Gjest Skrevet 26. november 2007 #1 Skrevet 26. november 2007 Da jeg fortalte at jeg ønsker å amme i 6-8 mnd fikk mamma hakeslep. Det var jo alt for lenge - og jeg kom til å sulten ungen ihjel. Jeg har ikke tenkt til å fullamme hele veien, men hun mente at det var ingen grunn til å amme lenger enn 3-4 mnd. Jordmor sa også at mange i den generasjonen har det synet på amming. Flere som har fått slike kommentarer?
Gjest Skrevet 26. november 2007 #2 Skrevet 26. november 2007 Hun er for lengst mulig amming... ) Altså ikke til 2-3 år, men innenfor rimelighetens grenser
Bdancer Skrevet 26. november 2007 #3 Skrevet 26. november 2007 ikke amme lenger enn 3-4 måneder? de fleste barn har jo ikke begynt å spise fast føde når de er så små da? hva skal de få da? de fleste ammer til barnet er rundt 10-12 måneder. Ernæringsmessing anbefales tom 2 år (som tillegg til vanlig mat da sef) det synes jeg er for lenge. Men 3 måneder er alt for lite!
Gjest Skrevet 26. november 2007 #4 Skrevet 26. november 2007 Iflg mamma så begynte hun med grøt på meg og mine 2 søsken da vi var 3-4 mnd. Hun hadde riktignok ikke mye melk, men argumenterte også med at hun var for utålmodig til å amme lenger.
lotta72 har fått Anders Skrevet 26. november 2007 #5 Skrevet 26. november 2007 Før var det vanlig at barn begynte med litt velling ved 3 mnd alder. I følge min mor iallefall. Sist gang fullammet jeg til 7 mnd alder( da måtte jeg gi grøt om kvelden slik at hun sov lengre så utvidet jeg med brød og middag), og videre ammet jeg til 11 mnd. Mamma skrøt veldig av det. Vet at hun ammet søsteren min til hun var ca 1 år. Uvanlig den gang, og tante synes det rett og slett var ekkelt. Satser på å amme ca 1 år denne gangen også.
melkekua™ Skrevet 26. november 2007 #6 Skrevet 26. november 2007 Sånne ting blander mamma min seg ikke inn i ) og moren min er født i 1945.
anne* Skrevet 26. november 2007 #7 Skrevet 26. november 2007 Mamma fullammet min søster, men med meg gikk det ikke så bra. (jeg er yngst) Så jeg fikk tilskudd og blei nok satt på grøt/mat ganske tidlig. Det fine med det er at hun veit at det ikke nødvendigvis går av seg selv med amminga siden hun har prøvd begge deler. Mener å huske en kommentar om at "hvis du klarer et helt år er jo det veldig fint" - hun er født i -46.
Gjest Lenchen med jente i magen Skrevet 26. november 2007 #8 Skrevet 26. november 2007 Jeg fullammet i 5 mnd, og deretter ammet jeg som tørstedrikk og kos frem til snuppa var nesten 1 1/2 år. Det siste halve året kun om kvelden og morgenen. Jeg syns det å amme er noe av det fineste jeg har gjort. Barnet koser seg såååå masse! Fikk masse skryt fra jordmoren jeg går til nå om at det var kjempeflott å amme lenge.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2007 #9 Skrevet 26. november 2007 I vår familie har man liksom alltid vært for fullamming. Det er jo det beste du kan gi barnet ditt. Hvis man får til å amme osv. selvfølgelig! Svigerinnen min har såvidet beg. å gi minstejenta grøt, hun blir 10 mnd nå. Men hun har vært fornøyd og mett hele veien, så hvorfor kutte ut ammingen da? :-)
Anonym bruker Skrevet 26. november 2007 #10 Skrevet 26. november 2007 Mamma er for amming til barnet er maks 1,5år. (Selv ammet hun alle oss barna til vi var 1 år, det er nesten 20 år mellom mitt minste og mitt eldste søsken) Hun sier ikke stort om hva hun mener andre bør gjøre, men jeg tror hun er en av de som mener man skal lide seg gjennom ammingen, om det er det som skal til for å amme lengst mulig. (Brystbetennelser, sopp, ryggplager etc.)
svorsk82:D Skrevet 26. november 2007 #11 Skrevet 26. november 2007 mamma ammet meg til jeg var 6mnd. det var fordi hun ikke hadde krav på lengre permisjon den gangen. men hun gav meg grøt fra jeg var 4 mnd i tillegg. kunne hun valgt i dag hadde hun ammet meg til jeg var året. jeg kommer til å amme til babyen er ett år. jeg synes det er litt komisk med unger som har et orforåd, tenner ,og kan gå , som drar opp genseren til mor og suger seg fast. da er det på tide å slutte. hahaha.. æsj, så et tvprogram om amming for en stund tilbake. der var det noen mødre som ammet ungene sine til de var 4 og 8 år!!! ble nesten litt kvalm da assa.. ungen på 8år var nesten like høy som mora!!
