Jeg har fått meg kjæreste:) men....

[Anonym bruker]

Han bor i Rogaland, jeg bor i Oslo området.. Jeg vet at dette er rett og vil gjerne flytte til han. Tenkte på til sommeren, hva ville du ha gjort?

[BettyBoob]

tja, er jo ganske risky å bare flytte sånn unna når man kun har kjent hverandre kort tid da - men man vet jo ikke før man prøver

grattis med kjæreste!!

[Anonym bruker]

Jeg har noe familie der borte som jeg har litt kontakt med og vi kommer til å se hverandre minst en gang i mnd og alt av småferier frem til sommeren. Jeg vil virkelig, er det noen som har vært borti det samme??

[Anonym bruker]

gratulerer med kjæreste:) men hvrfor kan ikke han flytte til eg og barnet? men føler du og kjæresten at det er rett,og barnet ditt synes det er fint å flytte så er vel det en fin ting.

[Anonym bruker]

Pga jobb er det mest lønnsomt at vi flytter til han. Og litt andre ting som bolig og priser. Det vil bli billigere for oss å bygge/kjøpe der borte enn her..

Barnet er 15mnd.

[Korse76♥]

kommer an på om barnet har kontakt med sin far. Hvis ja hadde jeg ikke fått meg til å flytte så langt.

[Anonym bruker]

Barnet har kontakt, vi kommer til å komme til østlandet minst en gang i mnd. Barnefar har uansett ikke barnet alene da han ikke er moden nok for det. Han ser ikke barnets behov og ser ikke hva som kan være farlig for barnet eller ikke. (har bland annet ved flere anledninger sovnet, ikke dukket opp.. osv) Jeg har jo familie her også så vi vil jo hjem å besøke de innimellom også..

[mummimammo gleder seg til jul]

tenk deg godt om sier bare jeg, prater av egen dyrekjøpe erfaring:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenker så det knaker her..

Jeg vet også at jeg selv kanskje har godt av å flytte litt på meg. er desverre litt for vant med hjelp fra mamma, hun har småen 1 helg i mnd, og ca en kveld i uka. hu stiller opp hvis jeg trenger hjelp til å vaske rydde o.l

Jeg vil klare dte sjøl, men jeg er litt for vant med hjelp:/ jeg kan jo alt dette i praksis..

Småen og jeg skal dit til nyttår så vi får se litt åssen det går og sånn også.. Han har 5 onkelbarn (og 2 steonkelbarn), ingen selv, men er utrolig glad i barn og flink med dem.

[Anonym bruker]

For 2 måneder siden var jeg også nyforelsket og klar for å få ny samboer. Alt hadde skjedd så fort.

 

Vi hadde det kjempeflott når vi traff hverandre i helgene og han gikk ganske bra overens med ungene. Så kom han hit for å være her i hverdagen også, og da fant jeg ut at han absolutt ikke var den jeg trodde.

 

Nå er jeg bare sjeleglad for at han ikke kom flyttende til min by, da hadde jeg ikke følt det like "lett" å gjøre det slutt.

 

Tenk deg godt om før du gjør noe. Skaff erfaringer fra hverdagen sammen først. Helgetreff og intense treff når man ser hverandre sjelden er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kommer nok til å dra over til han med mini i ukedagene og sånn etterhvert.. forløpig må jeg få ferdig eksamen. Og evt at han tar seg fri fra jobb og kommer hit i hverdagen..Vi skal være der borte til nyttår og feire sammen med broren (+familie) hans.

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at han tar seg fri og kommer til dere. For det er hverdagen sammen med deg og barnet som må takles.

 

Hos meg knakk det på

- morgenrutiner

- matrutiner

- legging

- tv-titting (har større barn)

- hvor mye de krever av meg, noe barn faktisk gjør

- hente, bringe, kjøre hit og dit - barnehage, skole, treninger, bursdager, etc

[Anonym bruker]

Ja, men nå er hverdagen vår ganske "slapp" jeg har skole hjemmefra og mini er i bhg eller hjemme alt ettersom det passer.. Hadde vi skulle dra til han blir det jo også en hverdag, han drar på jobb, vi er hjemme og spiser sammen, legging og slikt vil bli det samme..har snakket en del om disse tingene og vi er ganske så enige i praksis;)

 

men tusen takk for råd:)

[Anonym bruker]

Ønsker deg all lykke til altså, men jeg har litt erfaring dessverre.

