakkars meg" fra hannes side. jeg må høre på og trøste. Jeg har det vanskelig nok med å være gravid, det var ikke planlagt og det er utrolig mye å tenke på. Mulig det er jeg som er utrolig selvopptatt! men jeg tenker faktisk på hvordan det blir med et barn oppi det hele når den kommer ut. Vel, det var en kort version av mitt problem om dagen.. Håper noen gidder å svare, for jeg har ingen som jeg har lyst å klage med dette til.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #2 Skrevet 27. november 2007 Uff, stakkars deg! Skjønner veldig hvordan du har det faktisk, men ikke på samme måte.. Min mor drakk veldig mye etter skilsmissen, og det gikk veldig mye utover meg og min lillesøster.. Det var sånn "buhu stakkars meg" faktar der og.. bare tull!! Menne etter min mening, så burde du ta en skikkelig prat med han, noe du sikkert gjør om igjen og om igjen.. menne sett grenser for han, si at hvis han skal holde på å drikke sånn som han gjør så blir det skadelig for barnet! Og for forholdet.. menne du må være mer streng mot han hvis du vil at forholdet skal vare.. du syns sikkert det er vanskelig, og det er jo kjempe forståelig.. du kan jo ikke bare gå fra mannen du elsker heller, det går bare ikke an det, ved mindre du har prøvd og prøvd! menne det er jo ett psykisk press på deg nå som du er gravid:| og det er ikke bra i det hele tatt!! Menne du får prøve å spa det inn ihodet hans at dette ikke passer seg, spesielt når babyen kommer snart!
Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #3 Skrevet 27. november 2007 Jeg tror nok du selv vet svaret på dette. Et barn kan nok ikke vokse opp med en far som drikker hver dag, blir full og kommer med falske anklager og sutrer i tillegg. Du beskriver faktisk faren min, hvis han kan kalles far da. Du bør gi ham et ultimatum. Kutt alkoholen 100% eller du flytter. Det er det eneste riktige valget! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 28. november 2007 #4 Skrevet 28. november 2007 Jeg tror også du vet svaret selv her. Det holder ikke å si unnskyld og tilgi i denne situasjonen... snart er det ikke bare du og ham og forholdet dere imellom det går utover, men et uskyldig barn! Og tro meg, det går utover barnet også. Hvis han ikke er villig til å gjøre noe med problemet sitt selv, så bør du nok vurdere om ikke dere har det bedre uten ham... Jeg kjenner denne situasjonen både fra min mor og mine søskenbarn, og i begge tilfeller er de bitre på sine mødre som ikke klarte å si i fra eller gå i fra den mannen som ødela (og fortsatt ødelegger) familien. Det regner jeg med du ikke ønsker fra ditt eget barn når h*n vokser opp, så tenk deg om før du lar dette gå for langt...
Anonym bruker Skrevet 29. november 2007 #5 Skrevet 29. november 2007 Herregud, jeg kasta nesten opp da jeg leste innlegget ditt. Dette kunne jeg ha skrevet da jeg var gravid med førstemann for mange år siden. Slikt er ikke greit selv når dere nettop hadde blitt sammen. Hvem har innbildt deg det? Han selv, regner jeg med. Jeg holdt ut med min tyrann i 14 år. Unnskyldt og bortforklarte, trøstet og støttet han. Jeg fatter ikke den dag i dag hva jeg holdt på meg. Det gikk ut over ungene. Ja, jeg klarte sågar å få to barn med han. Nei, kom deg vekk fra drittsekken så fort som mulig!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå