Jeg er sur! Utenfor tema,ang. familie

[Anonym bruker]

Søstera til typen og jeg har hatt en "krangel". Dvs,hun har funnet ut at hun ikke liker meg,og har laget sin egen versjon av hvordan menneske jeg er.. Dette innebærer bl.a at jeg tvinger typen til å gjøre alt av husarbeid,sliter han ut,bruker opp alle pengene hans på dyr sminke og når jeg er ferdig med å bruke hans penger,spør jeg mora mi om mere penger.. Dessuten at det å leve med meg har forandret hele livet hans.

Hallo,mannen skal bli pappa snart! Selvsagt har han masse å tenke på nå som livet skal forandre seg..

Og det skal sies at ingenting av det hun sier om meg stemmer.. Jeg gjør mesteparten av husarbeidet,lager matpakka til han hver dag på jobb,og når det gjelder økonomien så har vi bestemt oss for felles økonomi.. Da er det liksom helt glemt at i starten når vi var sammen, så levde han helt på meg!! Det er liksom borte som dugg for solen..

Jeg har aldri blitt så lei meg i hele mitt liv! Jeg har ingen problemer med å ta imot konstruktiv kritkk,men når ting overhodet ikke har rot i virkeligheten,blir jeg forbanna og lei meg.. Alle forsvarer henne med at hun sitter i rullestol og bladibla.. Hun kan da vel ha normal folkeskikk selvom hun sitter i rullestol for faen!!

Nå står jula for døren,og jeg har ikke snakket med henne siden dette skjedde for noen mnd siden.. Nå har hun satt krav om at hvis jeg vil ha gave fra henne til jul,må jeg møte henne.. HUN STILLER KRAV!!

Jeg klarer meg virkelig uten årets kupp fra Nille,om det er det om å gjøre.. Jeg mener at det ikke er jeg som skal krype til korset her!

Jeg synes selvsagt synd på sambo,som sitter mellom barken og veden.. Men uansett om ting blir sånn passe "på stell" igjen,vil jeg aldri kunne være i samme rom som henne og ikke vil jeg kunne være meg selv. Jeg vil alltid veie hvert ord jeg sier,og tenke på om ting kan bli tolket på noen annen måte.

Etter jul,er det like før vi får barn. Dette er noe som bekymrer meg langt mer enn jula. I.o.m hennes handicap,er hun vant til å få all oppmerksomhet fra familie uansett situasjon.. Nå blir det brått en liten en som får alt.. Lurer veldig på hvordan det blir,og hvordan det skal tolkes.. Og om hun i det hele tatt takler det.. Jeg har sagt til sambo at jeg ikke er så veldig interessert i å ha henne på besøk på sykehuset, da det er tid jeg trenger for å være meg selv og slappe av med folk jeg liker og som får meg avslappet..

Noen som har noen synspunkter,eventuelt noen som har opplevd noe lignende? Jeg tar imot råd eller tips og synspunkter..

[Queen_of_the_road*2_gull]

Huff da.. Ikke noe gøy med sånn..

Har selv en tante som hele livet har vært vant til at alle føyer henne, og at alle står på pinne for henne, og hun blir bare verre og verre for hvert år... Hun oppfører seg som en liten unge når hun ikke får viljen sin.. Hun hersjer med alle, og forventer at alle skal gjøre som hun sier.... Så vet hvordan det kan være med de som hele tiden har vært vant til å få viljen sin og all oppmerksomhet.. Og hver gang det er noe, så blir hun forsvart med at hun er jo plaget med nervene stakkars.. Og ja, det er synd i henne når hun er så plaget, men noe av oppførselen hennes er nok bare rent jævelskap.. Hun klarte til og med i fullt alvor å si en gang at "alle tenker bare på seg selv, er bare jeg som tenker på meg!!" Dette var etter at hun ikke hadde fått det helt som hun ville..

Et år ødela hun hele julefeiringen for resten av tantene mine og deres barn..