 

Etter at jeg fikk min første traff jeg en ny mann, hverdagen ble annerledes enn det vi hadde planlagt. Selv om jeg også da hadde en "slapp hverdag". Studerte på deltid og jobbet hjemmefra. Barnet i barnehage og lite stress. Men vi giftet oss nå og fikk et barn til før forholdet røk så det jomet.

 

Siste nå snakket jeg også mye med ang oppdragelse. Mine er såpass store at jeg ikke kan endre oppdragelsesmetode mener nå jeg. Og vi var så enige så enige i alt. Men det var i teorien. I praksis så holdt ikke hans gode intensjoner, han var ikek vant til barn og hadde altfor "rare" ting med seg fra tidligere til at det gikk sammen med min måte å oppdra mine barn på.

 

En annen ting jeg merket som ikke hadde med barna å gjøre var det sosiale livet vårt. Når han var her var han over 40 mil hjemmefra, få bekjente her. Han ville også helst være sammen med meg hele tiden. Noe som ikke fungerte fordi jeg hadde mitt etablerte liv her med de tingene jeg har listet opp tidligere. Det kan også du merke om du flytter et sted der du har minimalt med nettverk.

 

Mitt eneste råd er egentlig å bruk tid tid tid tid!

[Anonym bruker]

Jeg har familie der borte og noen venner, har vært der minst 1-2 ganger i året siste 7 årene (hos min familie). Han er godt vant med barn så det er heller ikke et problem, men skjønner hva du mener med det daglige livet..

Småen og jeg skal bortover en stund til våren og da skal vi leve litt i det daglige livet sammen, for å teste.. Han jobber og sånn så da får vi liksom sett litt mer av det der..

[sagitarius]

Ja det er veldig lurt å bruke tid tid tid.

det er fasktisk det eneste som nytter har jeg funnet ut. ikke at alt for god fisk, mannfolk har det ofte i kjeften i bakbeina, det er det mange av oss her inne som har erfart. meg inkludert, med barnefar.

 

Ikke kjøp før dere har bodd sammen en god stund. man trenger flere år for å bygge opp et varig forhold. og å flytte med seg et barn på litt ustabilt grunnlag (het forelskelse er desverre ikke nok) kan rive barnet opp fra roten mer enn du tror.

 

Er jo kjempehyggelig at dere har funnet tonen, men ha allikevel litt på avvent inni deg. en mann er mye mer egoistisk enn vi damer(generelt sett-det er det nødt til å være biologisk forskjell på). de føder ikke barn, og har mye mer seg sjøl å tenke på enn vi damer. (jeg sier ikke at alkle er idioter, det mnete jeg ikke- men de er litt annerledes skrudd sammen enn oss damer)

Lei først, ikke kjøp sammen før dere har bodd sammen en stund, stabilt. et halvt år er ikke nok til å vite at forholdet vil vare.

 

Lykke lykke til.

 

ikke tro at en mann skal holde deg oppe, hold deg oppe sjøl. ta vare på deg sjøl. det er det viktigste. så kan man finne lyken sammen

 

gleder meg for deg

 

 

[Anonym bruker]

Takk for masse finr svar..

Han har skjønt at det antagelig ikke blir flytting på meg, så han har begynt å titte litt på jobber i nærheten. Jeg har sagt at vi trenger ikke bo her jeg er fra (er ganske dyrt) men vi må holde oss på Østlandet. Vi får snakke mer om det til nyttår.

 

Småen og jeg kommer til å dra til han noen uker til våren uansett for å se litt på livet sammen..

[3 blå]

Hvorfor har du plutselig forandret mening da??

[Anonym bruker]

Faren til sønnen min sin familie kommer til å drepe meg...

Moren min prøver å late som om hun ikke er skuffa/såra og jeg ser hvordan det tar på for henne.. Kanskje bedre om vi hadde flytta dit før småen starter på skolen..