Min fødselshistorie (lang)

[Bdancer]

Jeg bør vel nesten si (fra erfaring fra tidligere innlegg her) at de som er veldig lettskremte ikke burde lese dette innlegget...

 

Jeg var på svangerskapskontroll hos jordmor (26+4) og da hadde jeg eggehvite i urinen, høyt blodtrykk og masse vann i kroppen. Hun sendte meg til sykehuset for nærmere undersøkelse av svangerskapsforgiftning. Da vi kom dit ble det tatt urin og blodprøve, målt blodtrykket mitt og jeg ble koblet til sånn maskin som måler hjertelyden til babyen. Babyen så ut til å ha det helt fint, men vi fikk en ultralyd for å sjekke at svangerskapsforgiftningen ikke påvirket barnet. At den fikk nok surstoff gjennom navlestrengen. Det var helt fint, babyen var stor og fikk det den trengte.

 

Jeg ble lagt inn til observasjon, der de nøye kontrollerte blodtrykket, eggehvite i urinen og tok blodprøver. Urinprøvene og blodprøvene viste ikke noe svært høye verdier og de holdt seg stabilt, det var blodtrykket som var værst. Når jeg begynte å få hodepine og flimring for øynene, mente legen de ikke kunne vente lenger. Når jeg var 37+1 sjekket de meg for modning og jeg hadde 3 cm åprning. Jeg skulle få modningspille og derretter skulle de ta vannet mitt.

 

Jeg hadde bursdag denne dagen og hadde besøk av mamma, pappa og søsteren min og vi satt og spiste kake. Samboeren min hadde vært der tidligere på dagen, men var hjemme en tur og skulle komme tilbake senere. Klokken var 14:30 og pappa dro, mamma gikk ut for å røyke og søsteren min ble igjen på rommet med meg (heldigvis at hun var der). Plutselig kjente jeg at jeg ble kvalm og svimmel og jeg sa til søsteren at nå ble jeg veldig uvel. Det varte bare i noen sekunder, for så husker jeg ikke mer. Resten er fortalt meg senere. Jeg besvimte, sluttet å puste og gikk i kramper (tilfelle som skjer 1-2 personer i året, heldiggrisen meg). Søsteren fikk vaslet jordmødrene. Mamma som ikke var kommet lengre enn ut i gangen og søsteren min ble ganske redde da 6 personer løp avgårde med sengen min til operasjonssalen. Det var ingen tid til noe sterilisering av noe, jordmoren stod å kastet sprit på magen min, og legen kom løpende inn, rev med seg en kniv og kuttet et lengdesnitt (noe som nå er uvanlig og gjøres kun i svært akutte situasjoner). Lille gutten kom til verden 14:46. Han var litt stresset, men det er vel alle små som kommer så brått ut. Men barnelegen sa han ellers var helt fin (han mente jeg var minst 38 og en halv uke på vei, ikke 37). Samboeren min hadde fått telefon av mamma og råkjørte til sykehuset og var her va 15 min etter at hn var ute.

 

Jeg var stabil, de vurderte å legge meg i respirator men det gikk greit. Jeg ble lagt på intensiven med oksygen, blodtrykksmålere og blodtrykksmedisiner og antibiotika - et virrvarr av slanger. Mamma og søsteren min fortalte at jeg våknet opp og kjempet hardt for å komme ut av narkosen. 3-4 ganger skal jeg ha våknet og sagt det samme hver gang: "hvor er han? hvor er jeg? hva skjedde? au, jeg har vondt i beina!" Dette husker jeg ikke noe av. Det første glimtet jeg husker at jeg så mamma og søstern ved sengekanten. det andre jeg husker var at babyen lå i armen min, og at jeg skjønte at han måtte være min men at jeg ikke visste hva som hadde skjedd. Jeg husker at jeg prøvde å se hvordan han så ut, men det klarte jeg ikke fordi jeg hadde så tåkete syn. Synes dette var veldig trist, klarte ikke samle tankene om det da, men i ettertid føler jeg det er mange øyeblikk jeg har gått glipp av. Misunner de som føder det øyeblikket de får babyen på brystet og ser den for første gang.

 

Jeg ble liggende på intensiven i 4 døgn. Jeg hadde vondt og klarte ikke bevege meg mye. Jeg ønsket å amme, så fikk gutten ned til meg gjevnlig for å prøve, selv om jeg egentlig hadde mer enn nok med meg selv. Det var slitsomt og stressende når jeg ikke fikk det helt til, og fikk bruke brystskjold som hjelpemiddel. Jeg var svært sliten og neddopet og alt ble veldig anderledes enn jeg hadde forventet. Jeg hadde ikke noe morsfølelse og det var veldig rart å ha han på barselavdelingen mens jeg lå i etasjen under. Jeg ville opp og ut av sengen fortest mulig, men jeg var svak og hadde ikke noe overskudd til å være mamma. Jeg var svært trist og følte at jeg ikke ble frisk fort nok. Etterhvert som jeg begynte å bli klar i hodet, så ble det bare værre ettersom jeg synes det var ille å ikke ha en kropp som fungerte.

