Tenker dere fælt på hva dere vil??

[Anonym bruker]

Uff, har brukt så mye tid av permisjon på å gruble på om jeg vil bytte jobb eller ei, og hva jeg evt da skal drive med...

 

Synes det er så vanskelig ift usikkerhet med barnehageplass, tid til mann og barn i en hektisk hverdag...evt ny graviditet osv.

 

bare meg som grubler???

[LisaColli]

nånei du, du er nok ikke alene jeg grubler også mye på hva jeg skal gjøre etter utdanningen min er ferdig i juni, om jeg skal studere videre eller jobbe, evt hvilken jobb. og hvor passer barn nr 2 inn? hehe.. får bare ta tiden til hjelp tror jeg

[Loglady]

Du er ikke alene, nei. Jeg har til vanlig en hektisk jobb, men vurderer å legge om karriereløypa til noe mer familievennlig. Finne en annen rytme i det minste.

[Anonym bruker]

Hm.... Godt å høre at jeg ikke er alene. Et lite spm:

 

Hva tror dere er best, hvis det kanskje ikke blir så lenge til man prøver på nr 2- ny jobb eller den gamle?

 

På den ene siden kan man jo den gamle jobben, og de vet hva du kan, men ingen arbgiver liker to tett graviditeter, i alle fall ikke små arbeidsgivere (som jeg har) . Jobben er i tillegg j.... hektisk (mye overtid, og ukurant arbeidstid, ansvar og stress). men heller ikke populært å bli for fort gravid i ny jobb heller???

 

HI

[Anonym bruker]

Huff ja...er det noe jeg tenker på så er det det!!

Jeg kan ikke gå tilbake i min gamle jobb pga en kronisk sykdom jeg må leve med resten av livet. Så jeg blir sykemeldt i allefall 6 mnd etter permisjon for å gå til behandling... Så skal jeg sikkert finne meg en ny jobb. Men så svever jo tanken om en liten en til i hodet mitt da. Å jeg har ikke lyst til å at det skal gå så lang tid til å få neste mann.

 

Huff, vet hvordan du har det. Jeg har ikke lyst til å komme i en ny jobb å så bli gravid med en gang

[Anonym bruker]

Svarer anonym...da det kan sitte noen medarb.kamerater her.

Jeg er nyutdannet spl og fikk meg fast jobb, og jobbet nesten et år før jeg ble sykmld under graviditeten. Men under det siste året på skolen ble jeg skikkelig lei hele dritten. Synes det fortsatt er et spennende yrke og jeg gir alt på jobb, men når jeg begynte på utd så var jeg kjempeivrig og esket alt som heter ansvar og utfordringer. Jeg liker fortsatt utfordringer, men jeg kunne tenkt meg heller å jobbet enten med noe helt annet eller ikke som spl innen helse!

Jeg bruker mye energi på hva jeg skal gjøre når permen er over for har absolutt ikke lyst til å begynne igjen og det plager meg. Jeg har dager hvor det kverner rundt i hodet hele tiden. Tror jeg har fått bare litt nok og kunne faktisk heller tenkt meg en butikkjobb for en periode bare for å få en helt annet utfordring(har jobbet i klesbutikk før)

Mange tar seg et friår, men jeg fikk liksom aldri gjort det i frykt for at je skulle drite i hele skolegangen da jeg fikk storebror rett etter videregående. (som jeg ALDRI har angret på selv om han ikke var påtenkt:)). Min mann og jeg var separert et år under utd min og da fikk jeg et nytt syn på verden rundt og det ble andre tings om jeg føler er viktigere, men man klarer jo ikke overleve på luft og kjærlighet!! Vi vil ha flere barn også, men når er jo også det store spm og man er avhengig av å ha litt kapital inn i mnd for lån har jo vi også som alle andre...mye jeg kunne tenkt meg å gjort, men det blir det dårlig med penger av....

Det var ikke lettå velge utd heller for skulle man ha høyskoleutd så er det ikke mange alternativer når man ikke ser muligheter og vil ha en kronisk safe verden å leve i. DET angrer jeg på. Vi kunne jo flyttet litt unna så jeg kunne begynt på en annen skole/utd selv om vi hadde et lite barn! men nei da så langt tenkte jeg ikke engang, eller jeg hadde ikke trengt å ta høyere utd, men tatt noe jeg faktisk hadde vist at jeg gledet meg til. Det mangler liksom noe og det er å kunne glede seg til å begynne å arbeide igjen...

