Vil ikke kvitte meg med hunden vår :((

[Anonym bruker]

Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vi fikk hund i februar i år, da var han 10 uker gammel. Har gått på hundeskole med han og trent han godt. Også til å være i bur når vi er ute en tur og om natta. Men da jenta vår kom til verden for 7 måneder siden endret han seg totalt. Har blitt sykelig sjalu.

- Står og bjeffer hele natta om han sover i buret. Jeg sov utenfor buret hans tre netter da han begynte med dette. Etter mye styr har han nå havnet i senga vår om natta.

- Han uler/bjeffer med en gang vi låser døra. Og han holder på helt til vi kommer tilbake.

- Biter, hopper, knurrer osv.

- Markerer overalt. Han var stueren.

 

Og vi har fortsatt med treningen, men nå lyder han aldri når vi kaller på han, ber han sitte osv. Og når vi krangler eller hever stemmen løper han med en gang og gjemmer seg.

 

Men vi elsker hunden vår. Har lyst til at han skal få et så fint liv som mulig. Men føler at det bare blir verre for han om han må til et nytt hjem nå.

[Anonym bruker]

kan noen være så snill å legge ut på skravle for meg??

[@nemone]

Hei,

Kan prøve meg med noen råd ift hvordan vi gjorde det da vi kom hjem med først en baby og så en til med vår hun (som riktignok var godt voksen da barna kom - hunden deres er jo "tenåring" i trassalderen, det er litt mer tricky...).

 

Viktig å huske på at hunden er et flokkdyr, og at den trenger å bli kjent med alle i flokken, samt ikke føle seg ekskludert, spesielt ikke pga babyen. Har hunden fått snuse på babyen, være med å bytte bleie, kose osv, være med på trilleturer osv? Vi passer også på å ha litt kosetid med hunden, og at alle besøkende også hilser på hunden, ikke bare barna. På den måten er hun med i flokken. Hunden vår har heller ikke fått innskrenket noen privilegier (annet enn i bilen hvor hun nå er henvist helt bakerst), hun får gå i de samme rommene som før.

 

Det er viktig at hunden aksepterer barnet som en del av flokken og over seg i hierakiet i familien, det vil også gjøre ting veldig mye lettere når datteren din begynner å oppdage at hunden er veeeeldig morsom å reise seg opp etter osv. Da må man passe på at barnet ikke trenger hunden opp i et hjørne slik at det kan bli skumle situasjoner.

 

Det er sikkert mange eksperter på dette området, spør i den lokale hundeklubben f.eks, eller om det er noen erfarne hundefolk her inne.

 

Så forresten på Dyrisk på NRK forrige uke om en familie som hadde en hund som bjeffet helt hysterisk når de gikk fra den i buret. Her var cluet å trene hunden til å forstå at dere kommer tilbake, kommander hunden til å sitte, gå ut i 1 sekund, 3 sekunder, øke på osv osv, belønne, belønne, belønne. Tar mye tid, men vil sannsynligvis gjøre hunden trygg på at dere kommer tilbake og at han er en del av flokken.

Programmet ligger på nett tv her: http://www.nrk.no/programmer/sider/dyrisk/

 

Lykke til, og håper at det ordner seg med trening, trening og atter trening....

 

[heldigec]

Hvilken rase er det?

[Komplett!]

Hei! Høres ikke ut som noen grei situasjon dette. Hverken for dere eller hunden. Jeg jobber en del med hunder, og hadde dette oppstått hos oss, så hadde jeg tenkt d samme som deg. D er aldri moro å innse at man må kvitte seg m hunden.

Men, at den begynner å vise tegn til aggresivitet høres ikke bra ut. Og selv om man skulle ha både tid og lyst til å trene m hunden slik at den forsto sin plass både når dere er hjemme og borte, så er d en ganske lang vei dit Og m tanke på at jenta deres begynner å bli mer og mer mobil, "høylydt" og nysgjerrig, så hadde jeg syntes at å beholde hunden var en stor risk å ta m tanke på henne.

Husk at hunden heller ikke har d bra m situasjonen, og den har d bedre hvis den får komme et sted hvor ting er "roligere".

Dette var bare mine tanker rundt innlegget ditt, og absolutt ingen fasit. Dere vurderer vel bedre enn meg hvordan dette løses på best måte for dere alle :-) Lykke til!