 

Etterhvert kunne jeg bli satt på antibiotika og blodtrykksmedisiner i tablettform istedenfor intravenøst, og jeg ble sendt på barselavdelingen. Jeg klarte såvidt å stå oppreist og gå med støtte, men var så svimmel og hadde synsforstyrrelser, så jeg lå i senga og måtte bli fulgt på do og i dusjen (gud så deilig å dusje etter en uke med bare klutvask). Men etter et døgn følte jeg meg trygg nok til å gå selv, hvis jeg kunne støtte meg litt til veggen. Nå som jeg hadde gutten inne hos meg, begynte morsfølelsen endelig å komme sigende. Nå ville jeg ikke ha han inne på et annet rom, det ble bare feil. Jeg ble på barsel i 6 døgn og formen ble fort bedre etterhvert som jeg beveget meg litt, men allikevel måtte hvile mye.

 

Nå er vi hjemme og ting går bra! Jeg er veldig glad for at det gikk så bra som det gikk, men er fremdeles veldig skremt over hvor ille det fort kunne gått. Vil oppfordre alle som har mye vann i kroppen og stigende blodtykk til å kreve god oppfølging. Dette ble ikke gjort med meg i Oslo, men ble først tatt tak i da jeg flyttet og byttet jordmor. Jeg vet ikke om jeg tørr å bli gravid igjen, men vi får se...

 

Gutten har fått navnet Odin:) Dagene går med til amming og bleieskift. Han er veldig rolig og snill, masse kos:) Lykke til til alle dere som fremdeles venter. (Og dette skjer nok ikke dere hehe)

[Gjest]

Uff, for en forferdelig opplevelse!

 

Men gratulerer så mye med gutten din. Godt å høre at alt er bra med dere i dag!

 

Klem

[roannima]

Oi. . . Dramatisk start for baby'n og for deg som mor. Bra det gikk godt med dere da:-) håper dere koser dere masse masse nå som ting har roet seg:-) gratulerer med gutten,som forøvrig fikk ett nydelig navn:-)

[Sunniva78 har to små]

Hjelpes...

Godt at dette ikke skjer ofte ja...

Fint at formen din er fin nå, kos dere med lille Odin:-)

(Odin var forresten lenge på topplisten her også, hehe)

[kokosyklus]

Oi oi oi, litt av en opplevelse!

Godt at dere har det bra nå, så håper jeg du får god oppfølging med samtaler osv fremover.

 

Kos dere med lille Odin:)

[lotta72 har fått Anders]

Svangerskapsforgiftning er ikke å spøke med.

Ble veldig rørt av historien din.

Kos deg med gutten:)

 

[Adriansmor med tulla]

å har du fått gullæ=) bra d gikk bra tilslutt...hørtes ikke noe arti ut det der nei.. Var han stor da? gratulerer og lykke til videre=))

[Heiaar har blitt 2-barnsmor]

Hei Bdancer. Dette var litt av en avslutning, gitt!! Godt du fikk den oppfølgingen du trengte til slutt og at dere nå har det bra. Skjønner godt at en sånn opplevelse sitter i. Håper du og Odin (og pappa) får en fin tid sammen framover og masse gratulerer! :-)

[1 Gulljente + gull i magen <3]

å gratulerer med gutten..hørtes dramatisk ut men bra det går bedre nå...syntes det hadde vært stille fra deg en periode her nå ja..da var det derfor..hehe lykke til videre

[Bdancer]

takk for alle gratulasjoner!

Han var 49 cm lang og 3420g.. så stor nok:)

[twoboys & a girl]

Dramatisk fødsel: Stakkars.

Men gratulere så mye som mamma:o) Kos dere

[Frøya79 - dobbel glede :-)]

Uff, dette var dramatisk! Så utrolig bra at du er kommet deg på beina igjen, og at dere begge har det bra! Lykke til videre, og gratulerer med lille Odin :-)

[MajjaHarToVakre♥♥]

Dæven! Dette hørtes ut som en ordentlig tøff avslutning på svangerskapet, og en tøff start her i verden!

Godt å høre at alt er bra med dere nå. Gratulerer så mye med Odin, håper dere virkelig kan kose dere i tiden fremover nå!!

[Queen_of_the_road*2_gull]

Huffa meg da.. Måtte vært grusomt.

 

Men så bra at det gikk bra til slutt.

Gratulerer så mye med gutten, kos dere sammen, og lykke til videre.

[pandabjørn]

gratulerer med odin.....godt at alt gikk bra til slutt