 

Men nå vet ikke jeg om søstera til typen din er sånn, men siden du sier at hun alltid har fått oppmerksomheten, så kan det jo tenkes at hun er sjalu på deg..

Og jeg syns ikke du skal føye henne bare fordi du skal få julegave av henne..

Men heller at dere kan ta en prat, for typen din sin skyld, fortell henne hvordan tingene er, og ta gjerne med typen din på den praten, og la han fortelle hvordan ting er også.

Er på et vis litt slemt å nekte henne å komme på besøk til dere på sykehuset, for hun er tross alt søsteren til typen din. Hun er nok glad i han, og han er nok glad i henne. dessuten så blir hun tante til den lille. Skjønner godt at du helst ikke vil ha henne dit om dere ikke tåler hverandre, men av og til må man bare bite i det sure eplet som det heter..

Og det kan være at du kommer til å angre på det senere om du nekter henne. Og ting vil helt sikkert ikke bli bedre av at du nekter henne å komme.

 

Uansett hvordan du gjør det, lykke til. Det er ikke gøy å komme på kant med familiemedlemmer/venner.

[Gjest]

Du står i din fulle rett til ikke å ha noe kontakt med henne, men du kan ikke nekte din mann... Dette er nok en dame som er vant til å få viljen sin kan det virke som. Jeg hadde nok valgt å ikke ha noe kontakt med henne, vis jeg hadde følt at jeg hadde blitt tråkket på etc. Det er klart at da kan man risikere å få resten av familien "mot" seg, men hvis det kommer være ryddig og klar på hva du reagerer på og at dette er ikke noe du ønsker. Hvis hun ønsker å¨møte sitt tantebarn får din mann ta seg av det. Jeg ville vært klar mot henne om det skulle kommet opp, men lagt inn en åpning for å "ta i mot henne" om hun vil endre adferd mot deg.

Jeg mener at mye av dette går på selvrespekt og integritet for din del... men det er meg :-)

[Anonym bruker]

Fiks forholdet! Ikke helt det samme kanskje, men min mor opplevde det noe av det samme. Kona til pappas bror begynte snakke masse tull til andre om mamma, og hvordan vi hadde det hjemme. Dette ødela forholdet mellom pappa og broren totalt til slutt. Er skikkelig surt når det blir sånn i en familie.

[Anonym bruker]

Jeg ser alle poengene deres veldig godt.. Og setter pris på at dere tok dere tid til å svare.. Jeg vil svært gjerne fikse opp i dette,men føler det blir en litt for stor kamel å svelge for min del.. Hun har ødelagt såpass mye,og jeg føler at slik oppførsel kanskje ikke bør "belønnes",om dere skjønner.. Jeg er ikke ute etter å ødelegge noe forhold her,men det er ikke jeg som har bæsja i skuffen. Det er ikke jeg som har vært ute å slengt med leppa og tolket virkeligheten.

Dette er jo veldig vanskelig for sambo,han blir satt mellom barken og veden. Føler han må forsvare meg ovenfor henne,og henne ovenfor meg. Jeg blei virkelig så såra når alt dette sto på som verst,at jeg var klar for å pakke sakene mine å dra min vei,så jeg ikke skulle være den som sto i veien for henne og samboeren min.

Hun er virkelig desperat etter oppmerksomhet,og hun får det. Alltid. Hun blir barnets tante,men i mine øyne er det bare snakk om blod.. Å være tante,handler mer om handlinger og ord og ikke minst følelser enn om blod...

Huff,dette er utrolig frustrerende!

Hilsen HI

[Nyttårs barn]

Hva sier samboeren din til alt dette? Det er jo hans familie det er snakk om. Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å ordne opp for hans skyld. ta en prat med henne og hør hva dere kan gjøre for å skvære opp. Men hun har ikke noe med hvordan dere fordeler arbeidsoppgaver hjemme, og egentlig bør hun jo være glad på brorens vegne, at han skal stifte familie og alt det der. Så dette er ikke så lett.. Men lykke til uansett.