[Anonym bruker]

Jeg var der, men handlinger fra sjefen min ovenfor kunder og ansatte gjorde at jeg har sagt opp nå i permisjonen, orka rett og slett ikke å styre med det lengre det ødla fullstendig permisjonstiden min. Med bekymringer og annet. Grua meg litt til å søke ny jobb, styr med barnehage også videre. Men nå er jeg ved et uhell blitt gravid og kommer til å være ca 5mnd på vei når permisjonen er over, og siden jeg desverre var sykemeldt fra 3 mnd sist. (mye problemer og lå på sykehuset lenge) regner jeg med at man blir sykemeldt med en gang permisjonen er over.

Så noen ny jobb er ikke vits å søke. Er jeg frisk nok får jeg prøve å jobbe som vikar litt så lenge det går.

[Anonym bruker]

Hmmmmmmmmmmm....tenker så mye at permisjonstida nesten blir ødelagt:-(

[Linchen]

Godt at jeg ikke er alene! Gruble gruble gruble... Har vært ganske betutta i dag pga dette, men det ordner seg alltids, prøver jeg å tenke

[Mia_I]

Grubler masse jeg også... er lei av jobben, men vet ikke helt hva annet jeg vil heller :-)

[Gjest]

Grubler nesten hele tiden. Jeg aner ikke hva jeg vil. Eller,jeg vil være hjemme med gullet,men får ikke penger av det så jeg må finne noe jeg har lyst å gjøre.. *sukk* Har ikke helt funnet hylla mi jeg..

[MiPE]

Her kjenner jeg meg igjen... Jeg hadde tenkt å bytte jobb så fokus var på ungen. Jeg hadde en jobb som ikke var særlig forenelig med barn. Så bestemte jeg meg for å takke nei til ny jobb fordi jeg ønsket et barn til, ble gravid og ble i gammel jobb. Det er jeg glad for nå, for jeg var sykemeldt store deler av svangerskapet og det hadde ikke vært gøy om det skjedde i ny jobb!! Så sluttet daglig leder, og de spurte meg om jeg ville bli det.. 3 uker etter at jeg hadde født!!! Så nå har jeg drømmejobben!!! Har hjemmekontor og alt og gleder meg til å begynne igjen 1 mai!

Til dere som vil ha mer tid til barn; hva med en 80 prosent stilling. Sikkert mange arbeidsgivere som synes det er ok!?!?!

[Yrha]

Samme her.... studier, gamlejobben (som jeg egentlig mistrives forferdelig i), eller hjemmeværende med lillegutt?? Og hvor skal pengene komme fra i så fall? Grublinga ødelegger permisjonen litt, men jeg har bestemt meg for å ikke tenke på det før etter jul ihvertfall!

[Anonym bruker]

hiver meg på her

[Anonym bruker]

Til anonym 09:05, var jo som å lese om meg selv, jeg er også nyutdannet, og har virkelig begynt å tenke på at jeg kunne tenkt meg noe annet! Stress, mas og jag. Arbeidshelger og dårlig bemanning, masse ansvar og ukurante arb. tider når man har familie!

 

 

Kunne nesten tenkt meg barnehage eller noe sånt. Nei off, jeg vet ikke. for et dritt dilemma, er jo kjempebra arb.miljø og har fast stilling, men huff og uff. Kjedelig. Men så godt at du HI tok dette opp! Godt å se det er flere av oss, har ikke turt å sagt dette til noen jeg da!

 

signerer med anonym jeg også, denne gangen

[Anonym bruker]

Har vært godt å se at jeg ikke er alene... Men aller best hadde det vært å komme på en j... glup idê/bestemme seg for hva jeg vil...

 

Lå våken nesten hele forrige natt og tenkte - og nå sitter jeg og kikker på NAV.

 

 

HI

(Synes det er greit å være anonym i denne debatten- man vet aldri hvem som kjenner en igjen.)

[Anonym bruker]

Tenker masse på dette jeg også. Permisjonstida gikk plutselig så fort.. skal egentlig begynne på jobb i slutten av januar men har fått grønt lys av arb.giver til å utsette det til begynnelsen/ midten av mars. Heldigvis går mannen også med på det så får han ta en måned eller to med permisjon uten lønn fra april for vi får nok ikke bhg-plass før fra august regner jeg med.

 

Hadde aldri trodd jeg skulle forandre meg sånn etter jeg fikk barn! Jeg har tatt en typisk "kontor-utdannelse" og har trodd at jeg skulle bli DEN karrierekvinnen.. nå sitter jeg her og vil helst ikke begynne i jobb igjen, har mest lyst å skifte felt faktisk og ta sykepleien eller noe, gjøre noe som er meningsfylt. Men er klar over at det ikke bare er en dans på roser i helsesektoren altså. Føles som jeg kaster bort livet ved å sitte på et kontor..