Line_78 Skrevet 26. november 2007 #12 Skrevet 26. november 2007 Mamma mistet melka etter tre måneder både med meg og lillebroren min (gikk fra å ha rikelig med melk til at brystene var helt tomme over natta begge ganger). Med lillebroren min prøvde hun virkelig hardt å få til amminga, siden hun da visste hvor mye mer styr det var med flaske. Men ingenting nytta. Så da jeg fikk førstemann fikk jeg streng beskjed om å ta godt vare på meg selv, spise og drikke godt og slappe av det jeg kunne, og hun var opptatt av at amminga skulle gå bra :-) Så hun støttet meg veldig i amminga, og var kjempeglad for at det gikk så greit med amminga som det gjorde for oss (fullammet i 6 måneder, og ammet fram til sønnen vår var ca 17 måneder, og jeg var godt på vei med nestemann :-) ) Ikke hørt et negativt ord om amming fra henne (eller svigermor for den del), samtidig som jeg vet at hun naturligvis hadde støttet meg fullt ut dersom det hadde blitt aktuelt med morsmelkerstatning i stedet. Men husker også at jeg fikk streng beskjed fra litt eldre kollegaer om at jeg ikke måtte finne på å fullamme lenger enn max fire måneder, måtte jo helst begynne med grøt så fort som mulig slik at vi fikk sove om natta.
Gjest Skrevet 26. november 2007 #13 Skrevet 26. november 2007 Tror mamma vil at jeg skal amme lengst mulig, ikke til barnet er 2-3 år da,men ca 1 år, når han begynner å bli 6-7 mnd så tenkte jeg å begynne med grøt og litt annen mat. Dette avhenger om hvor mye mat han trenger,kan jo hende at han trenger mer enn bare melk tidligere,men målet er fullamming til han er 6 mnd ivertfall.
Erisa* Skrevet 26. november 2007 #14 Skrevet 26. november 2007 Oj, det var en ganske vill kommentar fra din uvitende mor, vil jeg si!! Mamma har ammet alle sine fire barn i 10-12 mnd, begynt med litt vanlig mat mellom 4-6 mnd i tillegg til puppen. Det er noe slikt jeg ser for meg selv også. Får nesten se det an, men jeg vil i alle fall amme i 7-8 mnd hvis det går! Det er bare tull at ungen sulter i hjel, i alle fall.. Regner med du vet nok om amming, eller i alle fall kan få tak i kunnskap om det på andre måter, så du ikke tar det for god fisk det mora di sier.. Lykke til!
ohayoo Skrevet 26. november 2007 #15 Skrevet 26. november 2007 Har ikke snakket med mamma om det, men hun ville aldri prøvd å styre meg i den ene eller andre retningen uansett. Hun er litt sånn "men det må du jo bestemme selv, jeg kan ikke ta den avgjørelsen for deg", innimellom litt frustrerende da jeg så klart skjønner at jeg må bestemme selv, men kunne satt pris på et råd på veien likevel. Har aldri hørt hvor lenge hun ammet oss heller, søstera mi ammet eldstemann ganske lenge tror jeg, men med litt grøt på kvelden fra han var ganske liten også. Med hun yngste var det litt mer styr og hun mistet melken mer eller mindre ved 4 måneder, og det er jo blitt "folk" av dem begge. Jeg begynner å jobbe igjen etter 7-8 måneder og ser derfor for meg at jeg har mer eller mindre sluttet å amme før det, kanskje en koseskvett på kvelden bare. Livet blir litt lettere for alle hvis vi har fått ungen til å spise en del fast føde når pappaen overtar permisjonen. Da slipper jeg å gå med dårlig samvittighet for at jeg ikke er hjemme og gir ungen mat også.
ohayoo Skrevet 26. november 2007 #16 Skrevet 26. november 2007 vi må forresten se an litt om vi faktisk har melk nok til at ungen får i seg den næringen han trenger også... Det er helt sikkert fint og sunt og amme, men vi leste jo historier om "ammehysteriet" i avisen i sommer der det var i alle fall ett tilfelle der mammaen var sikker på at hun ikke hadde nok melk, men helsesøster og alle rundt sa at hun måtte bare amme oftere - historien endte med innlegging på sykehuset med underernæring og måtte få intravenøs næring. så ja, jeg tror amming er bra, men hvis vi merker at vi strever med det eller mistenker at ungen ikke får nok mat, så tror jeg morsmelkerstatning er bedre enn at vi skal gå med dårlig samvittighet og masse engstelse (som sikkert igjen kan føre til at vi mister melken)
Erisa* Skrevet 26. november 2007 #17 Skrevet 26. november 2007 Ja, for all del, ohayoo! Det er jo viktig å kjenne på magefølelsen og høre på barnet sitt - det er ingen som kjenner det så godt som mor! Men normalt er det jo ikke slik..
-Petrine- Skrevet 26. november 2007 #18 Skrevet 26. november 2007 Amming er et vanskelig tema blandt annet fordi det ofte oppleves sårt når man ikke får det til. Selv slet jeg veldig med å få til ammingen sist gang, men jeg holdt ut og glad er jeg for det. De tre første månedene gikk med til å få til ammingen og jeg hadde mange brystbetennelser, sopp og tette melkeganger. Aldri hadde jeg trodd at amming skulle være så vanskelig! Lillejenta hadde allergi mot kumelk, så jeg ville helst klare ammingen uten å gi morsmelkerstatning uten kumelk. I alle fall endte vi opp med fullamming i åtte måneder. Da startet vi med litt grøt og brødmat. Ammingen avsluttet vi da snuppa var 20 måneder. Kunne godt ha tenkt meg å ammet til hun var 2 år, slik som who anbefaler, men det ble rett og slett litt for slitsom på slutten. Morsmelk er fantastisk det første året i barnehagen da barnet i veldig stor grad er utsatt for virusinfeksjoner. Morsmelk inneholder masse antistoffer som hjelper barnet gjennom perioder med sykdom.
-Petrine- Skrevet 26. november 2007 #19 Skrevet 26. november 2007 Og selv fikk jeg morsmelk til jeg var 1,5 år. Min mamma er veldig positiv til amming og jeg hadde ikke fått ammingen til uten hennes råd og hjelp!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå